PRESENTING: JON T from the SOAPBOX

Ja, ja, så skal altså også jeg bli “blogger”. Smaker på ordet som jeg har forbundet endel ved Voe, og kona til en viss venstreback med et litt skrudd forhold til damerumper (rumpa til Beyonce er topp i min bok, som Stig T ville sagt det). Blogging er nok kommet for å bli en stund….om Martin Luther hadde vært blant oss idag, hadde han nok ikke spikret opp disse “tesene” sine på kirkedøra i Wittenberg, han hadde nok blogget frenetisk. Til den Nye generasjonen får jeg tillegge at Luther ikke spilte midtbane på Borussia D.

Vel, jeg gleder meg til å få kunne spre noen små smakebiter av det som bobler oppe i øverste etasje hos meg. Først og fremst noen sleivspark og lissepasninger om fotball slik jeg ser den…gjerne med litt afrikansk og anarkistisk touch.

Fotball er jo det viktigste som fins, som en salig manager i Lpool sa…og der er jeg enig. Fra jeg første gang så en fotball, for ikke å si lekte med den, har jeg vært fortapt til den. Om hjernen min er som en kommode, er de øverste skuffene fylt med fotball.

Leken med kula ble snart til alvor…spilte meg fra Traumas uskyldige guttelag til en plass i gardern hos Skeid på Nordre Åsen ved siden av mange legendariske spillere…Toro, Vinje, S G Rein, Nygård`n, Dyrstad, det var mange som forandret mitt forhold til fotball og tunneller til det mere alvorlige, Bjarne Rønning likeså. Bjarnes ord: ”Fotball æ`kke noen søndagsskole” sitter ennå. Drøyt 100 A-kamper for Skeid ble det, samt et kallenavn jeg har levd med siden: SÅPA. Noen sa jeg kunne drible 10 mann i en telefonkiosk, og da prøvde en jo på det…fotball er jo lek også. Heldigvis.

Fotball har sørget for å sende meg fra kant til kant, verden rundt. Da ser man jo hva fotball er. Det viser seg jo at det er nokså mye det samme uansett hvor du havner…kort og godt en universell gave til oss mennesker. – og takk for det, som TKFN sier.

En gutt i Dakar drømmer det samme som èn på Sunndalsøra. Og begge kan finne skatten.

Jeg utdannet meg til arkitekt, og tegner med den største glede, ofte ting som det tar laaang tid å se ferdig i full prakt. Men øyet har også fotball i fokus, og de siste 12-15 åra har jeg drevet det som så mytefullt kalles ”speiding”…dvs at jeg alltid er beredt på å se og finne en framtidig fotballartist. Det er spennende å måtte tolke og se noe som ikke er ferdig, som venter på at ferdigheter og personlighet skal smeltes til en topp fotballspiller.

Når en ser ting litt ovenfra, i perspektiv, og ser hva det kan betyr at noen klarer dette spranget, fra uskyldig guttespiller til fullblods toppspiller, er det litt ”larger than life”. Det kan ha betydning i familien….storfamilien…folkene i gata, i kvartèret, i byen…ja, hele landet. Det har ikke med penger og profitt å gjøre. Da Pape Pate Diouf debuterte med 2 mål i TL på Briskeby…eller Mame Biram sto i United-drakt (verdens fineste drakt, forresten, siden 1967 har George Best tatovert det inntrykket i hjernen min, svart/hvitt TV eller ei)…eller da omsider hele Norge oppdaget hva Makhtar Thioune kan få til…også da Ohi fra Holmlia ble tidenes yngste målscorer i Tippeligaen…da fikk jeg gåsehud. Rett og slett.

Ivar Hoff har sagt det som det er: ”Har du en fotball, så har du alt!”