SOPRANOS-METODEN. Spillet om fotballen.

Folket hadde begynt å venne seg til den nye narkotikaen…som fikk litt mere mening inn i hverdagen. Uka gikk litt lettere med disse dosene av “Fotball”, som stoffet kalles. Tilgangen på stoff var god…markedet flommet nesten over av Fotball.

Før var det vanskelig å få tak i, bare noen sporadiske leveranser kom igjennom da Arne Ball og Marienlyst-gjengen, hadde full kontroll over markedet. Folk satt og ventet på små glimt i små forundringsposer som “Sportsrevyen” og den litt grommere “Tippekampen”. Endel var fornøyd, men det var også mange som fikk abstinenser…noen reiste helt til England for å få tilfredsstilt behovet.

Tidene forandret seg, flere gjenger dukket opp. En ny gjeng etablerte seg i Bergen, de såkalte 2`erne. 2`erne hadde et lidenskapelig forhold til hjemmelaget stoff…norsk fotball, som den kaltes. Og i Oslo slo også Canal-gutta seg opp. De spesialiserte seg på leveranser fra England. Premier-støv ble en hit. Fra Sverige kom det en annen gjeng, rutinerte,verdensvante karer, 3`er gjengen, som senere syntes navnet ble litt kjedelig, og dannet ViaKul, og hyra inn en lokal norsk kapo med kosmisk selvtillit, JanÅge. De satset på mere europeisk stoff…fikk levert saker fra hele kontinentet.

Norge er jo et lite land, og det er kanskje ikke plass til så mange gjenger som skal leve av dette stoffet. Gjengene fikk gjøre opp seg imellom om hvem som skulle levere stoff rundt om i landet. Arne Ball og Marienlyst-gjengen ramla helt av lasset, de fikk for lite lommepenger av sine foresatte til å kunne skaffe seg hele partier av fotball. Det var lett å se at Arne Ball fikk abstinenser, han gikk raskt inn i en slags dement transe..med mye mimring. Marienlyst-gjengen henfalt til andre, lettere stoffer, som Skiskyting og Rally.

2`erne fikk fatt på store mengder av stoff…Tippeliga og Landslag…og ble nesten hysterisk entusiastiske. De brukte endel tid på å lære stoffet å kjenne, og pøste ut stoff på markedet. Davyen, som storkoste seg som dealer, hadde fine dager..og gjengen rekrutterte stadig flere flinke selgere.

Canal-gutta hadde gode dager med Premier-støvet sitt. Og JanÅge og Francisco smilte selvsikkert opptil flere ganger i uka…stoffet deres var populært.

At Lille Norge kunne tåle så mye stoff var jo egentlig en overraskelse. Det var en av de aller smarteste karer Vestlandet noen gang har fostret, VossaRune, som pønsket ut ideen. “-Sett opp prisen, og kjør femdoble doser”, var konseptet hans.
Ingen trodde det kunne være mulig, særlig ikke de som hadde fått løyve til å eie FotballMonopolet, den såkalte NØFF-gjengen fra Ullevaal. Men, VossaRune, lur som han var, klarte å skape det gamle, litt kjedelige stoffet om til et nytt superstoff, som i tillegg kostet mangegangern av det det gjorde før. VossaRune ga seg med det, mens han var på topp, han fikk jo en andel ingen kunne tru at nokon kunne få…NØFF-gjengen skjønte jo ikke konseptet hans før etterpå…da det var for seint.

Vel, dagene og årene gikk, folk kjøpte mer stoff, og klarte seg ikke uten. Etterhvert kan de få tak i stoff overalt…tilogmed i sin egen lomme, bare de betalte for det.

Canal-gutta gikk på en skikkelig smell, da plutselig Kartellet i England bestemte seg for å bruke 2`erne som langere i Norge, enda Canal-gutta hadde gjort en super jobb, på alle vis.

2`erne la mye i arbeidet med stoffet sitt, ble utrolig flinke til å foredle råstoffet de hadde fått tildelt fra NØFF-gjengen. Alle virket fornøyd, både folk, 2`erne og NØFF.

Mens 2`erne koste seg over all suksessen, de fikk stadig mere stoff å gi folk i by og land, satt Canal-gutta og slikket sine sår…oppsatt på å komme tilbake i manesjen. De hadde jo mye lommepenger fra Telenor-gjengen til Baksnaus i sekken. De ringte Yngve Sopranos i NØFF-gjengen, med skjult nummer, og spurte om de kunne komme med et “offer not to be refused”….? -Jau, Yngve Sopranos og høyrehånda hans Niels Høyne var ikke vonde å be. De trommet sammen til hemmelig møte på Bare Bing. Det ble endel småkrangling og knuffing…noen fra NØFF-gjengen dro avgårde i full fyr…men SopranosYngve og Niels Høyne banket saken igjennom, og ga Canal-gutta kontroll over alt det hjemmelagede Norske stoffet, på strak arm.

2`erne visste ingenting om at nesten alt stoffet deres var blitt konfiskert i en hemmelig operasjon. Gjett om de ble overrasket! De var nesten like sjokkert som Supersnoken Arne Toholt ble, da han ble tatt ut av businessen på 80-tallet.

Canal-gutta dro på byen og feiret kuppet…Davyen hos 2`erne ble nesten svimmel av alle intrigene. 2`er sjef Garden-Vegard mistet nesten all tro på menneskeheten. Arne Ball minnet litt om balkonggutta hos Muppet-Sjåv, der han kunne bivåne “høk over høk”-spillet om Norges nye narkotika.

Soprano-metoden har vist seg som et lukrativt konsept. Nå også i Norge.

Norgesglasset. Om Ujah, J A Riise, Bratseth, Mourinho…

Norgesglasset er en gammel klassisk norsk innretning. Med det kan man lagre og konservere råvarer og godbiter. Her oppe blant fjell og fjorder (jfr “Hurtigruta”) er vi jo skrudd sammen til litt forsiktige, nøysomme og fornuftige skapninger . Norgesglass er gode å ha, ja…
Da jeg sist søndag så Anthony Ujah for andre gang denne vårsesongen smelle inn fire goaler i en kamp, ble jeg en anelse imponert. Merkelig var det da å se Henning Berg kommentere hendelsen etter kampen: “-eh, ja…han har jo litt å gå på defensivt, da—!”. Hallo? En fotballbane har to retninger, fremover og bakover…joda. Men når en 20-åring banker inn 4 mål igjen, i tillegg til en god del andre, da er det vel andre ting man noterer i margen? Mulig Henning spiller bremsekloss for å beholde Ujah litt lengre, men det får være grenser.
Denne norske fornuftige forsiktigheten kan muligens være til fordel avogtil, men den kan også fungere som et håndbrekk på ferden framover.
NFF kjører jo sin snusfornuftige linje med effektiv organisering og gjennomanalysert motstanderfrykt. Spillerne ned på de yngste landslagene synes som om de velges ut etter hvor gode de er til å stoppe motstanderen. Fysikk er et must. Pasning på markert medspiller: Fy, fy! Spillere advares mot å ha eventyr i hodet…”-best å holde seg i Norge til man er voksen…”
Hadde John Arne Riise spurt dem om råd hadde han nok vært TV-reparatør på Sunnmøre i dag (noen ville jo også ha foretrukket det!). Det skal selvfølgelig trenes en masse for å nå til toppen. Likevel er det en egenskap som også behøves, og som ikke vokser på trærne her hjemme. GALSKAP. Det trengs en galskap for å ofre alt, og for å se seg selv på øverste hylle. Den er vanskelig å finne, eller holde på, med denne fornuftige og forsiktige Norgesglass-metoden vi blir fostret opp med.
Rune Bratseth gikk, mot all fornuft, nærmest direkte fra lokalfotball i Trondheim (Astor?) til Rehagels Werder Bremen. Heldigvis tenkte han, og folkene rundt han, ikke alt for mye før han dro. Per Ciljan Skjelbred har brukt fornuften, og tripper fortsatt uforløst rundt på RBKs midtbane…
Mourinho er vel også et levende eksempel på en mann som har kastet både hjelm og redningsvest i sitt liv. Lenge leve Galskap og Fantasi….!

PRESENTING: JON T from the SOAPBOX

Ja, ja, så skal altså også jeg bli “blogger”. Smaker på ordet som jeg har forbundet endel ved Voe, og kona til en viss venstreback med et litt skrudd forhold til damerumper (rumpa til Beyonce er topp i min bok, som Stig T ville sagt det). Blogging er nok kommet for å bli en stund….om Martin Luther hadde vært blant oss idag, hadde han nok ikke spikret opp disse “tesene” sine på kirkedøra i Wittenberg, han hadde nok blogget frenetisk. Til den Nye generasjonen får jeg tillegge at Luther ikke spilte midtbane på Borussia D.

Vel, jeg gleder meg til å få kunne spre noen små smakebiter av det som bobler oppe i øverste etasje hos meg. Først og fremst noen sleivspark og lissepasninger om fotball slik jeg ser den…gjerne med litt afrikansk og anarkistisk touch.

Fotball er jo det viktigste som fins, som en salig manager i Lpool sa…og der er jeg enig. Fra jeg første gang så en fotball, for ikke å si lekte med den, har jeg vært fortapt til den. Om hjernen min er som en kommode, er de øverste skuffene fylt med fotball.

Leken med kula ble snart til alvor…spilte meg fra Traumas uskyldige guttelag til en plass i gardern hos Skeid på Nordre Åsen ved siden av mange legendariske spillere…Toro, Vinje, S G Rein, Nygård`n, Dyrstad, det var mange som forandret mitt forhold til fotball og tunneller til det mere alvorlige, Bjarne Rønning likeså. Bjarnes ord: ”Fotball æ`kke noen søndagsskole” sitter ennå. Drøyt 100 A-kamper for Skeid ble det, samt et kallenavn jeg har levd med siden: SÅPA. Noen sa jeg kunne drible 10 mann i en telefonkiosk, og da prøvde en jo på det…fotball er jo lek også. Heldigvis.

Fotball har sørget for å sende meg fra kant til kant, verden rundt. Da ser man jo hva fotball er. Det viser seg jo at det er nokså mye det samme uansett hvor du havner…kort og godt en universell gave til oss mennesker. – og takk for det, som TKFN sier.

En gutt i Dakar drømmer det samme som èn på Sunndalsøra. Og begge kan finne skatten.

Jeg utdannet meg til arkitekt, og tegner med den største glede, ofte ting som det tar laaang tid å se ferdig i full prakt. Men øyet har også fotball i fokus, og de siste 12-15 åra har jeg drevet det som så mytefullt kalles ”speiding”…dvs at jeg alltid er beredt på å se og finne en framtidig fotballartist. Det er spennende å måtte tolke og se noe som ikke er ferdig, som venter på at ferdigheter og personlighet skal smeltes til en topp fotballspiller.

Når en ser ting litt ovenfra, i perspektiv, og ser hva det kan betyr at noen klarer dette spranget, fra uskyldig guttespiller til fullblods toppspiller, er det litt ”larger than life”. Det kan ha betydning i familien….storfamilien…folkene i gata, i kvartèret, i byen…ja, hele landet. Det har ikke med penger og profitt å gjøre. Da Pape Pate Diouf debuterte med 2 mål i TL på Briskeby…eller Mame Biram sto i United-drakt (verdens fineste drakt, forresten, siden 1967 har George Best tatovert det inntrykket i hjernen min, svart/hvitt TV eller ei)…eller da omsider hele Norge oppdaget hva Makhtar Thioune kan få til…også da Ohi fra Holmlia ble tidenes yngste målscorer i Tippeligaen…da fikk jeg gåsehud. Rett og slett.

Ivar Hoff har sagt det som det er: ”Har du en fotball, så har du alt!”