Uttak er alltid vanskelig, spesielt om den eller de siste plassene. Hvor det er flere gode kandidater, og ikke minst der kandidatene selv mener de er gode nok – i stedet for en av de uttatte.

Team CERVELO har hatt en fin start på året så langt. Godt over forventning, en fin blanding ryttere har utfylt hverandre godt. Til beste for laget, og seiersstatistikken.

Tour de France er syklingens desidert viktigste begivenhet. Den internasjonale medieinteressen overgår alt annet i bransjen. Prestisjen knyttet til suksess, og konsekvensene av gode resultater, ikke minst økonomisk, er positive. Alle idrettsutøvere vil gjerne delta i årets viktigste konkurranse. Slåss mot de beste, vise at uttallige treningstimer har båret frukter. Og, siden de er yrkesutøvere, fylle på bankkontiene.

I Tour de France er det alt overskyggende momentet å vinne sammenlagt. CERVELO-laget har regjerende TdF-mester i Carlos Sastre. Selv trodde jeg Alberto Contador skulle være den selvskrevne favoritt. I mine øye er han fremdeles det, men det har vært små svakhetstegn i oppkjøringen. Gikk tom i Paris-Nice, og kjørte et middels Dauphine Libere. Men sannsynligvis holdt han litt igjen – for å lette på favoritt-trykket, og spare litt krefter til den siste oppkjøringen. Det er mange om beinet, åpent som bare det. Sastre viste styrke da han vant to klatreetapper i Giro’en. Han er en klar pallkandidat. Og siden det primært gjelder å sykle fortest fra Monaco til Paris, må CERVELO selvfølgelig bygge laget rundt vinnerkandidaten. Noe annet hadde vært totalt bortebom. Det er prestisje i å vinne etapper og den grønne trøya, men det teller lite i forhold til kampen om den gule trøya. I landbruket, kalles noe «attåtnæring» – det er nettopp det de andre konkurranse innlagt i TdF er. I Credit Agricole fantes det ikke sammenlagtkandidater, selv om Christophe Moreau hadde et visst potensiale. Da er det naturlig for et lag å gå for tilleggskonkurransene. Og Thor var den selvsagte kandidaten til å bringe heder og ære til de grønne.

Sastre har rutinerte ryttere rundt seg. Cuesta er rittets eldste deltager, forsvarte sin plass etter god kjøring i Sveits Rundt. Gustov har likeledes solid. Som Gomez Marchante. Jeg er overrasket over at Xavier Florencio ikke er med. Serge Pauwels imponerte i Giro’en med sterk klatring., men var ikke aktuell – han skal lade opp batteriene på nytt mot Spania Rundt, som Phillip Deignan. Begge er to Sastre hadde hatt god bruk for. Her kommer svakheten til CERVELO fram, de må også ha noen ryttere som prioriterer Giro og Vuelta. Stallen er i tynneste laget til å sende det absolutt beste laget til Monaco. Det kan bli Sastres bane.

Thor har med seg Haussler, Lancaster og Roulston, med kjempesterke Klier som motoren i laget.

Spennende å se om Haussler fungerer bedre i forhold til Thor i TdF enn i Sveits? Det må han for at Thor skal lykkes.

At Simon Gerrans ikke kom med forundrer meg. Vant etappe i TdF i fjor, i Giro’en i år. Gabba har lov til å være skuffet, han har gjort mange gode ritt, ikke minst på brosteinen i vår. Nå er det helt andre ting det dreier seg om i TdF. Både Gerrans og Florencio, og Roger Hammond sto før i køen for plass på laget.

Gabriel får knytte neven, fortsette sin gode trend, trene på å klatre bedre, og kjøre et flott Spania Rundt.

Etter fjorårsesongen så Kurt Asle Arvesen ut til å bli et selvsagt valg på Team Saxobanks Tour de France-lag i år. Han var en sterkt medvirkende årsak til at Carlos Sastre ble den endelige triumfatoren. Sterkt kjørende, sammen med de andre arbeidshestene, Fabian Cancellara, Jens Voigt, Stuart O`Grady, Volodymir Gustov (borte fra laget i år), og Nicki Sørensen. Det hele ble kronet med etappeseieren i Foix, der han slo bruddkameratene Martin Elmiger og regjerende verdensmester Alessandro Ballan i en feiende spurt.

Men, i idrett skjer ting raskt. Selv om det er få måneder fra en sesong slutter til den neste starter opp, endres prestasjonsnivået. Kurt Asle sved av mye krutt i fjor, både mentalt og fysisk. Det som er brutt ned skal bygges opp igjen. Noe som tar tid. For Kurt Asle har det tatt tid å komme i gang i år. En forsesong langt under det han har levert i de årene han har kjørt for laget til Bjarne-gutten.

Sesongen er lang, og det er få som kjører på topp fra februar til juli. De beste har sitt rittprogram spikret, og bruker, i perioder, flere ritt som ren trening. Konkurrerer dermed uten å tappe unødige ressurser. Og, for å kunne holde treningen på et høyt nivå parallelt med regelmessige konkurranser, som ren kvalitetstrening.

Jeg vet at Kurt Asle nyter stor tillit hos Bjarne Riis. Når han er i form, er han en kjempesterk motor i laget, han tåler mye smerte og juling, han har evnen til å få det beste ut av de andre på laget. I fjor var han «road» kaptein på laget med bare verdensstjerner. Han organiserte laget etter de føringer han fikk fra bilen til sportsdirektøren.

I år står Kurt uten resultater, unntatt 16.plassen fra Paris-Roubaix, dog mange minutter bak Tom Boonen. At resultatene har uteblitt er ikke avgjørende, hvis Kurt har fremvist stor kjørestyrke og gjort jobben for kapteinen. Men, jeg syns det har manglet på den vanlige kjørestyrken. Og, da kommer rakst utfordringen ved å kjøre på et av verdens aller beste lag. Vises det svakhet, står alltid en annen rytter av ypperste merke klar til å overta plassen. Som det er i andre lagsammenhenger, som i Barcelona, Manchester United m.fl. Dagsformen er avgjørende……….

Det viktig for rytterne å kjøre TdF, intet annet ritt gir slike muligheter til økning av størrelsen på bankkontoen, og bedre omdømmet hos eventuelle fremtidige arbeidsgivere.

Team Saxobank består av 28 ryttere, 19 av disse får gleden av å se TdF sittende i godstolen. Hvordan vil Riis komponere sitt lag i år? Som i fjor, er det kun en ting som teller, det er pallen sammenlagt. Sastre er borte, det var en smertefull skilsmisse. Brødrene Schleck er kapteiner, den sterkeste etter min mening, er Andy, som fyller 24 år onsdag. Det har lenge ligget i kortene at den meget lovende klatreren Chris Anker Sørensen skal være superhjelper i fjellene, og endelig få sin TdF-debut.

Jens Voigt og Fabian Cancellara er helt sikre. Noe jeg tror Stuart O`Grady også er. Sistnevnte brakk kravebeinet i Milan – San Remo, men har begynt å rulle i form igjen. Da er det kun tre plasser igjen.

Nicki Sørensen er alltid solid, og har vist bedre takter, generelt, enn Kurt i år. Og, hadde jeg vært Bjarne Riis, hadde jeg tatt ut svensken Gustav Larsson. I år er lagtempo på programmet for første gang siden 2005. Falunpojken er en av verdens beste temporyttere, det var så vidt at han ikke fravristet Cancellara gullet i fjorårets olympiske leker i Beijing. Kjøresterk som få, god til å klatre, god til å slite. I fjor sluttet han som nr. 14 i Giro’en totalt. Det sier sitt. Og, han er i form. Det kan da ikke være noe fornuftig argument som tilsier at Larsson skal ha konkurransefri i juli. Så mange ekstra gode ryttere har selv ikke Team Saxobank.

Matti Breschel er dansk, ble bronsevinner i VM i fjor, har Edvald Boasson Hagens evne til å gå i de riktige bruddene, og vinner dermed mange sykkelritt. God til å spurte er han også. Ulempen er at han går relativt dårlig oppover. Men, han kan gjøre sin jobb i lettere terreng. Og, i Kurts disfavør taler at lagets hovedsponsor nå er en dansk bank, og ikke en internasjonal databedrift. Jo flere danske drenge på laget, desto bedre for sponsoren. Breschel er også i meget god form for tiden.

Glem heller ikke russeren Alexandr Kolobnev, med mye av de samme egenskapene som Breschel. Sølvvinner i VM for to år siden, og 4. mann i OL.

Kurt Asle må vise knallsterk kjørestyrke i Sveits Rundt for å bli tatt ut. Jeg er ikke veldig opptatt av plasseringene, men av styrken han viser. Plassen henger i en tynn tråd, men jeg vet Kurt er en ressurs for laget når han er i form. Han vil fylle hjelperytterrollen bedre enn Breschel, Nicki Sørensen og Kolobnev når formen er på plass. Da må det dokumenteres på runden i Sveits.

TV 2 Sport vil bringe deg dramaet direkte hver dag. Følg med, og kryss fingre og tær for gutten fra Eresfjorden. Lykke til Kurt Asle!!!!!

For en etappe igjen. Seieren fredag bekreftet det Edvald har vist så mange ganger, at han allerede er en av verdens beste til å avgjøre når mindre grupper kommer mot mål. Han har stor spurtkraft, men bruker den ikke, som jeg har sagt, fornuftig nok i massespurter for ikke å risikere farlige velt med skader som resultat.

Lørdagens etappe viste at Edvald har en stor sammenlagtrytter i magen. Jeg har lurt på om han klatrer godt nok, om han i det hele tatt vil opparbeide seg den egenskapen. Det kan både du og jeg ta med ro, i dag viste han at han kan bli en rytter også for sammenlagtlistene i de store Tourene. Kan lagkameratene Michael Rogers og Kim Kirchen kjøre inn til topp-10 plasseringer i Tour de France, kan Edvald også. Det er jeg nå helt sikker på. Hvilke Tourer det ligger an til de kommende årene? Det kommer til å bli TV-underholdning nummer én i norsk idrett. Vi skal jo også ha glede av Thor og Kurt noen år til. Edvald har, i tillegg, et potensial til å bli en av de store temporytterne i bransjen. Det er vel knapt en rytter som harmonerer et så høyt maksimalt oksygenopptak med evne til å produsere en meget høy watt på maksimal belastning. En slik kombinasjon gir et tempodyr, minst på nivå med Fabian Cancellara. Ryttere med ekstremt høyt maksimalt oksygenopptak er gjerne lette fjellgeiter. Som, mangler kraften. Nå har vi en nordmann som er i ferd med å bli en ener i internasjonal sykkelsport. Bedre enn noen syklist vi har hatt før…

Team Columbia-laget dominerte igjen. Hyggelig at det store talentet, og tidligere U23-verdensmester, Kanstantsin Siutsou holdt unna til mål. I gruppen satt laget med Rogers, Edvald og Lövkvist.

Jeg ser at det spekuleres i at Edvald bør utnytte sin markedsverdi nå som kontrakten hans løper ut, men det lureste han kan gjøre, etter min mening, er å være iskald og innse at han er på verdens beste sykkellag, som utvikler sine ryttere etter topp moderne prinsipper. Hvor det er et meget godt lagspill og tilsvarende relevant matching med mange likeverdige ryttere. Jeg ville spurt meg selv, hvor er det størst mulighet til å utvikle det idrettslige potensialet? En optimalisering av talentet gir alltid mest avkastning på lang sikt. Kortsiktig gevinst biter ofte de grådige i halen. Med stagnasjon som resultat. Men det er mange som skal mene noe, ikke minst agenter. Jeg har et langt liv i internasjonal toppidrett, og har sett altfor mange ganger at økonomisk grådighet ikke samsvarer med den beste idrettslige utviklingen.

Men la oss gledes over det som har skjedd. Jeg påstår at det Edvald har gjort siden starten av Giroen forrige lørdag er helt på linje med det beste som er prestert i norsk idrett så langt i år. Det ligger ikke noe bak det Bjørndalen og Northug har gjort. Sykkel er en stor idrett, det er over 3000 profesjonelle syklister i verden. Det Edvald gjorde lørdag var en åpenbaring om hva som vil komme. Vi kan jo fantasere litt over hva som hadde skjedd i dagens avslutning hvis det ikke var lagkameraten som satt foran til slutt? Da ville Team Columbia hatt fire mann til å kjøre inn bruddet, og i en spurt med få er Edvald den beste. Du husker vel fredag, og spurten om 2.plassen lørdag. Men, nå var det ikke slik. Som min bestefar sa: «Hadde bestemor gått på hjul så hadde hun vært en omnibuss».

Og, så vant Enga – det er flust med grunner til å feire nasjonaldagen omgående. Jeg er i gang, vær klar over det…

Unge Edvald har gjort en formidabel start på jubileums-Giroen. Ikke bare dagens andreplass, men oksesterk lagtempo, strålende opptrekk for Cavendish og klatreegenskaper. Og så avslutningen i dag, hvor han slo flere av verdens beste spurtere i kamp om andreplassen. Ikke mas med massespurter, Edvald. Det er nok av andre muligheter.

Og, til sykkelledelsen: Med guttens kjørestyrke har vi en medaljekandidat i London-lekene 2012. I dag var bare gammeldoperen Scarponi (utestengt etter Fuentes-skandalen) foran.

Jeg har sagt det før, men det er fire unggutter i norsk toppidrett som har noe spesielt – Edvald, Northug, skiskytter-Emil og Bøkko. Vi får mange kosestunder fremover med slike kanontyper!

Gotland har fått en sykkelhelt i Thomas Løvkvist. Som snuser få sekunder bak en Di Luca med en rufsete forhistorie. Løvkvist som har vært en sammenlagtkandidat siden han valgte å prioritere landeveissykling fremfor terrenget, der han var av verdens mest lovende. Men som har hatt problemer med å holde en treukers tur. Klarer han det nå?

Han er en bedre temporytter enn Basso og Di Luca. Det umenneskelige nivået grunnet kjemisk hjelp er sterkt redusert. Det går roligere i bakkene enn før. Det vil være enda en spiker i dopingkampen hvis den meget sympatiske gutten fra Visby tar kaka.

Som den andre svensken i Giro-historien. Gøsta «Fåglum» Pettersson klarte også det mesterstykket. Legandarisk eldstebror blant fire, som alle var i verdenseliten. Og, som sammen ble verdensmestre på 100 kilometer lagtempo.

La oss heie på Thomas! Å slå tidligere juksere er nå mulig. Nå tør de ikke mer. Samarbeidet mellom legemiddelindustrien og antipoingbevegelsen har blant annet ført til merking av flere av de prestasjonsfremmende midlene, slik at jukset lett kan oppdages.

Svenskens hardeste konkurrent? Levi Leipheimer, tror jeg.

Lance sliter, ikke så rart etter kragebeinsbruddet. Han kan umulig være i form. Men, kan kjøre seg i langt bedre slag gjennom rittet med stor gevinst i oppbygbingen mot Touren. Da har Contador og Leipheimer en solid hjelperytter. Men, at Lance kommer i gammel form er for meg utenkelig.

Edvald kommer til å vinne mye, blant de beste. Han er ydmyk, har en allsidig idrettsbakgrunn. Bor han ikke i Sogn Haveby når han er hjemme? De lykkes som fokuserer på idrettslig utvikling, og ikke på pengene som surrer rundt der ute. De kommer automatisk når prestasjonene er gode nok.

Og, han og Gotlandsgutten bør takke visjonære Bob Stapleton, som skapte et dynamisk og moderne sykkellag på ruinene av T-Mobile. For egne penger, stort sett. Fremdeles bidrar hans bankkonto til driften. I påvente av en delsponsor. Laget drives med basis i det mest moderne som gjelder utvikling innen utholdenhetsidrett. Der er mye av suksessen. Moderne utvikling med perspektiv på lagbygging og helhet.

Da gleder jeg meg til fortsettelsen!

Så kommer meldingen om at Christian Pfannberger er suspendert fra Team Katusha fordi han har avlagt en positiv dopingprøve. Rytteren nekter, selvfølgelig på at han har jukset. Men laget har sikkert ikke suspendert ham på tomt grunnlag……….

Er Pfannberger en rytter å henge seg opp i? Han er faktisk det. Jeg brukte en del tid på ham da vi kommenterte Ardennerklassikerne for kort tid siden. Fordi han kjørte meget bra, noe han også gjorde i fjor. En imponerende merittliste, men 5., 6. og 8.plass i Liege-Baston-Liege, Amstel Gold Race og Fleche Wallone. I år ble han nr. 9 i Amstel, men var sterkt medvirkende til at lagkameraten, den russiske veteranen Sergej Ivanov vant rittet.

I fjor ble han også nr. 8 i VM etter å ha vært en av de mest aktive rytterne i finalen. Som han var det i OL i Bejing, hvor han var alene 40km fra mål. Han kjørte inn på sisterunden 20sek foran feltet, men ble innkjørt. Det hjalp heller ikke at han mistet vannflaska like før den siste bakken mot mål. Østerriksk mester ble han også, som i 2007. I fjor kjørte han for Barloworld, men var ikke på laget i Tour de France, der lagkameraten Moises Duenas reiste hjem i skam som en av rytterne testende positivt på EPO.

Jeg ble interessert i mannens bakgrunn. Her kommer han stormende inn verdenseliten i fjor, med et stort etappepotensiale. Klatre kan han også, har bl.a. vunnet kongeetappen i Østerrike Rundt opp til Kitzbuhler Horn. Meget god amatør, også med gode resultater i ritt som Rheinland Pfaltz (nr. 2) og Sachsen Tour (nr. 4) da han kjørte for mindre profesjonelle lag. Og, så testet han positivt på testosteron, og var utestengt i 2004 og 2005. Der kom det!

Jeg er overbevist om at ryttere som en gang har opplevd den gode følelsen dopingen øyensynlig gir, har vanskelig for å konkurrere uten. Østerrike har en sort dopingshistorie, med beviselig systematisk doping i de fleste utholdenhetsidrettene. Flere av de beste syklistene er tatt for doping, den siste var jo Bernard Kohl, fra Tour de France i fjor.

Hvis også Pfannberger sitter i klisteret har to tidligere dopere blitt tatt igjen på kort tid. Tyler Hamilton klarte heller ikke å kjøre uten dop i sitt comeback. Skal ondet bli tatt ved roten, bør livstidsstraff gjelde. Jeg får ikke ståpels av at Ivan Basso er en av favorittene i Giro’en som begynner om få dager. Hans tilstedeværelse er i grunnen hån mot de rene rytterne. Godt at Tour de France ikke vil vite av ham.

Jeg har ikke nevnt min skuffelse over at Davide Rebellin testet positivt i.f.m. sitt sølvmedaljeritt i Bejing. «Mr. Clean», som han kalles – den meget troende katolikken, som i år igjen vant Fleche Wallone. Som før hver sesong besøker sin skytshelgen, San Antonio, i katedralen i Padova, der han ber om hell og lykke. Nå ble det slutt på hellet. Dopingtestene klarte endelig å spore jukset. Jeg forundres over at det tok så lang tid å få resultatene fra Beijing. Gerhard Heiberg, den norske IOC-høvdingen, skrøt av IOCs arbeid med å få frem testmetodene. Men det var jo arrangøren av Tour de France som virkelig gjorde jobben. IOCs initiativ var jo bare en nødvendig konsekvens av resultatene fra Tour de France, der den ene etter den andre røyk ut på CERA, som man tidligere ikke kunne spore. Jeg er ganske overbevist om at CERA-doperne hadde kommet ut av leken i Beijing med sine medaljer var det ikke for den strålende jobben som ble gjort i.f.m. Tour de France. Send en takk dit Heiberg!

Rebellin er utdannet TV- og radioreparatør. Kanskje han bør starte opp i den bransjen? Men han trenger ikke det. Han er jo søkkrik etter alle sine triumfer. Jeg skal ikke nevne økonomisk kriminalitet, men gjør det likevel.

Et siste sukk. Hva med en avvenningsklinikk for gamle dopere i idretten?

Liege-Baston-Liege i går avsluttet første del av klassiker-sesongen. Etter Milan – San Remo kom brosteinsrittene, så de tre Ardenenner-klassikerne. Hvor mange av de beste sammenlagtkandidatene prydet listene. Etter flotte prestasjoner av Edvald Boasson-Hagen og oksen fra Grimstad, oppkalt etter mannen med hammeren, også kalt Tordenguden, var kun Gabriel Rasch – i Amstel Gold Race – med i feltet den siste uken. Gabriel, som har konkurrert ofte og hardt, fikk nok et ritt for mye. Dermed ingen nordmenn i mål i Ardenner-rittene.

Guttene til Bjarne Riis har hatt en tung start på sesongen. I brosteinsklassikerne ble det pallplass til Matthew Goss i Gent-Wevelgem. Men, da det virkelig gjaldt i Vlaanderen Rundt og Paris-Roubaix var det kun Matti Breschel som hang med. Ung gutt med et stort potensiale i denne type ritt. Husk at han også vant bronsemedalje i VM i Varese i høst. Men, laget var sterkt redusert grunnet kravebeinsbruddet til Stuart O`Grady og en problemfylt vår for Fabian Cancellara. Begge tidligere vinnere av det prestisjefylte humperittet til Roubaix.

Sesongoppkjøringen har vært mer problemfylt enn gunstig er for et lag med ambisjoner om å være best. Uro skaper distraksjon i fokuseringen på det som er viktig, og dermed energilekkasje. Fjorårets Tour-vinner Carlos Sastre forsvant til Test Team Cervelo med noen skikkelige lyskespark til Bjarnegutten. «Don Limpo» kalles han, som på norsk kan oversettes med «Den rene». Han påsto at Riis hadde hatt liten tillit til ham, generelt. Og, at dansken hadde sabotert hans muligheter til å vinne Spania Rundt i høst. Nå tror ikke jeg at Sastre uansett er god nok til å slå Contador, men han må jo selv få mene det motsatte…

I et radiointervju sa han: «Riis har gjort det motsatte av å hjelpe meg. Han har skapt flere konflikter enn det som sunt er». En sak har alltid to sider. Det er en kjensgjerning at laget i fjor brukte mye tid på å plukke kaptein til Tour`en. De startet, i utgangspunktet, med Sastre og Schleck-brødrene som likeverdige. Frank Schleck kom etter etappen til Prato Nevoso i gul trøye i to dager. Men, da Sastre slapp seg løs opp til legendariske L`Alpe d`Huez, var det klart at han var høvdingen i laget. Han ble på en eksemplarisk måte backet opp av de to brødrene fra Luxemburg. Lagspill i høyeste potens. På den siste tempoetappen startet Frank tre minutter foran Sastre, og det var tydelig for alle og enhver at han så helt bort fra sin egen sammenlagtplassering, ved å kjøre så sakte at Sastre etter kort tid fikk en inspirerende rygg å jage på vei mot karrierens desidert beste temporitt, og tilsvarende største seier. Men, Sastre forsto også at lagets fremtidige høvdinger ville bli de to brødrene fra det store sykkellandet med under en halv million innbyggere. Det er faktisk bare løst 450 konkurranselisenser der, hvorav 120 er til ryttere under 12 år. For Sastre var det like godt å cashe inn så mye som mulig ved å kjøre egne sjanser i et annet lag.

Schleck-guttene har ofte blitt spurt om hvordan det var å ofre egne sjanser når triumfatoren forlot laget like etter på en slik negativ måte. De har ytret seg diplomatisk i beste forstand.

Så forsvant den store delsponsoren IT-Factory. Som hadde dundret inn i idretten som en gavemild «Onkel Skrue» på flere arenaer. Kongsvingers fotball-lag var et satsingsområde, og «Keiko» Nordli skulle lønnes fyrstelig av IT-penger. 40 millioner kroner skulle sykkel-laget støttes med. Så forsvant alt i en gedigen svindel, administrert av direktøren i selskapet – Stein Bagger. Lett å forstå at ledelsen i sykkellaget har hatt finansfokus i for stor grad på bekostning av fokus på det sportslige.

Endelig fungerte så det sportslige. Vi så det i Fleche Wallone onsdag da Andy Schelck for første gang sto på pallen i en klassiker. Og, så viste de lagkjøring av ypperste merke i går. Da de første bestemte seg for å kjøre inn utbryterne, gikk det i voldsom fart. Ryttere ble skrellet av i hopetall bak i hovedfeltet. For en kjørestyrke de viste, både Jacob Fuglesang, Gustav Larsson og Nicki Sørensen. Finalen ble innledet med at både Kolobnev og supertalentet Chris Anker Sørensen tok initiativ til offensive brudd. Som igjen satte press på konkurrentenes lag. Før Andy Schleck etter den krevende La Redoute-bakken gikk alene. I den lille gruppen bak saboterte broren ethvert forsøk på organisert jakt på lillebror. Hjelp fikk han av Kolobnev. Nicki Sørensen og Karsten Kroon. De dominerte totalt guttene til Bjarne Riis. Og, viste at de er i rute til Tour de France. For en kamp det vil bli mellom Astana og Saxobank. Minst like dramatisk som de to semifinalene vi kan glede oss til i Champions League.

Andy Schleck har ikke for vane å vinne sykkelritt. Helt tilbake til sommeren for tre år siden for den forrige seieren, da han vant to etapper i Sachsen Tour. Men, likevel en av verdens aller beste syklister. Som i en alder av 21 år ble nrummer to i Giro’en for to år siden. Det var da italiensk presse døpte ham «Bambi» med referanse til hans ekstremt tynne kropp. Den yngste av brødrene er allerede en bedre sammenlagtrytter enn sin bror – fordi han kjører bedre tempo-etapper. Og, klatre kan de begge, som kjent.

Da er det bare for Kurt Asle å legge seg i selen for å kunne understøtte de to. Vårsesongen har ikke vært all verden for Kurt. Spiller ingen rolle. Tour’en starter i juli, det er nok tid til å trene og konkurrere seg i form. Sesongen i fjor var også ekstra hard for Kurt – både mentalt og fysisk. Vi så at han var godt på «hæla» på slutten. Derfor har det vært ideelt med en roligere start enn før. Det mentale og fysiske skal fylles opp og balanseres. Lykke til Kurt!

Søndagens Fandern rundt skulle bli rittet, der Cervélo skulle overta rollen som det ledende klassikerlaget. Quick Step(QST), ledet av Patrick Lefevre, skulle ned fra tronen. Cervélo plasserte fornuftig en av sine hjelperyttere i sjumannsbruddet som stakk på Koppenberg. All heder til den unge engelskmannen Lloyd, som våkent kom avgårde. Bl.a. sammen med Sylvain Chavanel – nyervervelsen hos QST. Det var tydelig at Chavanel var den sterkeste i bruddet. De satt der begge for å være til hjelp når avgjørelsen skulle falle – når favorittene hadde skilt klinten fra hveten.

Derfor var det viktig at hjelperne i bruddet hadde krefter igjen når kapteinene kom dundrende. Chavanel gjorde jobben ypperlig. Da restene av hovedfeltet nærmet seg, ble farten skrudd opp, og dermed forsvant Lloyd. Ingen hjelp i ham for Thor og Haussler. Det er klasseforskjell mellom franskmannen og engelskmannen. Cervélo burde ha plassert brosteinsspesialistene Roger Hammond, eller Andres Klier i bruddet for å nøytralisere Chavanel.

Bak var Tom Boonen i kjempeslag. Det forsto en Filippo Pozzato. Han satt som limt til Boonen-hjulet. Da Booen og Pozzato virkelig tro til, ble det raskt luke til Cervélo-kapteinene. Det var klasseforekjell på kjorestyrken til Boonen, hans viktigste hjelper Stijn Devolder, og Pozzato mot Thor/Haussler da «hellingene» ble virkelig bratte.

De tre første gikk løs; og Devolder gjorde hjelperens jobb. Inntil Boonen forsto at Pozzato kun hadde en taktikk, og det var å være limt til Boonens bakhjul. «La ham sitte»; sa Boonen. «Kjor i vei Stijn – opp til Chavanel et co». Et supert taktisk trekk. Boonen forsto at hans seieressjanser var små med den sterke og litt feige italieneren på hjulet. Lagets seier var viktigst, den lå i Devolders angrep, som i fjor. Vel oppe hos de tre i front, brukte Chavanel det han hadde igjen for å bringe Devolder i trygg avstand fra de andre favorittene, hvor også Thor og Haussler m.fl. hadde kommet opp til Boonen/Pozzato. Kloke Boonen slo ned på tempoet, og dermed ble avstanden stor til de bak.

Med to av fire fra QST i front, gikk det som det måtte gå – Devolder stakk. Chavanel holdt igjen. Han var sterk nok til å gå fra de to andre, men visste at han måtte roe ned til Devolder var sikker der foran. Han ofret sannsynligvis annenplassen på det. Den plassen spilte ingen rolle – her er det kun seieren som teller.

For en laginnsats. Veteranen Tossatto (QST) var også godt med og nøytraliserte brudd som gikk fra hovedfeltet. Dermed har Patrick Lefevres gutter vunnet fire av de siste fem utgavene av dette rittet.

Sondag er det «Helvede i Nord» – Paris-Roubaix. Det er flatt, og det skal konkurrentene være glade for. QST hadde kjorestyrke de andre ikke kunne matche i Flandern. Lite gunstig for Thor med håndskade – sondagens brostein kan bli et smertehelvede for oksen. Men, Thor har en høy smerteterskel. Den vil han trenge i all humpingen opp og ned. Nok en flott andreplass til Haussler. Han begynner å kjenne det skikkelig, hadde tyngre bein enn tidligere. Og, andreplassen var en gave fra QST og Chavanel. Jeg tror dog vårens overraskelse nr. 1 holder noen dager til. Hvem vinner sondag? Jeg tror det blir Boonen.