Category Archives: Tour de France

Cervélo, Astana og Quick Step

Sykkelsesongen bygger seg opp. Så langt har oppmerksomheten rundt sporten skutt fart – mye takket være Lance Armstrong og hans dristige comeback. Men, vi ser også konturene av et generasjonsskifte i toppen, kombinert med nye lag som utfordrer de etablerte. Og, jeg syns også vi ser de første virkelige resultatene av dopingkampen. Det er langt vanskeligere å lure systemet, og for meg virker det som rytterne blir mer normalt slitne. Som på de hardeste etappene i Paris-Nice.

Milano – San Remo var den første endagsklassikeren, og ble som ventet en kamp mellom «gladiatorene» – de beste spurterne. Mark Cavendish bekreftet sin råhet, men det var på hengende håret at Heinrich Haussler ikke stakk av med potten. Han har for meg vært vårens store rytter. Hans offensivitet har fascinert meg i flere år, men han var i ferd med å gli over i kategorien «lovende, men en som ikke tok det siste steget». Dette selv om han har etappeseire i Vueltaen og Dauphine Libere. Men en gutt som flytter fra foreldrene i Australia til bestemor i Cottbus 14 år gammel for å bli syklist må ha «galskapen» som ofte er nødvendig for lykkes. Nå er han der.

Jeg har sagt det før, Cervélo er vårens vinner. De har kjørt med stor selvtillit og som et lag fra Tour of Qatar. To mann på pallen i MSR var bekreftelse god nok, og hyggelig for Thor med sin andre pallplass i rittet. Nå er det stille fjorten dager «før stormen» med Flandern rundt, Gent-Wevelgem og Paris-Roubaix i løpet av åtte dager. Cervélo-gutta har vist at de behersker brostein, noe CV`en til rytterne også viser med tidligere gode resultater i de nevnte rittene. Da sammensetningen av laget ble offentliggjort, var Thor den store vinneren for meg. For Jean-Paul van Poppel og folkene rundt laget har virkelig satt sammen et lag for de store klassikeropplevelser. Lykkes ikke den ene, står det andre klar til å overta. Thor er kapteinen, men Haussler er også god nok til å vinne. Hvem som er best av de to er jeg jammen ikke sikker på, og det spiller liten rolle – konkurrentene får dermed mer å bekymre seg over. I tillegg har Andreas Klier og Roger Hammond tidligere stått på pallen i de samme rittene.

En honnør til Gabriel Rasch, gutten fra Hole på Ringerike, kommunen som til dels drives av skattepengene til Olaf Thon. Gabba har kjørt sterkt og er selvskreven på laget om fjorten dager. Jeg ville også satset på ham i Tour de France. Mannskapet til Cervélo kan vinne etappeseirer, og da er Gabba god å ha i tilretteleggingen på de aktuelle etappene.

Sportsdirektør Patrick Lefevre i Quick Step bør bekymres etter det som er vist så langt. Laget hans vant både Flandern rundt (Stijn Devolder) og Paris-Roubaix (Tom Boonen) i fjor. Sesongen er langt på vei mislykket hvis ikke minst én av triumfene gjentas i år. Devolder og Boonen er etter skjema, de har fått Allan Davis, som er god tilvekst, men neppe som en vinner. Devolder vinner kun hvis han kan gå løs alene, som han gjorde i fjor. Men, feltet vil på en helt annen måte være obs i år. Det er et sterkt lag, men de er avhengig av en Boonen i superform. Det er mange andre selvsagt: Rabobank har et godt lag, og det er andre gode ryttere uten de helt gode medspillerne. Erfaring tilsier at seire i Flandern rundt og Paris-Roubaix havner i lag med topp avslutningskompetanse kombinert med et bredt og godt lag. Gled dere TV-seere – vi viser alt på vår kanal.

Søndag starter femdagersrittet Vuelta Castilla Y Leon, også det på TV2 SPORT. Der Astana spiller ut fjorårsvinner Alberto Contador, supplert med Lance Armstrong og Levi Leipheimer. Alejandro Valverde møter med et godt lag, det samme gjør Rabobank med Denis Mentsjov i spissen. Tredje etappe har mål på en fjelltopp, og der får vi virkelig se hvor langt Lance er kommet i forberedelsene.

Også dukker Carlos Sastre opp med flere av sine antatte støttespillere i Touren. Når rytterne er i mål i Valladolid neste søndag kan vi gjøre opp en status over etapperittferdighetene så langt. Det blir spennende å se Sastre. Jeg forventer ikke at han vil være i fremste rekke, det er han aldri på denne tiden av sesongen. Men, vi får en pekepinn om Cervélo også vil ha et lag som gir pallplass i de virkelige harde etapperittene. I Paris-Nice ble bestemann nr. 55(Haussler) og de hadde ingen som maktet de harde bakkene i Provence. I Tirreno-Adriatico var Gabriel best som nr. 42. Når vi har sett hva som skjer vakre Castilla-Leon vet vi mer. Foreløping står jeg på at Cervélo så langt er årets beste klassikerlag, og har ryttere som vil vinne etapper. Og da vet vi også om Astana har mer å kjøre med enn i Paris-Nice. Det må ha vært et skremmeskudd. Gled dere.

En liten fotnote og hyllest til Edvald Boasson Hagen – en flott tempoetappe i Tirreno. Videreutvikl tempoferdighetene, da blir OL i London en opplevelse for Norge.

Et hyggelig comeback

Dette er året for de manges tilbakekomst i sykkelfeltet, anført av «The Boss», ikke Bruce, men Lance. Både overraskende og spennende. Og, han mener alvor, det viste oppvarmingen i Tour Down Under.

Så kommer de på rekke og rad alle doperne. Anført av svigermors drøm – Ivan Basso. Den snille, pene gutten, som dedikerte sine etappeseire i Tour de France til sin kreftsyke mor. Det gikk rett i sjelen på de fleste av oss, og styrket omdømmet til den, i utgangspunktet, eminente syklisten. Et omdømme som raskt ble revet ned da dopingdommen falt – i tillegg ga han et sterkt bidrag til å dra sykkelsporten ned i søla.

Og, så må vi også leve med at Floyd Landis melder seg på. Uten aksept for at han testet positivt, forklaringene har vært like mange og forskjellige som det er mil på en vanlig Tour de France-etappe. Oppvisningen til Morzine i 2006 var uten sidestykke. Og, så ble vi lurt igjen. Kombinert med en innsikt i at kjemien kan skape de utroligste forbedringer. Men, Landis er klar – dessverre.

Alexander Vinokourov meldte at det var han også. Det Kazakstanske sykkelforbundet har ikke kampen mot doping øverst på agendaen, og var beredt til å klarere Vino etter bare et hvileår, men heldigvis har UCI stått fast, og opprettholdt to års utestengelse.

Men, den hyggeligste tilbakekomsten står franskammen Franck Bouyer for. Den snart 35-årige syklisten var i seks sesonger en solid brikke på Bouygues Telecom-laget. Før det kjørte han tre sesonger for Francaise Des Jeux. Hjelperytter-rollen har vært Bouyers hovedoppgave. En rolle han fylte perfekt.

Fire ganger fullførte han Tour de France, og triumfene er få til tross for de mange årene i sykkelsportens øverste divisjon. Seieren i den franske klassikeren Paris-Camembert i 2004 foran svensken Thomas Lövkvist er hans største triumf. Tour de Vendee har han også vunnet, i tillegg til etapper i Tour du Limousin og Circuit Cycliste de la Sarthe.

Etter sesongen 2006 måtte han ta en pause. Han ble nektet å utøve sitt sykkelyrke fordi han måte bruke medisiner som sto på dopinglisten, for å holde den sjeldne sykdommen Narkolepsi i sjakk. Det enste middelet han kunne benytte for å leve normalt med sykdommen, var Modafinil, som altså sto på dopingslisten.

Hva Narkolepsi er? Jo, en nevrologisk tilstand som karakteriseres ved plutselige og ukontrollerte søvnanfall, ikke minst påtrengende søvnighet på dagtid. Man antar at ca. 3 millioner mennesker er rammet. Søvnanfallene om dagen og de tilhørende korte lammelsene kan forårsake alvorlige problemer i pasientens sosiale, yrkesmessige og personlige livsutfoldelse. Franck hadde konkurrert på øverste hylle takket være medisinen. Men, i 2004 bestemte UCI at han ikke lenger fikk lov til å bruke medisinen og samtidig konkurrere. CAS (idrettens voldgiftsdomstol) opprettholdt avgjørelsen. Bouyer elsket sin sykkelsport, i tillegg var det hans og familiens levebrød. WADA kom på banen, og ga ham tillatelse til å vende tilbake til konkurranser i 2005. Men, UCI anket avgjørelsen til CAS, og dermed var gutten satt på sidelinjen.

Kontrakten med Bouygues Telecom utløp 2007, og laget fristilte ham. Ikke rart, de innså at kampen mot idrettsbyråkratiet ville bli tungt for den ensomme sykkelgale franskmannen.. Bouyer hadde, gjennom sitt sykkelliv, lært at livet er fullt av motbakker. Men, er man utholdende nok kan de overvinnes. Han tok WADA og UCI til retten juli 2007, og anklaget dem for å hindre ham i å utøve sitt yrke. Rytterne støttet ham, og aksjonerte blant annet før start på Cholet-Pays de Loire, hvor det ble lest opp en støtteerklæring.

Utrolig nok vant Franck Bouyer saken, og Bouygues Telecom tok i mot ham med åpne armer. 13. januar i år var han på plass i det spektakulære etapperittet La Tropicale Amissa Bongo Omdiba i Gabon, Afrika. De fleste franske lagene starter sesongen sin der, og Bouyer var nr. 35 etter de seks rittdagene. Han vil neppe fronte overskriftene i sykkelreportasjene, men han vant over idrettens maktorganer. Et verdig comeback – langt å foretrekke fremfor dopernes inntogsmarsj.

Oksens nye lag

CERVELO TEST TEAM har de fleste rytterne på plass for neste sesong. Interessant å se konturene av Hushovds nye lag – dets antatte muligheter, relatert til styrker og svakheter. Nå endrer heldigvis rytteres prestasjonsnivå seg ofte fra en sesong til den neste. En relativt ordinære rytter i årets sesong kan blomstre neste år – bedre treningsgjennomføring, hell med fravær av sykdom og skader, og rett og slett en naturlig positiv utvikling kan gi helt andre resultater. Jeg sier «de fleste», for jeg syns laget har en klar svakhet i de tunge etapperittene, som spesielt Tour de France. Her mangler klatrere av godt nivå – bort sett fra regjerende Tour-konge Carlos Sastre. Nedenfor har jeg forsøkt å dele inn de ryttere jeg ser som aktuelle for et Tour de France-lag i kategorier:

Klatrere: Carlos Sastre, Philip Deingnan, Novoa Mendez, Inaki Cuesta.

Allround: Simon Gerrans, Andreas Klier, Serge Pauwels, Roger Hammond, Xavier Florencio, Vylodymir Gustov.

Spurtere: Thor Hushovd, Jeremy Hunt, Brett Lancaster, Henrich Haussler.

Til sammen 14 mann.

Thor har gode opptrekkere i både Haussler, Lancaster og Hunt. Det er tilnærmet like bra som det han forlot i det franske banklaget. Allrounderne holder fart på flatene, kjører inn brudd, og holder fart inn mot selve spurtfasen. Her er god kjørestyrke. Og, konturene av spennende lag i klassikere som passer Thor. Jeg nevner Milan – San Remo, Vlaanderen Rundt, Gent – Wevelgem og Paris-Roubaix. Kommer Thor gjennom vinteren uten sykdom og skader, vil han få den hjelpen han trenger for å lykkes i nevnte storritt. Og, de samme gutta vil gjøre hjelpejobben på «Thors etapper» i Touren.

Men, hvem skal hjelpe Sastre i fjellene? Nå er det slik at klatrefavorittene sitter igjen mot slutten av fjellene, og sloss mann mot mann. Men, det er viktig å ha hjelpere så langt opp i fjellsiden som mulig. Husk hvordan Team CSC med Kurt kjørte konkurrentene møre i fjellene i årets Tour. Deingnan er en lovende irsk rytter, men det er fremdeles et langt stykke frem før han holder godt nok klatrenivå. Men, potensialet er uomtvistelig. Generelt er dog kjørestyrken for svak oppover blant Sastres hjelpere. Det er også få av allrounderne som har nødvendig fart og kraft oppover. Florencio har vunnet Classica San Sebastian, men det i en utgave som gikk rolig i de harde partiene.

Sastre er en rutinert rev – en dyktig taktiker. Han vil sikkert finne seg en fornuftig posisjon. Og, plassere seg langt fremme på klatreetappene. Men, jeg tviler på at hans nye lag er gode nok til å hjelpe ham til en plass på pallen. Til det er lagene til Saxo Bank og Astana i første rekke generelt for gode.

Thor kommer vesentlig bedre ut. Han vil ha den støtten han trenger for å lykkes. Nå blir det opp til ham selv. Nederlenderen Jean-Paul Van Poppel er en av sportsdirektørene. Selv en av verdens beste spurtere i sin tid – med seier i kampen om den grønne trøya i 1987, og ni etappeseire i Tour`en (fler enn Thor så langt har maktet). I tillegg vant han syv etapper i Spania Rundt og fire i Giro`en. Han forstår hvordan en spurter tenker, og hva han trenger – det vil gi Thor en ekstra trygghet å ha nederlenderen i førersetet.

Den eneste ulempen jeg ser for Thor i Tour`en, er at de kjøresterke allrounderne kan bli «brukt opp» for å hjelpe Sastre. Det er vanskelig å tjene to høvdinger. Og, det er liten tvil om at Sastre vil være prioritet nr. en i Frankrike i juli.

Konklusjon: Et lag midt på treet. Overraskende at Sastre ikke har trukket med seg flere viktige hjelpere. Godt klassikerpotensiale. Og, et lag som vil gi god underholdning og spenning fra norsk synspunkt.

En spennende tourløype

Christian Prudhomme har videreført arbeidet med å modernisere Tour-løypa. Beholdt er kortere tempoetapper, som skapte et mer åpent ritt enn før. Neste år er det kun 55 tempokilometere. Fjelletappene kom tidligere, neste år entrer rytterne Pyreneene på spansk side i Andorra på syvende etappe. I tillegg har flere av de flate etappene, som i år, krevende avslutninger. Bonussekundene er igjen fjernet, også på de innlagte spurtene. Hvilket sikkert irriterer «gladiatorene», som dermed har liten sjanse til å ikle seg den gule ledertrøyen etter en av de tidlige etappene. Som, ofte har vært en realitet takket være etappeseier med god bonusuttelling.

Fyrstedømmet Monaco har lenge ønsket seg en Tour de France-start. 4. juli ønsker den idrettsgale Prins Albert II sykkeleliten velkommen til den 15 km lange tempoetappen rundt den berømte Formel-1-banen i millionærenes lekegrind. En løype som både er teknisk krevende og kupert – hele 10% er den bratteste kneika. Det er en løype for Edvald Boasson Hagen hvis han klarer å kvalifisere seg for det sterke Team Columbia-laget.

Ingrid Kristiansen vant for øvrig et av sine verdensmesterskap i gateløp i akkurat den samme løypa. 1987 var året da hun mottok gullmedaljen av prinsegemalen.

Enda er det ikke 100% sikkert at den ubestridte Tour-kongen Lance Armstrong stiller til start. Og, hvis han stiller – hva blir rollen hans? For det første må han vise nødvendig form etter et langt dvaleopphold. Hvis han kjører Giro`en for fullt, stiller han i Tour`en som hjelper for Alberto Contador. Vi må huske på at hans største motivasjon for et come-back er å øke oppmerksomheten rundt hans stiftelse, som samler inn store beløp til kreftsaken.

Ruten går videre vestover langs Middelhavet til Montpellier. Hvor 4. etappe, etter noen års pause, er en lagtempoetappe med start på vakre Place de la Comedie midt i sentrum. Kun 38 km lang vil den skille mindre enn vanlig, og dermed ikke legge mulighetene brakk for eventuelle sammenlagtkanoner på dårlige tempolag. De siste lagtempoene, som er kjørt i Tour`en, har hatt en akademisk beregning av slutt-tiden for lagene bak vinneren. Maksimalt 20 sekunders avstand skulle det være mellom hvert av lagene fra nr. to og bakover. Uansett slutt-tid. Denne ordningen er heldigvis fjernet. Nå er det den virkelige tiden som gjelder. Selv om løypa er kort, vil det sikkert bli avstander. Fordel for det sterke Astana-laget, tror jeg. Hvem kan slå et lag der temposterke karer som Lance, Levi Lepiheimer og Andreas Kløden tar deler av føringene? Jeg tipper at Leipheimer er i gult i Montpellier.

Feltet ruller videre vest- og sydover langs Middelhavet. Perpignan – hovedstaten i den franske delen av Katalonia er målby for 5. etappe. Etappen til Perpignan skal hedre Salvador Dali – en av de mest kreative kunstnere verden har sett. Og, min store kunstnerhelt. Dali-museet er i Figueres, like over grensen på spansk side. Vel verdt et inspirerende besøk hvis du er i området, og også vil ha med deg etappen til Barcelona neste dag. Som starter i Girona – den europeiske basen til alle rytterne fra USA. Hvor også Lance bodde i flere år – i et vakkert hus fra 1800-tallet like ved katedralen.

Et folkehav vil møte rytterne i Barcelona. Avslutningen skjer på Montjuic, på høyden over selve bykjernen. Der den olympiske parken var under lekene i 1992. Hvert år avsluttes den spanske sykkelsesongen med et ritt opp den samme avslutningen som neste års Tour-etappe. Vær sikker på at spanjolene vil ligge dypt i bukken for en seier på hjemmebane, i en trase de kjenner. Avslutningen passer Valverde og OL-mester Sanchez som hånd i hanske.

Og, så venter Pyreneene med målgang i Andorra oppe på Arcalis (2240 moh). Hvor Jan Ullrich i 1997 gjorde et av sine stunts og kom alene til mål. Ytterligere to Pyrenee-etapper følger før rytterne får en etterlengtet fridag i Limoges – dit de flys etter klatringene i de grønne fjellene.

Tre lette etapper følger før en kupert etappe bringer rytterne til Colmar, som er vinhovedstaten i Alsace. Da er vi nesten så langt øst det er mulig å komme i Frankrike – like ved grensen til Sveits. 15.etappe starter den andre klatrebolken i Alpene. Med en 9 km lang klatring opp til det sveitsiske skistedet Verbiers. På de to neste etappene i Alpene følger klatringene tett som haggel. 20 bakker av de tre hardeste kategoriene skal rytterne over neste år, mot 17 i år. Det sier seg selv at det er verdens beste klatrer som vinner Tour de France 2009.

Normalt har rytterne et par lette etapper mellom de siste fjellene og den avgjørende nest siste etappen, som har vært tempokjøring. Hvor favorittene har kunnet ta seg igjen. Nå går de rett fra fjellene til tempostart i Annecy – hvor det vil være mange stive bein. Vær klar over det!

Og, som ikke det er nok, så byr neste år rute på den virkelige finalen opp til legendariske Mont Ventoux. Rittet skal altså avgjøres på den 21 km lange klatringen opp til den høyeste toppen i Provence (1912 moh). Fjellet ser ut som et månelandskap – totalt uten vegetasjon som det er de siste høydekilometerne. Begge de to siste gangene rytterne har klatret Ventoux i Tour-historien, har Lance blitt slått. Først i 2000 av Pantani, og to år senere av Virenque. Som, dog startet den siste klatringen langt foran som del av et lite brudd, hvor også Thor Hushovd tappert satt med – i hvert fall et lite stykke opp i bakken. Ventoux er også fjellet der Tom Simpson stupte og omkom i 1967 – stinn av dop. Like før mål vil rytterne for øvrig passere minnesmerket over briten – reist der han stupte.

For mediafolkene er ikke målgangen på nest siste etappe den gunstigste. Over 700 km i bil venter etter en lang nedkjørsel fra toppen. Vi er sikkert ikke fremme i Paris til siste etappe før i grålysningen neste dag. Men, jeg tror trøttheten lett glemmes – fordi avslutningen opp Mont Ventoux vil vise seg å være et av de mest dramatiske øyeblikk i idrettsåret 2009.

Min favoritt – Alberto Contador. Men, jeg har aldri vært god til å tippe. At han var verdens beste etappesyklist i år, betyr ikke at han er det også neste år. Gled dere – vi vil bringe hele skuespillet live.

Antall visninger