Category Archives: sykkel

Jeg hyller Edvald, Løvkvist og antidopingbevegelsen

Unge Edvald har gjort en formidabel start på jubileums-Giroen. Ikke bare dagens andreplass, men oksesterk lagtempo, strålende opptrekk for Cavendish og klatreegenskaper. Og så avslutningen i dag, hvor han slo flere av verdens beste spurtere i kamp om andreplassen. Ikke mas med massespurter, Edvald. Det er nok av andre muligheter.

Og, til sykkelledelsen: Med guttens kjørestyrke har vi en medaljekandidat i London-lekene 2012. I dag var bare gammeldoperen Scarponi (utestengt etter Fuentes-skandalen) foran.

Jeg har sagt det før, men det er fire unggutter i norsk toppidrett som har noe spesielt – Edvald, Northug, skiskytter-Emil og Bøkko. Vi får mange kosestunder fremover med slike kanontyper!

Gotland har fått en sykkelhelt i Thomas Løvkvist. Som snuser få sekunder bak en Di Luca med en rufsete forhistorie. Løvkvist som har vært en sammenlagtkandidat siden han valgte å prioritere landeveissykling fremfor terrenget, der han var av verdens mest lovende. Men som har hatt problemer med å holde en treukers tur. Klarer han det nå?

Han er en bedre temporytter enn Basso og Di Luca. Det umenneskelige nivået grunnet kjemisk hjelp er sterkt redusert. Det går roligere i bakkene enn før. Det vil være enda en spiker i dopingkampen hvis den meget sympatiske gutten fra Visby tar kaka.

Som den andre svensken i Giro-historien. Gøsta «Fåglum» Pettersson klarte også det mesterstykket. Legandarisk eldstebror blant fire, som alle var i verdenseliten. Og, som sammen ble verdensmestre på 100 kilometer lagtempo.

La oss heie på Thomas! Å slå tidligere juksere er nå mulig. Nå tør de ikke mer. Samarbeidet mellom legemiddelindustrien og antipoingbevegelsen har blant annet ført til merking av flere av de prestasjonsfremmende midlene, slik at jukset lett kan oppdages.

Svenskens hardeste konkurrent? Levi Leipheimer, tror jeg.

Lance sliter, ikke så rart etter kragebeinsbruddet. Han kan umulig være i form. Men, kan kjøre seg i langt bedre slag gjennom rittet med stor gevinst i oppbygbingen mot Touren. Da har Contador og Leipheimer en solid hjelperytter. Men, at Lance kommer i gammel form er for meg utenkelig.

Edvald kommer til å vinne mye, blant de beste. Han er ydmyk, har en allsidig idrettsbakgrunn. Bor han ikke i Sogn Haveby når han er hjemme? De lykkes som fokuserer på idrettslig utvikling, og ikke på pengene som surrer rundt der ute. De kommer automatisk når prestasjonene er gode nok.

Og, han og Gotlandsgutten bør takke visjonære Bob Stapleton, som skapte et dynamisk og moderne sykkellag på ruinene av T-Mobile. For egne penger, stort sett. Fremdeles bidrar hans bankkonto til driften. I påvente av en delsponsor. Laget drives med basis i det mest moderne som gjelder utvikling innen utholdenhetsidrett. Der er mye av suksessen. Moderne utvikling med perspektiv på lagbygging og helhet.

Da gleder jeg meg til fortsettelsen!

EN GANG DOPER – ALLTID DOPER

Så kommer meldingen om at Christian Pfannberger er suspendert fra Team Katusha fordi han har avlagt en positiv dopingprøve. Rytteren nekter, selvfølgelig på at han har jukset. Men laget har sikkert ikke suspendert ham på tomt grunnlag……….

Er Pfannberger en rytter å henge seg opp i? Han er faktisk det. Jeg brukte en del tid på ham da vi kommenterte Ardennerklassikerne for kort tid siden. Fordi han kjørte meget bra, noe han også gjorde i fjor. En imponerende merittliste, men 5., 6. og 8.plass i Liege-Baston-Liege, Amstel Gold Race og Fleche Wallone. I år ble han nr. 9 i Amstel, men var sterkt medvirkende til at lagkameraten, den russiske veteranen Sergej Ivanov vant rittet. Christian Pfannberger

I fjor ble han også nr. 8 i VM etter å ha vært en av de mest aktive rytterne i finalen. Som han var det i OL i Bejing, hvor han var alene 40km fra mål. Han kjørte inn på sisterunden 20sek foran feltet, men ble innkjørt. Det hjalp heller ikke at han mistet vannflaska like før den siste bakken mot mål. Østerriksk mester ble han også, som i 2007. I fjor kjørte han for Barloworld, men var ikke på laget i Tour de France, der lagkameraten Moises Duenas reiste hjem i skam som en av rytterne testende positivt på EPO.

Jeg ble interessert i mannens bakgrunn. Her kommer han stormende inn verdenseliten i fjor, med et stort etappepotensiale. Klatre kan han også, har bl.a. vunnet kongeetappen i Østerrike Rundt opp til Kitzbuhler Horn. Meget god amatør, også med gode resultater i ritt som Rheinland Pfaltz (nr. 2) og Sachsen Tour (nr. 4) da han kjørte for mindre profesjonelle lag. Og, så testet han positivt på testosteron, og var utestengt i 2004 og 2005. Der kom det!

Jeg er overbevist om at ryttere som en gang har opplevd den gode følelsen dopingen øyensynlig gir, har vanskelig for å konkurrere uten. Østerrike har en sort dopingshistorie, med beviselig systematisk doping i de fleste utholdenhetsidrettene. Flere av de beste syklistene er tatt for doping, den siste var jo Bernard Kohl, fra Tour de France i fjor.

Hvis også Pfannberger sitter i klisteret har to tidligere dopere blitt tatt igjen på kort tid. Tyler Hamilton klarte heller ikke å kjøre uten dop i sitt comeback. Skal ondet bli tatt ved roten, bør livstidsstraff gjelde. Jeg får ikke ståpels av at Ivan Basso er en av favorittene i Giro’en som begynner om få dager. Hans tilstedeværelse er i grunnen hån mot de rene rytterne. Godt at Tour de France ikke vil vite av ham.

Jeg har ikke nevnt min skuffelse over at Davide Rebellin testet positivt i.f.m. sitt sølvmedaljeritt i Bejing. «Mr. Clean», som han kalles – den meget troende katolikken, som i år igjen vant Fleche Wallone. Som før hver sesong besøker sin skytshelgen, San Antonio, i katedralen i Padova, der han ber om hell og lykke. Nå ble det slutt på hellet. Dopingtestene klarte endelig å spore jukset. Jeg forundres over at det tok så lang tid å få resultatene fra Beijing. Gerhard Heiberg, den norske IOC-høvdingen, skrøt av IOCs arbeid med å få frem testmetodene. Men det var jo arrangøren av Tour de France som virkelig gjorde jobben. IOCs initiativ var jo bare en nødvendig konsekvens av resultatene fra Tour de France, der den ene etter den andre røyk ut på CERA, som man tidligere ikke kunne spore. Jeg er ganske overbevist om at CERA-doperne hadde kommet ut av leken i Beijing med sine medaljer var det ikke for den strålende jobben som ble gjort i.f.m. Tour de France. Send en takk dit Heiberg!Davide Rebellin

Rebellin er utdannet TV- og radioreparatør. Kanskje han bør starte opp i den bransjen? Men han trenger ikke det. Han er jo søkkrik etter alle sine triumfer. Jeg skal ikke nevne økonomisk kriminalitet, men gjør det likevel.

Et siste sukk. Hva med en avvenningsklinikk for gamle dopere i idretten?

Danskene på banen igjen

Liege-Baston-Liege i går avsluttet første del av klassiker-sesongen. Etter Milan – San Remo kom brosteinsrittene, så de tre Ardenenner-klassikerne. Hvor mange av de beste sammenlagtkandidatene prydet listene. Etter flotte prestasjoner av Edvald Boasson-Hagen og oksen fra Grimstad, oppkalt etter mannen med hammeren, også kalt Tordenguden, var kun Gabriel Rasch – i Amstel Gold Race – med i feltet den siste uken. Gabriel, som har konkurrert ofte og hardt, fikk nok et ritt for mye. Dermed ingen nordmenn i mål i Ardenner-rittene.

Guttene til Bjarne Riis har hatt en tung start på sesongen. I brosteinsklassikerne ble det pallplass til Matthew Goss i Gent-Wevelgem. Men, da det virkelig gjaldt i Vlaanderen Rundt og Paris-Roubaix var det kun Matti Breschel som hang med. Ung gutt med et stort potensiale i denne type ritt. Husk at han også vant bronsemedalje i VM i Varese i høst. Men, laget var sterkt redusert grunnet kravebeinsbruddet til Stuart O`Grady og en problemfylt vår for Fabian Cancellara. Begge tidligere vinnere av det prestisjefylte humperittet til Roubaix.

Sesongoppkjøringen har vært mer problemfylt enn gunstig er for et lag med ambisjoner om å være best. Uro skaper distraksjon i fokuseringen på det som er viktig, og dermed energilekkasje. Fjorårets Tour-vinner Carlos Sastre forsvant til Test Team Cervelo med noen skikkelige lyskespark til Bjarnegutten. «Don Limpo» kalles han, som på norsk kan oversettes med «Den rene». Han påsto at Riis hadde hatt liten tillit til ham, generelt. Og, at dansken hadde sabotert hans muligheter til å vinne Spania Rundt i høst. Nå tror ikke jeg at Sastre uansett er god nok til å slå Contador, men han må jo selv få mene det motsatte…

I et radiointervju sa han: «Riis har gjort det motsatte av å hjelpe meg. Han har skapt flere konflikter enn det som sunt er». En sak har alltid to sider. Det er en kjensgjerning at laget i fjor brukte mye tid på å plukke kaptein til Tour`en. De startet, i utgangspunktet, med Sastre og Schleck-brødrene som likeverdige. Frank Schleck kom etter etappen til Prato Nevoso i gul trøye i to dager. Men, da Sastre slapp seg løs opp til legendariske L`Alpe d`Huez, var det klart at han var høvdingen i laget. Han ble på en eksemplarisk måte backet opp av de to brødrene fra Luxemburg. Lagspill i høyeste potens. På den siste tempoetappen startet Frank tre minutter foran Sastre, og det var tydelig for alle og enhver at han så helt bort fra sin egen sammenlagtplassering, ved å kjøre så sakte at Sastre etter kort tid fikk en inspirerende rygg å jage på vei mot karrierens desidert beste temporitt, og tilsvarende største seier. Men, Sastre forsto også at lagets fremtidige høvdinger ville bli de to brødrene fra det store sykkellandet med under en halv million innbyggere. Det er faktisk bare løst 450 konkurranselisenser der, hvorav 120 er til ryttere under 12 år. For Sastre var det like godt å cashe inn så mye som mulig ved å kjøre egne sjanser i et annet lag.

Schleck-guttene har ofte blitt spurt om hvordan det var å ofre egne sjanser når triumfatoren forlot laget like etter på en slik negativ måte. De har ytret seg diplomatisk i beste forstand.

Så forsvant den store delsponsoren IT-Factory. Som hadde dundret inn i idretten som en gavemild «Onkel Skrue» på flere arenaer. Kongsvingers fotball-lag var et satsingsområde, og «Keiko» Nordli skulle lønnes fyrstelig av IT-penger. 40 millioner kroner skulle sykkel-laget støttes med. Så forsvant alt i en gedigen svindel, administrert av direktøren i selskapet – Stein Bagger. Lett å forstå at ledelsen i sykkellaget har hatt finansfokus i for stor grad på bekostning av fokus på det sportslige.

Endelig fungerte så det sportslige. Vi så det i Fleche Wallone onsdag da Andy Schelck for første gang sto på pallen i en klassiker. Og, så viste de lagkjøring av ypperste merke i går. Da de første bestemte seg for å kjøre inn utbryterne, gikk det i voldsom fart. Ryttere ble skrellet av i hopetall bak i hovedfeltet. For en kjørestyrke de viste, både Jacob Fuglesang, Gustav Larsson og Nicki Sørensen. Finalen ble innledet med at både Kolobnev og supertalentet Chris Anker Sørensen tok initiativ til offensive brudd. Som igjen satte press på konkurrentenes lag. Før Andy Schleck etter den krevende La Redoute-bakken gikk alene. I den lille gruppen bak saboterte broren ethvert forsøk på organisert jakt på lillebror. Hjelp fikk han av Kolobnev. Nicki Sørensen og Karsten Kroon. De dominerte totalt guttene til Bjarne Riis. Og, viste at de er i rute til Tour de France. For en kamp det vil bli mellom Astana og Saxobank. Minst like dramatisk som de to semifinalene vi kan glede oss til i Champions League.

Andy Schleck har ikke for vane å vinne sykkelritt. Helt tilbake til sommeren for tre år siden for den forrige seieren, da han vant to etapper i Sachsen Tour. Men, likevel en av verdens aller beste syklister. Som i en alder av 21 år ble nrummer to i Giro’en for to år siden. Det var da italiensk presse døpte ham «Bambi» med referanse til hans ekstremt tynne kropp. Den yngste av brødrene er allerede en bedre sammenlagtrytter enn sin bror – fordi han kjører bedre tempo-etapper. Og, klatre kan de begge, som kjent.

Da er det bare for Kurt Asle å legge seg i selen for å kunne understøtte de to. Vårsesongen har ikke vært all verden for Kurt. Spiller ingen rolle. Tour’en starter i juli, det er nok tid til å trene og konkurrere seg i form. Sesongen i fjor var også ekstra hard for Kurt – både mentalt og fysisk. Vi så at han var godt på «hæla» på slutten. Derfor har det vært ideelt med en roligere start enn før. Det mentale og fysiske skal fylles opp og balanseres. Lykke til Kurt!

Sykkel som lagsport i ytterste konsekvens

Søndagens Fandern rundt skulle bli rittet, der Cervélo skulle overta rollen som det ledende klassikerlaget. Quick Step(QST), ledet av Patrick Lefevre, skulle ned fra tronen. Cervélo plasserte fornuftig en av sine hjelperyttere i sjumannsbruddet som stakk på Koppenberg. All heder til den unge engelskmannen Lloyd, som våkent kom avgårde. Bl.a. sammen med Sylvain Chavanel – nyervervelsen hos QST. Det var tydelig at Chavanel var den sterkeste i bruddet. De satt der begge for å være til hjelp når avgjørelsen skulle falle – når favorittene hadde skilt klinten fra hveten.

Derfor var det viktig at hjelperne i bruddet hadde krefter igjen når kapteinene kom dundrende. Chavanel gjorde jobben ypperlig. Da restene av hovedfeltet nærmet seg, ble farten skrudd opp, og dermed forsvant Lloyd. Ingen hjelp i ham for Thor og Haussler. Det er klasseforskjell mellom franskmannen og engelskmannen. Cervélo burde ha plassert brosteinsspesialistene Roger Hammond, eller Andres Klier i bruddet for å nøytralisere Chavanel.

Bak var Tom Boonen i kjempeslag. Det forsto en Filippo Pozzato. Han satt som limt til Boonen-hjulet. Da Booen og Pozzato virkelig tro til, ble det raskt luke til Cervélo-kapteinene. Det var klasseforekjell på kjorestyrken til Boonen, hans viktigste hjelper Stijn Devolder, og Pozzato mot Thor/Haussler da «hellingene» ble virkelig bratte.

De tre første gikk løs; og Devolder gjorde hjelperens jobb. Inntil Boonen forsto at Pozzato kun hadde en taktikk, og det var å være limt til Boonens bakhjul. «La ham sitte»; sa Boonen. «Kjor i vei Stijn – opp til Chavanel et co». Et supert taktisk trekk. Boonen forsto at hans seieressjanser var små med den sterke og litt feige italieneren på hjulet. Lagets seier var viktigst, den lå i Devolders angrep, som i fjor. Vel oppe hos de tre i front, brukte Chavanel det han hadde igjen for å bringe Devolder i trygg avstand fra de andre favorittene, hvor også Thor og Haussler m.fl. hadde kommet opp til Boonen/Pozzato. Kloke Boonen slo ned på tempoet, og dermed ble avstanden stor til de bak.

Med to av fire fra QST i front, gikk det som det måtte gå – Devolder stakk. Chavanel holdt igjen. Han var sterk nok til å gå fra de to andre, men visste at han måtte roe ned til Devolder var sikker der foran. Han ofret sannsynligvis annenplassen på det. Den plassen spilte ingen rolle – her er det kun seieren som teller.

For en laginnsats. Veteranen Tossatto (QST) var også godt med og nøytraliserte brudd som gikk fra hovedfeltet. Dermed har Patrick Lefevres gutter vunnet fire av de siste fem utgavene av dette rittet.

Sondag er det «Helvede i Nord» – Paris-Roubaix. Det er flatt, og det skal konkurrentene være glade for. QST hadde kjorestyrke de andre ikke kunne matche i Flandern. Lite gunstig for Thor med håndskade – sondagens brostein kan bli et smertehelvede for oksen. Men, Thor har en høy smerteterskel. Den vil han trenge i all humpingen opp og ned. Nok en flott andreplass til Haussler. Han begynner å kjenne det skikkelig, hadde tyngre bein enn tidligere. Og, andreplassen var en gave fra QST og Chavanel. Jeg tror dog vårens overraskelse nr. 1 holder noen dager til. Hvem vinner sondag? Jeg tror det blir Boonen.

Cervélo, Astana og Quick Step

Sykkelsesongen bygger seg opp. Så langt har oppmerksomheten rundt sporten skutt fart – mye takket være Lance Armstrong og hans dristige comeback. Men, vi ser også konturene av et generasjonsskifte i toppen, kombinert med nye lag som utfordrer de etablerte. Og, jeg syns også vi ser de første virkelige resultatene av dopingkampen. Det er langt vanskeligere å lure systemet, og for meg virker det som rytterne blir mer normalt slitne. Som på de hardeste etappene i Paris-Nice.

Milano – San Remo var den første endagsklassikeren, og ble som ventet en kamp mellom «gladiatorene» – de beste spurterne. Mark Cavendish bekreftet sin råhet, men det var på hengende håret at Heinrich Haussler ikke stakk av med potten. Han har for meg vært vårens store rytter. Hans offensivitet har fascinert meg i flere år, men han var i ferd med å gli over i kategorien «lovende, men en som ikke tok det siste steget». Dette selv om han har etappeseire i Vueltaen og Dauphine Libere. Men en gutt som flytter fra foreldrene i Australia til bestemor i Cottbus 14 år gammel for å bli syklist må ha «galskapen» som ofte er nødvendig for lykkes. Nå er han der.

Jeg har sagt det før, Cervélo er vårens vinner. De har kjørt med stor selvtillit og som et lag fra Tour of Qatar. To mann på pallen i MSR var bekreftelse god nok, og hyggelig for Thor med sin andre pallplass i rittet. Nå er det stille fjorten dager «før stormen» med Flandern rundt, Gent-Wevelgem og Paris-Roubaix i løpet av åtte dager. Cervélo-gutta har vist at de behersker brostein, noe CV`en til rytterne også viser med tidligere gode resultater i de nevnte rittene. Da sammensetningen av laget ble offentliggjort, var Thor den store vinneren for meg. For Jean-Paul van Poppel og folkene rundt laget har virkelig satt sammen et lag for de store klassikeropplevelser. Lykkes ikke den ene, står det andre klar til å overta. Thor er kapteinen, men Haussler er også god nok til å vinne. Hvem som er best av de to er jeg jammen ikke sikker på, og det spiller liten rolle – konkurrentene får dermed mer å bekymre seg over. I tillegg har Andreas Klier og Roger Hammond tidligere stått på pallen i de samme rittene.

En honnør til Gabriel Rasch, gutten fra Hole på Ringerike, kommunen som til dels drives av skattepengene til Olaf Thon. Gabba har kjørt sterkt og er selvskreven på laget om fjorten dager. Jeg ville også satset på ham i Tour de France. Mannskapet til Cervélo kan vinne etappeseirer, og da er Gabba god å ha i tilretteleggingen på de aktuelle etappene.

Sportsdirektør Patrick Lefevre i Quick Step bør bekymres etter det som er vist så langt. Laget hans vant både Flandern rundt (Stijn Devolder) og Paris-Roubaix (Tom Boonen) i fjor. Sesongen er langt på vei mislykket hvis ikke minst én av triumfene gjentas i år. Devolder og Boonen er etter skjema, de har fått Allan Davis, som er god tilvekst, men neppe som en vinner. Devolder vinner kun hvis han kan gå løs alene, som han gjorde i fjor. Men, feltet vil på en helt annen måte være obs i år. Det er et sterkt lag, men de er avhengig av en Boonen i superform. Det er mange andre selvsagt: Rabobank har et godt lag, og det er andre gode ryttere uten de helt gode medspillerne. Erfaring tilsier at seire i Flandern rundt og Paris-Roubaix havner i lag med topp avslutningskompetanse kombinert med et bredt og godt lag. Gled dere TV-seere – vi viser alt på vår kanal.

Søndag starter femdagersrittet Vuelta Castilla Y Leon, også det på TV2 SPORT. Der Astana spiller ut fjorårsvinner Alberto Contador, supplert med Lance Armstrong og Levi Leipheimer. Alejandro Valverde møter med et godt lag, det samme gjør Rabobank med Denis Mentsjov i spissen. Tredje etappe har mål på en fjelltopp, og der får vi virkelig se hvor langt Lance er kommet i forberedelsene.

Også dukker Carlos Sastre opp med flere av sine antatte støttespillere i Touren. Når rytterne er i mål i Valladolid neste søndag kan vi gjøre opp en status over etapperittferdighetene så langt. Det blir spennende å se Sastre. Jeg forventer ikke at han vil være i fremste rekke, det er han aldri på denne tiden av sesongen. Men, vi får en pekepinn om Cervélo også vil ha et lag som gir pallplass i de virkelige harde etapperittene. I Paris-Nice ble bestemann nr. 55(Haussler) og de hadde ingen som maktet de harde bakkene i Provence. I Tirreno-Adriatico var Gabriel best som nr. 42. Når vi har sett hva som skjer vakre Castilla-Leon vet vi mer. Foreløping står jeg på at Cervélo så langt er årets beste klassikerlag, og har ryttere som vil vinne etapper. Og da vet vi også om Astana har mer å kjøre med enn i Paris-Nice. Det må ha vært et skremmeskudd. Gled dere.

En liten fotnote og hyllest til Edvald Boasson Hagen – en flott tempoetappe i Tirreno. Videreutvikl tempoferdighetene, da blir OL i London en opplevelse for Norge.

Cervelo Test Team er vinneren så langt

Bare en måned igjen til sykkelsesongens to store brosteinsklassikere – Vlaanderen Rundt, 5.april, og Paris-Roubaix uken etter. Sist helg møttes flere av rytterne med seiersambisjoner i de nevnte klassikerne til et første møte – i Omloop Het Nieuwsblaad(tidligere Het Volk), og dagen etter Kuurne-Brussel-Kuurne. Begge prestisjefylte ritt med en lang historie.

«Oksen fra Grimstad» – Thor Hushovd – vant på en overbevisende måte lørdagens Het Niuewsblaad. Men like imponerende var den offensive kjøringen til Cervelo-mannskapet. Triumfer i dagens sykkelritt er, som oftest, en funksjon av et solid lagarbeid. Jeg er imponert over hvordan det nye Cervelo-mannskapet satt i førersetet. Med de tradisjonelt sterkeste klassikerlagene til Rabobank og Quick-Step på defensiven. Dog var Rabobank godt plassert i lørdagens finale med Sebastian Langeveld i tomannsbruddet i front, sammen med Cervelos Henirich Haussler. Og bak satt et halvt lag til i Thors gruppe. Da avgjørelsen falt, hadde Quick-Step kun Tom Boonen og «nyansatte» Sylvain Chavanel med fremme hos Thor & Co. Det taktiske opplegget til Quick-Step var at Chavanel skulle kjøres frem til seier, med Boonen som hjelperytter «de lux». Noe han også var, der han lenge satt og dro i front for å tette luken til Langeveld/Haussler. I en kort periode satt hele fem Rabobank-ryttere alene i et mellombrudd. De siste havnet på en måte i en «dødens posisjon». Foran satt Haussler med Langeveld. Haussler er en rytter med meget gode spurtkvaliteter – han vil slå Langeveld i ni av ti mann-mot-mann dueller. Det måtte jo Rabobanks ledelse forstå. Deres eneste sjanse hadde vært å få opp flere ryttere til Langeveld da de virkelig hadde sjansen. Men de havnet midt i mellom, svidde av sine krefter. Og, slik ble det med den saken.

Thor har siden han ble proff drømt om å vinne Vlaanderen Rundt og Paris-Roubaix. I 1998 vant han u/23-utgaven av sistnevnte ritt. Hvor for øvrig lagkameraten Gabriel Rasch også satt med i finalen. Jeg fulgte rittet den gang i følgebil like bak de – den gang – to Ringerike-rytterne. Der de satt i en liten tetgruppe. Det lå an til to nordmenn på pallen da Gabba pungterte på det nest siste brosteinspartiet i utkanten av Roubaix. Hvilket ofte er en del av dramaet i «helvetet i nord», som rittet kalles.

I Thors ni sesonger i Credit Agricole var det et uttalt mål at VR og PR skulle vinnes. De glemte bare å bygge et lag rundt Thor, som skulle gi den nødvendige støtten. For meg ble det klart at franskmennene trodde på julenissen – at Thor skulle fikse det selv. Det fantes knapt en rytter i de grønnes stall som hadde kvalitetene som er nødvendige i de to superklassikerne. Nå har han rammeverket på plass. Jeg har sagt i en tidligere blogg at Cervelos lag har et stort potensiale for å lykkes i vårklassikerne. Thor har et bedre mannskap rundt seg enn lagkamerat Carlos Sastre vil ha når han skal forsvare sin Tour-seier i juli.

Bekreftelsen så vi i helgen. Dette behersker de. Kanskje Thors viktigste tilrettelegger er tyskeren Andreas Klier. En rytter som sjelden har fått kjøre for egne sjanser. Dette er hans 14. proffsesong, og halvparten kjørte han for Telekom/T-Mobile. Forrige sesong for Team Columbia. Første gang jeg la merke til gutten var under et World-Cup ritt for juniorer i Syd-Italia i 1994. Han dominerte totalt det krevende etapperittet i stekende varme – og utklasset italienerne på hjemmebane. En sesong han også vant Verdenscupen for juniorer. For en fremtid denne rytterne må ha, tenkte da jeg. Men, så han ikke den vinneren han så ut til å bli. Men en superhjelper i stedet. Han er god venn og treningskamerat med Tom Boonen, som har sett hans kvaliteter og forsøkt å få ham som sin hjelper. Noe altså Thor har klart. Sin største triumf har Klier som vinner av Gent-Wevelgem i 2003 (Thor vant i 2006). Vlaanderen Rundt behersker han – tre ganger har Klier fullført blant de ti beste, med 2. plass, bak kompisen Boonen i 2005 som toppen. Thor skrøt uhemmet av Muchen-gutten etter sin seier lørdag. Det er en rytter med usedvanlige spisskvaliteter i akkurat vårklassikerne. Vær klar over det……..

Haussler er nevnt. Født i Australia av tyske emigrantforeldre. Gutten ville bli syklist, og mente at sjansene var størst i Europa. 14 år gammel reiste han til bestemor i Cottbus, og ble elev på den lokale sykkelskolen. En virkelig offensiv herremann. Jeg husker godt hans voldsomme angrep i Paris-Roubaix for fire år siden. Det gang holdt det ikke helt inn. Nå er han sterkere. Med Thor som kaptein, vil Cervelo spille ut Henrich som jokeren. Ved å gå i et farlig brudd på riktig tidspunkt. Hvilket vil tvinge konkurrentene ned i bukken for å kjøre inn bruddet. Haussler slår de fleste i en spurt. I Dauphine Libere i -07 vant han en etappe i spurt med bl.a. Tom Boonen og Thor.

Thors tredje luksushjelper er engelskmannen Roger Hammond. «Professoren» fra Oxford. En av de få i sykkelsirkuset med en universitetseksamen – fra London University. Begge foreldrene er faktisk professorer. At han ble sykkelrytter er tilfeldig. Lovende fotballspiller som han var, blant annet med prøvespill for Tottenham. Et prøvespill som ble ødelagt av alvorlig skade. Dermed et langt sykkelliv i stedet. Fra verdensmester som junior i cyclo-cross til en brosteninsrytter så god som noen – to ganger blant de syv beste i Paris-Roubaix, med nederste trinn på pallen i -04 som toppen. Året etter brakk han for øvrig armen på tre steder i samme rittet.

Dette er en «midtbane» som ikke står tilbake for de andre lagene, og en situasjon som er en helt annen enn den Thor hadde i CA. Følg også med Gabriel Rasch. Han er selvskreven på Cervelo-laget i de to rittene. Han behersker underlaget, er sterk og taktisk klok. Kvalitetsmessig er han på et høyt nivå i denne type ritt, dvs. han kan kjøre med de beste. Som, han på en strålende måte gjorde i helgens ritt.

Gled dere TV-seere. Vlaanderen Rundt er Belgias største idrettsarrangement. Det er Holmenkolldagen flere ganger etter hverandre på samme dag. Som, Paris-Roubaix er den store idrettsopplevelsen nord i Frankrike. Sammen gir disse to rittene oss sykkelsportens mest dramatiske våruke.

Et hyggelig comeback

Dette er året for de manges tilbakekomst i sykkelfeltet, anført av «The Boss», ikke Bruce, men Lance. Både overraskende og spennende. Og, han mener alvor, det viste oppvarmingen i Tour Down Under.

Så kommer de på rekke og rad alle doperne. Anført av svigermors drøm – Ivan Basso. Den snille, pene gutten, som dedikerte sine etappeseire i Tour de France til sin kreftsyke mor. Det gikk rett i sjelen på de fleste av oss, og styrket omdømmet til den, i utgangspunktet, eminente syklisten. Et omdømme som raskt ble revet ned da dopingdommen falt – i tillegg ga han et sterkt bidrag til å dra sykkelsporten ned i søla.

Og, så må vi også leve med at Floyd Landis melder seg på. Uten aksept for at han testet positivt, forklaringene har vært like mange og forskjellige som det er mil på en vanlig Tour de France-etappe. Oppvisningen til Morzine i 2006 var uten sidestykke. Og, så ble vi lurt igjen. Kombinert med en innsikt i at kjemien kan skape de utroligste forbedringer. Men, Landis er klar – dessverre.

Alexander Vinokourov meldte at det var han også. Det Kazakstanske sykkelforbundet har ikke kampen mot doping øverst på agendaen, og var beredt til å klarere Vino etter bare et hvileår, men heldigvis har UCI stått fast, og opprettholdt to års utestengelse.

Men, den hyggeligste tilbakekomsten står franskammen Franck Bouyer for. Den snart 35-årige syklisten var i seks sesonger en solid brikke på Bouygues Telecom-laget. Før det kjørte han tre sesonger for Francaise Des Jeux. Hjelperytter-rollen har vært Bouyers hovedoppgave. En rolle han fylte perfekt.

Fire ganger fullførte han Tour de France, og triumfene er få til tross for de mange årene i sykkelsportens øverste divisjon. Seieren i den franske klassikeren Paris-Camembert i 2004 foran svensken Thomas Lövkvist er hans største triumf. Tour de Vendee har han også vunnet, i tillegg til etapper i Tour du Limousin og Circuit Cycliste de la Sarthe.

Etter sesongen 2006 måtte han ta en pause. Han ble nektet å utøve sitt sykkelyrke fordi han måte bruke medisiner som sto på dopinglisten, for å holde den sjeldne sykdommen Narkolepsi i sjakk. Det enste middelet han kunne benytte for å leve normalt med sykdommen, var Modafinil, som altså sto på dopingslisten.

Hva Narkolepsi er? Jo, en nevrologisk tilstand som karakteriseres ved plutselige og ukontrollerte søvnanfall, ikke minst påtrengende søvnighet på dagtid. Man antar at ca. 3 millioner mennesker er rammet. Søvnanfallene om dagen og de tilhørende korte lammelsene kan forårsake alvorlige problemer i pasientens sosiale, yrkesmessige og personlige livsutfoldelse. Franck hadde konkurrert på øverste hylle takket være medisinen. Men, i 2004 bestemte UCI at han ikke lenger fikk lov til å bruke medisinen og samtidig konkurrere. CAS (idrettens voldgiftsdomstol) opprettholdt avgjørelsen. Bouyer elsket sin sykkelsport, i tillegg var det hans og familiens levebrød. WADA kom på banen, og ga ham tillatelse til å vende tilbake til konkurranser i 2005. Men, UCI anket avgjørelsen til CAS, og dermed var gutten satt på sidelinjen.

Kontrakten med Bouygues Telecom utløp 2007, og laget fristilte ham. Ikke rart, de innså at kampen mot idrettsbyråkratiet ville bli tungt for den ensomme sykkelgale franskmannen.. Bouyer hadde, gjennom sitt sykkelliv, lært at livet er fullt av motbakker. Men, er man utholdende nok kan de overvinnes. Han tok WADA og UCI til retten juli 2007, og anklaget dem for å hindre ham i å utøve sitt yrke. Rytterne støttet ham, og aksjonerte blant annet før start på Cholet-Pays de Loire, hvor det ble lest opp en støtteerklæring.

Utrolig nok vant Franck Bouyer saken, og Bouygues Telecom tok i mot ham med åpne armer. 13. januar i år var han på plass i det spektakulære etapperittet La Tropicale Amissa Bongo Omdiba i Gabon, Afrika. De fleste franske lagene starter sesongen sin der, og Bouyer var nr. 35 etter de seks rittdagene. Han vil neppe fronte overskriftene i sykkelreportasjene, men han vant over idrettens maktorganer. Et verdig comeback – langt å foretrekke fremfor dopernes inntogsmarsj.

GODT NYTT SYKKELÅR!

Sykkelsporten trenger mer enn et velment ønske om et riktig godt nytt år på veien mot året hvor kanskje resultatene ikke er viktigst. Men, heller en styrking av sportens omdømme. Jeg trodde fjoråret ville vise en klar bedring når det gjaldt dopingjuksingen. Men, så datt det ene liket etter det andre ut av skapet. Testingen under Tour de France på tredje generasjons EPO, viste at mange i feltet ikke hadde klart å motstå fristelsen til å få et kunstig overtak på konkurrentene. Årsaken til at misbruket ble først ble oppdaget under Tour`en, var at det var det første rittet der det ble testet på den nye EPO-varianten. Jukserne, og ikke minst de medisinske rådgivere, var sikre på at testmetodene ikke kunne spore den nye generasjonen dop. Og, så ble de grundig lurt, og bl.a. to av de store profilene i rittet – Gerolsteiner-rytterne Stefan Schumacher og Bernard Kohl satt i klisteret.

En ting er rytternes juks, noe annet er de som «administrerer» dopingen. Det står medisinske rådgivere bak, som også har god økonomisk avkastning på sine kriminelle handlinger. Betalt får de for behandlingen, og i tillegg god provisjon av det rytterne kjører inn av pengepremier. Når skal man få huket den gjengen? Noen er tatt, som legene Conconi og Ferrari. Conconi ble sett på som en fremragende trener og lege i de fleste utholdenhetsidretter. Han sto blant annet bak den såkalte «Conconi-testen», som uten lacatatmålinger kan finne den enkelte utøvers anaerobe terskel. En størrelse som er sentral når det gjelder å «komponere» riktig nivå på den intense treningen.

Hans referanseramme var en rekke av verdens beste syklister, friidrettsutøvere og langrennsløpere, som Maurillo De Zolt og Manuela di Centa. Da jeg hadde suksess med «mitt» langdistanselandslag, gjorde VG et intervju med Conconi og undertegnede om treningsmetoder, i forbindelse med en treningsleir i St. Moritz. På bakgrunn av opplysninger fra mine kontakter i det italienske utholdenhetsmiljøet, var jeg sikker på at mannen dopet mange av sine utøvere til suksess. Det sa jeg også, og selvfølgelig forlot han omgående intervjuet såret og vonbroten. Hans suksesser gjorde ham til antidopingekspert i IOC – snakk om bukk og havresekk. Heldigvis for idretten var det igangsatt en omfattende politistyrt etterforskning knyttet til legens metoder. Og, da bevisene for et systematisk juks ble sterke nok, fikk han sparken fra IOC-jobben, og også idømt straff.

Syklingen har akkumulert et sviktende omdømme – nye saker forsterker de gamle. Jeg tror ikke jukset er mindre i andre beslektede idretter. Men, der testes det langt mindre – ikke minst utenfor konkurranser, men også i selve World Cup-perioden. Det er deprimerende å høre norske utøvere i vinteridrettene fortelle om at de knapt testes i regi av sitt internasjonale forbund. Store internasjonale forbund med presidenter med sterkt markeringsbehov, har en historie med lemfeldig atferd knyttet til doping. Friidretten hadde sin Primo Nebiolo, sykkel Hein Verbugghen. Som strutsen stakk de hodet i sanden. Det internasjonale skiskytterforbundet ledes av Anders Besseberg fra Vestfossen. Han har på en positiv måte stått i bresjen for en idrett som har maktet å fornye seg, og skape medietekke. Men, leder også et forbund som er tilnærmet dårligst i dopingklassen. Få hodet opp av sanden Anders, og reis til ASO – arrangøren av Tour de France. Jeg garanterer at den gamle revejegeren der vil kunne lære mye om antidopingarbeid. Det internasjonale sykkelforbundet har også tatt rev i seilene etter 2007-sesongen, og er foran sine kollegaer. Det er synd det begynte så seint, eller for å si det slik – synd at det tok så lang tid før IOC ga Hein Verbrugghen et visepresidentbein, så han kunne forlate sykkelsporten på vei mot toppen som internasjonal idrettsleder. Nok et eksempel på bukk og havresekk.

Måtte lagene og rytterne respektere den kritiske situasjonen den flotte, spennende og fasinerende idretten er kommet i. At alle, uansett nasjon og lag deltar på vinnerlaget som hever sportens omdømme.

Vi står foran den mest åpne sesongen på lang tid. Det kryr av profiler, av nye lag, og unggutter i utfordrerposisjon. Edvald Boasson Hagen imponerte i sin debutsesong. Han er allerede et navn som omtales med stor respekt. Jeg tror han i kommende sesong også vil lykkes i de virkelig store rittene. Jeg har sagt det før, han har en motor (målt i maksimalt oksygenopptak) som måler seg med de beste. Et år til å på baken, vil gi ham stayerevne til å tåle distansen i de store klassikerne. Hans Team Columbia var mestvinnende i fjor med 70 seire – Edvald hadde sin gode del av disse.

Lance, kongen over alle konger, er tilbake på setet. Vi lurer mange på hvorfor? Det har bidratt til at medieinteressen har akselerert. Mange har uttalt seg negativt til comebacket. Fordi man var i ferd med å bli kvitt den virkelige dopinggenerasjonen. Lance er aldri tatt i doping, men hvorfor vil han ikke at prøvene som ble tatt under Touren i 1999 skal testes igjen? Ryktene er sterke når det gjelder forbindelsen mellom Lance og positiv EPO-prøve. I -99 klarte ikke dopingtestene å spore EPO. Prøvene ble oppbevart i påvente av ny forskning, som ville løse floken. Saken er foreldet, jeg er klar over det. Men, det ville styrket Lance og sporten om han hadde tillatt denne testen. Hva er det å frykte?

Om noen få uker starter det hele på alvor, i vakre Adelaide i Australia, med Tour Down Under. Jeg tror jeg kan love et sykkelår ingen har sett make til. Edvald, Thor og Kurt vil regelmessig slåss i fremste posisjon. Og, laget til Thor har en av bransjens mest solide hjelperyttere i Gabriel Rasch. God fornøyelse, folkens!

Oksens nye lag

CERVELO TEST TEAM har de fleste rytterne på plass for neste sesong. Interessant å se konturene av Hushovds nye lag – dets antatte muligheter, relatert til styrker og svakheter. Nå endrer heldigvis rytteres prestasjonsnivå seg ofte fra en sesong til den neste. En relativt ordinære rytter i årets sesong kan blomstre neste år – bedre treningsgjennomføring, hell med fravær av sykdom og skader, og rett og slett en naturlig positiv utvikling kan gi helt andre resultater. Jeg sier «de fleste», for jeg syns laget har en klar svakhet i de tunge etapperittene, som spesielt Tour de France. Her mangler klatrere av godt nivå – bort sett fra regjerende Tour-konge Carlos Sastre. Nedenfor har jeg forsøkt å dele inn de ryttere jeg ser som aktuelle for et Tour de France-lag i kategorier:

Klatrere: Carlos Sastre, Philip Deingnan, Novoa Mendez, Inaki Cuesta.

Allround: Simon Gerrans, Andreas Klier, Serge Pauwels, Roger Hammond, Xavier Florencio, Vylodymir Gustov.

Spurtere: Thor Hushovd, Jeremy Hunt, Brett Lancaster, Henrich Haussler.

Til sammen 14 mann.

Thor har gode opptrekkere i både Haussler, Lancaster og Hunt. Det er tilnærmet like bra som det han forlot i det franske banklaget. Allrounderne holder fart på flatene, kjører inn brudd, og holder fart inn mot selve spurtfasen. Her er god kjørestyrke. Og, konturene av spennende lag i klassikere som passer Thor. Jeg nevner Milan – San Remo, Vlaanderen Rundt, Gent – Wevelgem og Paris-Roubaix. Kommer Thor gjennom vinteren uten sykdom og skader, vil han få den hjelpen han trenger for å lykkes i nevnte storritt. Og, de samme gutta vil gjøre hjelpejobben på «Thors etapper» i Touren.

Men, hvem skal hjelpe Sastre i fjellene? Nå er det slik at klatrefavorittene sitter igjen mot slutten av fjellene, og sloss mann mot mann. Men, det er viktig å ha hjelpere så langt opp i fjellsiden som mulig. Husk hvordan Team CSC med Kurt kjørte konkurrentene møre i fjellene i årets Tour. Deingnan er en lovende irsk rytter, men det er fremdeles et langt stykke frem før han holder godt nok klatrenivå. Men, potensialet er uomtvistelig. Generelt er dog kjørestyrken for svak oppover blant Sastres hjelpere. Det er også få av allrounderne som har nødvendig fart og kraft oppover. Florencio har vunnet Classica San Sebastian, men det i en utgave som gikk rolig i de harde partiene.

Sastre er en rutinert rev – en dyktig taktiker. Han vil sikkert finne seg en fornuftig posisjon. Og, plassere seg langt fremme på klatreetappene. Men, jeg tviler på at hans nye lag er gode nok til å hjelpe ham til en plass på pallen. Til det er lagene til Saxo Bank og Astana i første rekke generelt for gode.

Thor kommer vesentlig bedre ut. Han vil ha den støtten han trenger for å lykkes. Nå blir det opp til ham selv. Nederlenderen Jean-Paul Van Poppel er en av sportsdirektørene. Selv en av verdens beste spurtere i sin tid – med seier i kampen om den grønne trøya i 1987, og ni etappeseire i Tour`en (fler enn Thor så langt har maktet). I tillegg vant han syv etapper i Spania Rundt og fire i Giro`en. Han forstår hvordan en spurter tenker, og hva han trenger – det vil gi Thor en ekstra trygghet å ha nederlenderen i førersetet.

Den eneste ulempen jeg ser for Thor i Tour`en, er at de kjøresterke allrounderne kan bli «brukt opp» for å hjelpe Sastre. Det er vanskelig å tjene to høvdinger. Og, det er liten tvil om at Sastre vil være prioritet nr. en i Frankrike i juli.

Konklusjon: Et lag midt på treet. Overraskende at Sastre ikke har trukket med seg flere viktige hjelpere. Godt klassikerpotensiale. Og, et lag som vil gi god underholdning og spenning fra norsk synspunkt.

En spennende tourløype

Christian Prudhomme har videreført arbeidet med å modernisere Tour-løypa. Beholdt er kortere tempoetapper, som skapte et mer åpent ritt enn før. Neste år er det kun 55 tempokilometere. Fjelletappene kom tidligere, neste år entrer rytterne Pyreneene på spansk side i Andorra på syvende etappe. I tillegg har flere av de flate etappene, som i år, krevende avslutninger. Bonussekundene er igjen fjernet, også på de innlagte spurtene. Hvilket sikkert irriterer «gladiatorene», som dermed har liten sjanse til å ikle seg den gule ledertrøyen etter en av de tidlige etappene. Som, ofte har vært en realitet takket være etappeseier med god bonusuttelling.

Fyrstedømmet Monaco har lenge ønsket seg en Tour de France-start. 4. juli ønsker den idrettsgale Prins Albert II sykkeleliten velkommen til den 15 km lange tempoetappen rundt den berømte Formel-1-banen i millionærenes lekegrind. En løype som både er teknisk krevende og kupert – hele 10% er den bratteste kneika. Det er en løype for Edvald Boasson Hagen hvis han klarer å kvalifisere seg for det sterke Team Columbia-laget.

Ingrid Kristiansen vant for øvrig et av sine verdensmesterskap i gateløp i akkurat den samme løypa. 1987 var året da hun mottok gullmedaljen av prinsegemalen.

Enda er det ikke 100% sikkert at den ubestridte Tour-kongen Lance Armstrong stiller til start. Og, hvis han stiller – hva blir rollen hans? For det første må han vise nødvendig form etter et langt dvaleopphold. Hvis han kjører Giro`en for fullt, stiller han i Tour`en som hjelper for Alberto Contador. Vi må huske på at hans største motivasjon for et come-back er å øke oppmerksomheten rundt hans stiftelse, som samler inn store beløp til kreftsaken.

Ruten går videre vestover langs Middelhavet til Montpellier. Hvor 4. etappe, etter noen års pause, er en lagtempoetappe med start på vakre Place de la Comedie midt i sentrum. Kun 38 km lang vil den skille mindre enn vanlig, og dermed ikke legge mulighetene brakk for eventuelle sammenlagtkanoner på dårlige tempolag. De siste lagtempoene, som er kjørt i Tour`en, har hatt en akademisk beregning av slutt-tiden for lagene bak vinneren. Maksimalt 20 sekunders avstand skulle det være mellom hvert av lagene fra nr. to og bakover. Uansett slutt-tid. Denne ordningen er heldigvis fjernet. Nå er det den virkelige tiden som gjelder. Selv om løypa er kort, vil det sikkert bli avstander. Fordel for det sterke Astana-laget, tror jeg. Hvem kan slå et lag der temposterke karer som Lance, Levi Lepiheimer og Andreas Kløden tar deler av føringene? Jeg tipper at Leipheimer er i gult i Montpellier.

Feltet ruller videre vest- og sydover langs Middelhavet. Perpignan – hovedstaten i den franske delen av Katalonia er målby for 5. etappe. Etappen til Perpignan skal hedre Salvador Dali – en av de mest kreative kunstnere verden har sett. Og, min store kunstnerhelt. Dali-museet er i Figueres, like over grensen på spansk side. Vel verdt et inspirerende besøk hvis du er i området, og også vil ha med deg etappen til Barcelona neste dag. Som starter i Girona – den europeiske basen til alle rytterne fra USA. Hvor også Lance bodde i flere år – i et vakkert hus fra 1800-tallet like ved katedralen.

Et folkehav vil møte rytterne i Barcelona. Avslutningen skjer på Montjuic, på høyden over selve bykjernen. Der den olympiske parken var under lekene i 1992. Hvert år avsluttes den spanske sykkelsesongen med et ritt opp den samme avslutningen som neste års Tour-etappe. Vær sikker på at spanjolene vil ligge dypt i bukken for en seier på hjemmebane, i en trase de kjenner. Avslutningen passer Valverde og OL-mester Sanchez som hånd i hanske.

Og, så venter Pyreneene med målgang i Andorra oppe på Arcalis (2240 moh). Hvor Jan Ullrich i 1997 gjorde et av sine stunts og kom alene til mål. Ytterligere to Pyrenee-etapper følger før rytterne får en etterlengtet fridag i Limoges – dit de flys etter klatringene i de grønne fjellene.

Tre lette etapper følger før en kupert etappe bringer rytterne til Colmar, som er vinhovedstaten i Alsace. Da er vi nesten så langt øst det er mulig å komme i Frankrike – like ved grensen til Sveits. 15.etappe starter den andre klatrebolken i Alpene. Med en 9 km lang klatring opp til det sveitsiske skistedet Verbiers. På de to neste etappene i Alpene følger klatringene tett som haggel. 20 bakker av de tre hardeste kategoriene skal rytterne over neste år, mot 17 i år. Det sier seg selv at det er verdens beste klatrer som vinner Tour de France 2009.

Normalt har rytterne et par lette etapper mellom de siste fjellene og den avgjørende nest siste etappen, som har vært tempokjøring. Hvor favorittene har kunnet ta seg igjen. Nå går de rett fra fjellene til tempostart i Annecy – hvor det vil være mange stive bein. Vær klar over det!

Og, som ikke det er nok, så byr neste år rute på den virkelige finalen opp til legendariske Mont Ventoux. Rittet skal altså avgjøres på den 21 km lange klatringen opp til den høyeste toppen i Provence (1912 moh). Fjellet ser ut som et månelandskap – totalt uten vegetasjon som det er de siste høydekilometerne. Begge de to siste gangene rytterne har klatret Ventoux i Tour-historien, har Lance blitt slått. Først i 2000 av Pantani, og to år senere av Virenque. Som, dog startet den siste klatringen langt foran som del av et lite brudd, hvor også Thor Hushovd tappert satt med – i hvert fall et lite stykke opp i bakken. Ventoux er også fjellet der Tom Simpson stupte og omkom i 1967 – stinn av dop. Like før mål vil rytterne for øvrig passere minnesmerket over briten – reist der han stupte.

For mediafolkene er ikke målgangen på nest siste etappe den gunstigste. Over 700 km i bil venter etter en lang nedkjørsel fra toppen. Vi er sikkert ikke fremme i Paris til siste etappe før i grålysningen neste dag. Men, jeg tror trøttheten lett glemmes – fordi avslutningen opp Mont Ventoux vil vise seg å være et av de mest dramatiske øyeblikk i idrettsåret 2009.

Min favoritt – Alberto Contador. Men, jeg har aldri vært god til å tippe. At han var verdens beste etappesyklist i år, betyr ikke at han er det også neste år. Gled dere – vi vil bringe hele skuespillet live.

Antall visninger