Årets utgave ble stor på mange måter:

· Arrangøren(ASO) skapte en løype som ga utfordringer på rekke og rad. Sammenlignet med de siste utgavene av rittet, var det langt færre etapper der dramatikken ikke var i høysetet. Trist for arrangør og ryttere at etappen til Spa ble ”nøytralisert” fordi så mange ryttere veltet på den såpeglatte veien ned fra Col du Rosier. På veier rytterne og sykkelpublikumet kjenner fra avslutningen i Liege-Bastogne-Liege. Fabian Cancellara`s sykkeldiplomati reddet nok spenningen om sammenlagtseieren, der han fikk feltet til å vente på de ”uheldige”. Hardest rammet var Andy Schleck, som var over fire minutter etter i bunnen av bakken. Gruppen med Contador var også etter, men dog ikke kritisk, og mer enn to minutter foran Andy. Hvor riktig det som skjedde var kan sikkert diskuteres, og etter min mening var det Cancellara lyktes med langt mer avgjørende for sammenlagtseieren enn Contador`s støting da kjedet låste seg for yngstemann Schleck på Col d`Aubisque. Glatte veier og velt hører med i sykkelritt, det er en tynn knivsegg mellom ”himmel og helvete” i rittene, spesielt når været er vått. Cancellara lyktes med å bevare spenningen i rittet.

Thor Hushovd var den som virkelig tapte på hendelsen. Han er en kunstner på sykkelen, og det var ikke tilfeldig at han var av de få som kom ned bakken uten uhell. Hadde gruppa jaktet Sylvain Chavanel hadde de lett kjørt ham inn, og et sannsynlig utfall ville vært Thor som en av de fremste i spurten, kanskje som etappevinner, og med et tak på den grønne trøya Petacchi ikke ville hatt mulighet til å utligne senere i rittet. Men, det ble ikke slik, og makten i den gule trøya til Cancellara var oppsiktsvekkende tydelig. At det var glatt på Rosier er uomtvistelig, jeg snakket med folk som hadde problemer med å stå med joggesko på beina da de skulle ned bakken. Og, de var beviselig edru.

· Ingen dopingtatte ryttere i rittet. En seier for antidopingarbeidet. At det var fokus på doping før og under rittet med Landis, Lance, Petacchi m.fl., skriver seg fra ”gammel moro”. Den eneste dopingsaken vi ble bedt om å kommentere under TdF var den triste Tysse-saken fra Norge. Litt av en overgang…..

· Det ble en flott kamp om seieren mellom Contador og Andy Schleck. En Contador i dårligere form enn i fjor, men også med et dårligere lag. Selv om laget overrasket meg. Ikke minst kjørestyrken til Daniel Navarro og Paolo Tirralongo i Alpene. Men, Contador var tydelig rystet, først da Andy angrep opp til Avoriaz, og ikke minst på siste tempoetappen. Hva drev forresten Andy med på prologen? Der tapte han 42 sekunder til Contador på 8.9 km. Hvordan utfallet hadde blitt om begge Schleck-brødrene hadde vært sammen i fjellene, blir akademisk. Selvfølgelig hadde det endret mye. Frank var i sitt livs form. Brødrene sammen ville støtet annen hver gang, og Contador fått mer enn nok. Men, vi får glede oss til neste år. Jeg har allerede ståpels med tanke på den kampen. Contador har nok skjønt tegningen han også. Astana vil ikke være et lag som kan hjelpe ham godt nok mot bakkestyrkene fra Luxemburg. Det er ikke bare pengene som gjør at Contador skifter beite. Oljepenger fra Kazakstan sto klar i bunker for å beholde gutten fra forstaden til Madrid. Det ble kamp helt inn, og takk for det!!

· Thor Hushovd gjorde den stor ved sin seier på etappen til Arenberg, over brosteinspartiene. Suverent kjørt, det er moro å se utøvere når de er trygge på at dette behersker jeg. Thor slåss det han var kar om for den grønne tekstilen, forgjeves i år. Men, naturlig med tanke på at han har vært uten mulighet til å trene spurt med skruer og plate i skulderen. Kondisen har han oppøvet, bedre enn noensinne. Han har gitt et signal til andre ryttere, om at den grønne trøya virkelig er en poengtrøye. Ikke bare forbeholdt spurterne. Noe Edvald Boasson Hagen sikkert merket seg. Kjørestyrken Thor viste på Pyrenee-etappen til Pau, over Peyresourde, Aspin, Tourmalet og Aubisque (alle klassiske fjell) var stor idrett.

· Edvald gjorde en fin debut, han er mentalt sterk, rolig og trygg. Gode egenskaper. Spurtet bra, og ikke minst gjorde jobben sin for Bradley Wiggins for alt hva han var verdt. Det var ikke hans skyld at Wiggins og Sky ikke strakk til. Rittet er også et signal til mange sykkelinteresserte nordmenn. Det er ikke bare å stille opp i TdF og vinne etapper og trøyer. Edvald er av de mest spennende unge rytterne i sykkelfeltet, men jammen er det mange andre unge også som både vil og kan. Og, vi ser fremdeles langt etter en norsk rytter der oppe blant de beste sammenlagt. Jeg ser ingen etterfølger så langt etter Jostein Wilmann. Dessverre! Men, den grønne trøya kan Edvald angripe neste år, vær klar over det!

· Mark Cavendish kom tilbake, og viste oss spurt på øverste hylle, in
gen over eller ved siden. Glitrende utført, idrett i verdensklasse.

· Jeg tar hatten av for Ryder Hesjedel, som syvendemann totalt. Taktisk perfekt, og med en kjørestyrke i de tunge fjellene jeg ikke hadde trodd han maktet. Selv om han er inne i sin beste sesong. Garmin-Transitions var kanskje det laget som led mest tidlig i rittet. Alvorlige skader satte kapteinen Christian Vandevelde, og min favoritt til å vinne grønt, Tyler Farrar, ut av rittet. Godt da at Hesjedal (med norske aner?) fikset det gode resultatet.

Skuffelsen ble først og fremst Team Sky. Laget har bladd opp et tosifret millionbeløp for Bradely Wiggins foran denne sesongen. Løst ham ut av kontrakten med Garmin. Verken laget eller Bradley leverte relatert til målsettingen. Synd, Bradley er en supergutt, som hadde fortjent bedre. Men, jeg sier det igjen. Jeg er skeptisk til å slanke bort 10 % av kroppsvekten på kort tid. Det gikk i fjor, men så kommer ”etterdønningene”. Det er nok av historier innen utholdenhetsidrett som viser at rask/stor vektreduksjon gir negative resultater på ganske kort sikt. Det var jo ikke en feit mann som slanket seg, det var en olympisk mester med lav fettprosent. Even til å produsere kraft reduseres, og dermed relasjonen watt/kilo. Og, den røde sonen nås på lavere watt enn i fjor. Det går noen måneder, så reverseres det. Jeg håper jeg ikke har rett. Kom igjen Bradley, sykkelsporten trenger deg! Sky manglet god nok kjørestyrke i fjellene, hatten av for Thomas Løwkvist, men ellers var det ordinært. Hva Serge Pauwels gjorde på laget? Ikke vet jeg. Vi ville selvfølgelig hatt med Kurt Asle, men jeg tror det var like bra at han ikke var med i år. Det ble for kort tid å bygge seg opp etter det siste kravebeinsbruddet, det andre på et halvt år. Etter mange store sesonger har man ofte behov for en low-key for å bygge opp lysten igjen. Det klarer Kurt med nye, inspirerende treningsmuligheter og –kamerater. Min beskjed til Edvald og Lars Petter, blir å kjøre Kurt hardt til høsten. Da vil Sky-sjefen Dave Brailsford forstå hvilke ressurser som ligger i Kurt Asle.

Jeg tror det var nyttig for Brailsford å oppleve at ikke alt i verden går på skinner. Ydmykhet er avgjørende. Keiser Augustus hadde alltid en slave rundt seg, som kun hadde en oppgave, nemlig regelmessig å si til keiseren ”husk du er bare et menneske”. Spennende blir det å følge Sky neste år.

Takk til dere alle som kjørte, til arrangør, og til mine supre kollegaer, dere skapte alle folkefesten. Spesiell takk til Thor og Edvald, det er flott å ha gode norske deltagere i dette superarrangementet i internasjonal idrett.

Ikke helt overraskende ble Kurt Asle satt ut av Tour-laget til Team Sky. Resultatene så langt har vært under pari, og i tillegg ble det mageproblemer på slutten av Sveits Rundt, som svekker en optimal siste oppkjøring. Hvis Kurt selv hadde sagt at han vil være klar til å fylle en rolle som kaptein på veien i et Sky-laget med store ambisjoner på vegne av Bradley Wiggins, ville jeg tatt med Kurt. Han har gjort denne jobben strålende for laget til Bjarne Riis. Hvem andre i Sky kan fylle den rollen? I tillegg er Kurt den fødte Tour-rytter, tåler belastningen og er lojal som hjelper. Kurt ville vært en samlende kraft i et Sky-lag som debuterer i Touren.

Sky valgte klatreferdighetene til Serge Pauwels, som kom over fra Cervelo. Etter en god sesong i fjor, som ikke har vært fulgt opp i år av skade- og sykdomsårsaker. I det hele tatt mangler det klatreferdigheter i Sky til å støtte Wiggins i fjellene. Jeg tviler på at Pauwels vil gjøre noen forskjell, da tror jeg Kurts spisskompetanse ville betydd mer i positiv retning.

Det har vært et tungt år for Kurt, to kravebeinsbrudd på åtte måneder. Kneskade, og nå sykdomstegn. Det gjør noe med formen – negativt. Det kan være lurt av Kurt å ta en mellomsesong i år, og komme grusomt tilbake. Da har han flyttet til Lommedalen med noen av landets fineste skiløyper utenfor stuedøra. Hvilket betyr at Kurt vil starte neste sesong med et topp grunnlag.

Jeg vil savne deg Kurt, derfor ønsker jeg at du blir hundre prosent skadefri og frisk igjen. Og, kom tilbake på samme høye nivå som tidligere. Kapasiteten er udiskutabel. Bare husk VM-innsatsen i fjor etter kravebeinsbruddet i juli. Litt lavere profil i år, og sulten og det mentale fokuset vil være som før.

Det er en snau halvtime siden de falmede franske fotballstorheter ble sendt ut av fotball-VM. Ydmyket i lange baner. Idrett er seiere og nederlag i skjønn forening. Men, måten de franske fotball-millionærene spilte seg til sisteplass i gruppe A på, var langt fra hederlig. Om 14 dager ruller Tour de France inn i «heksagonet» (Frankrike er landet med de seks hjørner), på den fjerde rittdagen, etter å ha kjørt i gang i Nederland og Belgia. Suksess i internasjonal toppidrett dreier seg om organisasjonsutvikling på samme måte som i næringsliv og andre prestasjonsrettede sammenhenger. Andy Cap har uttalt: «Vitsen er at alle med samme drakt speller mot samme mål». Lag som lykkes har en klar målsetting, som er forstått gjennom involverende målprosesser. De er godt organisert, er verdibasert, og driver systematisk trening, ikke bare idrettslig, men også organisatorisk. Under tydelig ledelse.

Tour de France er et lagspill, på linje med fotball. I den ene varianten skal ballen i motstanderens mål flere ganger enn den havner i eget, på sykkel er det lagets trøye som skal først i mål. I et organisert spill der rytterne på laget har sine klart definerte oppgaver, som bidrar til at lagets kaptein til sist tar steget opp på det høyeste trinnet når feltet er i mål på Champs Elysees 25. juli.

Det var vondt å se Raymond Domenechs ledelse av fotballaget. Uten autoritet og engasjement. Med en gjeng spillere som åpenbart ikke har forstått lagutviklingens betydning. Det er krevende å være på et lag, først av alt er det frivillig, men har en først valgt å delta på laget, medfører det også forpliktelser overfor fellesskapet. Team Saxo Bank, tidligere Team CSC, kjører i år sin niende Tour. Laget har markert seg sterkt siden starten. I fjor ble Andy Schleck nr. to, for to år siden vant Carlos Sastre. I tillegg til et uttall etappetriumfer. Laget er fullt av internasjonale stjerner, som svært ofte lykkes sammen, når det gjelder. Ikke minst fordi lagets ledelse har forstått betydningen av å ha en verdibasert utviklingskultur, basert på de fire verdiene «RESPEKT, LOJALITET, ENGASJEMENT og KOMMUNIKASJON».

Ingen rytter får plass på laget uten å ha et aktivt forhold til de fire grunnelementene. Den enkelte blir målt på hvordan verdiene etterleves, og laget trener regelmessig på kulturutviklingen. «Kulturen er avgjørende for resultatene», og verdiene er basis for god kultur. Som igjen, forenklet sagt, er hvordan laget ønsker å oppfattes av konkurrenter, samarbeidspartnere, publikum og media, og hvordan det skal være å jobbe i laget. Hver høst starter laget til Bjarne Riis forberedelsene til ny sesong med en krevende lagbyggingssamling over flere dager, der den enkelte og lagets forhold til verdiene står i fokus. Ingen har en plass i laget hvis verdiene ikke etterleves i praksis. Alberto Contador er den store Tour-favoritten, men blant de mange utfordrere står brødrene Schleck som spydspisser i et lag som kommer til å herje med spanjolen etter alle kunstens regler. I år kan det vise seg å bli avgjørende, at laget sliter ut en individuelt bedre motstander, som vil være mye alene i avgjørende situasjoner.

Mangel på ledelse og felles kulturståsted var åpenbar hos de franske ballspillere. De hadde neppe felles målforståelse, ei heller innsikt i at hver enkelt på laget har 100 prosent ansvar for sitt bidrag til lagets resultat i sin rolle, både individuelt og relasjonelt. Rett nok har Domenech det overordnede ansvaret, men ingen kan fraskrive seg sitt 100 prosent ansvar. I danskenes sykkellag er det åpenbart. Hver rytter kjenner sin rolle, og ofrer seg maksimalt for å fylle den til lagets beste. En hjelperytter kjører så lenge han kan for kapteinen, for så å frakte seg til mål etter beste evne, innenfor tidsfristen. For å gjøre det samme neste dag, og de etterfølgende. Jeg har sett mye flott idrett, men etappen til L`Alpe d`Huez i Tour`en for to år siden er av de sterkeste. Favorittene kom samlet gjennom den siste landsbyen, Bourg d`Oisans, før klatringen de siste 1154 høydemeterne opp til toppen via 21 hårnålssvinger. CSC-laget hadde Frank Schleck i den gule ledertrøya, og hva skjedde, jo han satt seg foran i feltet i et voldsomt kjør, som mørnet det som var av konkurrenter. For å bane vei for lagkamerat Carlos Sastre. Da Schleck og konkurrenter var stinne av melkesyre støtet Carlos, og avgjorde rittet. Det var altså mannen i gult som ofret seg for laget, fordi laget var enige om at muligheten for sluttseier var enda større hvis Sastre var den man kjørte for. Det kan ikke ha vært lett for Frank Schleck å ofre seg som han gjorde. Med basis i hvilken av de fire verdiene? Sikkert alle, men vær trygg på at lojalitet var sentral. Lojalitet mot det de sammen hadde blitt enige om.

Jeg forundres over mye i fotball-VM. Over lag som har en trener som knapt har hatt tid til å undertegne ansettelseskontrakten før første kampen. Det må jo gå galt, treneren er en del av laget, og det tar tid å spille sammen et godt lag. Å tro at en trener skal lykkes med et slikt utgangspunkt, blir for meg som å tro på at det er mulig å gå på vannet , sommerstid. Det har visstnok vært gjort bare en gang så langt i historien. Og, trenere som tar slike jobber, mistenker jeg gjør det av kortsiktige økonomiske motiver. Eller grådighet, i beste fall naivitet og manglende selvinnsikt.

«Les bleus» er en nasjonal stolthet. De gikk til bunns etter å ha bommet organisatorisk på det aller meste. Det bekreftet tydelig at gode individer er hjelpesløse uten et tydelig verdifundament. Hos Team CSC/Saxo Bank var, og er lagutvikling sentralt. En egen, og meget dyktig, organisasjonsutvikler i den karismatisk og kompromissløse B.C. Christiansen ledet inntil i år prosessene i sykkellaget. Og, de har holdt fast i grunnlaget han la i årets sesong. En liten ide til Laurent Blanc, som får jobben med å snu en elendig fotballkultur. Sykkelrittet passerer jo utenfor hans stuedør, jeg er sikker på Blanc kan hente gode impulser om dette og hint, ikke minst om lagbygging, ved et besøk hos sykkellaget. Fotball skal være gode på lagbygging, noe de franske stjernene viste seg svært dårlige på. Styret i det franske fotballforbundet må ha ligget i stabilt sideleie de siste årene. Jeg har vært mye i Frankrike, og sett den triste utviklingen der flere sesonger. Sett mismotet bre seg i en fotballglad nasjon. Styret skulle jo hjulpet Raymond ut av jobben da han ikke fikk det til. Får det konsekvenser for de dresskledde styrerne? Kanskje, neppe, hva vet jeg? Men, de burde jo gått på hodet ut alle sammen. Som Anelka, Henry m.fl. Marit Brevik sier det forståelig: «Laget blir ikke bedre enn det du bidrar til selv». Det vet de skinnmagre syklistene som nå spisser formen før prologen i Rotterdam. Hvem vinner den? Et lite dristig tips, Fabian Cancellara fra, ja nettopp Team Saxo Bank. Jeg håper så mange som mulig fra fotballens verden følger syklistenes kamp gjennom 3.500km. Interessant, jeg tror de har mye å lære.