Det er noen utøvere som nesten er dømt til å bli vinnere. Thor Hushovd har sett ut som en kommende verdensstjerne for oss som har fulgt ham siden 12 års alderen. En utrolig fysikk, et kaldt hode, ro og en ydmyk evne til å videreutvikle sine spissferdigheter. Men, det var like ved det ikke hadde blitt noen karriere. Etter et stygt velt i gutteklassen, gjorde at Thor var borte fra syklingen nesten et år. Skjevheter i rygg og bekken gjorde at beina ikke fungerte. Thor, som den sosiale personen han er, visste at livet bød på opplevelser på andre arenaer også. Men, han overvant motgangen og har vært en av syklingens aller største navn i mange år.
Sykkel som stor oppmerksomhetsidrett er ny i Norge. Det tar tid for mange å lære seg idretten. Derfor har det vanket mange sure oppgulp knyttet til Thors karriere. Sykkel er en stor internasjonal idrett med mange om beinet. Jeg pleier å si at er det ti gode langrennsløpere i verden, er det 100 gode syklister. Da er det ikke alltid man lykkes. Men, Thor har vunnet mye, og har, ikke minst de siste to sesongene lagt en alen til sin vekst. Han har jobbet med å utvikle sin utholdenhetsbase, er mye sterkere i kupert terreng enn før. Det så vi et godt eksempel på i Tour de France i fjor, og i NM i år. Der Thor, langt fra topp form kjørte resten av de norske rytterne langt ned i asfalten i den kuperte løypa i Heimdal da han alene begynte kjøret.
Thor så mulighetene til et godt VM da løypeprofilen ble offentliggjort. Han visste at hans voldsomme fysikk, og bedrede kapasitet i harde partier, og evne, etter nå et langt sykkelliv, til å tåle de lengste distansene, ville spille i hans favør. Hvis han var optimalt forberedt. Hele ettersesongen har hatt et fokus, nemlig VM. Hver ritt- og treningskilometer har hatt et formål, best mulig form i VM. Først restitusjon etter Tour de France, så god solid mengdetrening, så konkurranser som ledd i treningen for å spisse, ikke minst Vueltaen, så lenge det var fornuftig å kjøre den. En stor gratulasjon til Thor og Atle Kvålsvoll. Dette var supert planlagt og gjennomført. En god case for alle i norsk toppidrett.
For meg er dette årets norske idrettsprestasjon!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Det er lett å begeistres i øyeblikket, men jeg vet nivået i internasjonal sykkel er skyhøyt, det trenes voldsomt, og det er mange om beinet. Jeg bøyer meg fremdeles i støvet for Marit Bjørgen, Petter Northug og Aksel Lund, Emil Hegle Svendsen og alle de gode vinteridrettsutøverne. Og, selvfølgelig en annen sørlending, Andreas Torkildsen. Men, en verdensmester på sykkel henger usedvanlig høyt i internasjonal idrett. Vær klar over det! La oss glede oss, glede oss til neste år, med Thor i regnbuetrøya. Jeg får allerede ståpels av forventninger til neste års Paris-Roubaix!