KLATRETRØYAS FORBANNELSE

Da har det skjedd igjen. Det systematiske antidopingarbeidet i regi av UCI (det internasjonale sykkelforbundet) har slått kloa i nok et av sykkelsportens store navn, Franco Pellizotti. Ingen hvem som helst. 32-åringen hadde sin beste sesong i fjor som vinner av klatretrøya i Tour de France, kombinert med 3. plass sammenlagt i Giro’en. Der han også vant den korte klatreetappen opp til Blockhaus i ensom majestet. 3. plassen totalt ble senere til en 2. plass da Danilo Di Luca endelig hang fast i dopinggarnet. Blodprøver tatt av Pellizotti under Tour de France viste uregelmessigheter, som nå har ført til at han er suspendert til en endelig dom i saken. Jeg er freidig nok til å anta at hans flotte resultater i Giro’en også skyldtes juks. Han var lett å identifisere i sykkelfeltet Pellizotti, med sine flagrende blonde krøller under sykkelhjelmen. Som en bonus til seg selv etter klatretriumfen i Tour’en kjøpte han seg en ny, stilig Porsche. «På kjøretøyet skal storfolk kjennes». Han hadde vel råd ettersom markedsverdien steg og bonusene kom inn på bankkontoen. Hvilket er økonomisk kriminalitet i høyeste potens. Jeg mener han skaffet seg jo økonomiske fordeler ved å jukse. Men heldigvis er reglene nå slik at pengene skal tilbake der de kom fra.

For en dopingmotstander er lista over vinnere av klatretrøyene i de tre store turene trist lesning. Nå røyk krølltoppen fra Friuli (nordøst i Italia). I 2008 vant Bernhard Kohl, steindopa på EPO. I 2006 og 2005 samlet kyllingen fra Sjælland – Michael Rasmussen – flest klatrepoeng. Nok en jukser. Richard Virenque har hele 7 «polkadott»- seirer, flest i bransjen. Dog er to av disse etter at han var tilbake etter å ha sonet sin dopingdom. Hans adferd bidro sterkt til å svekke sportens omdømme, sentral som han var i «Festina-skandalen» i 1998. Santiago Botero klatret best i 2000, den sterke temporytteren ble fanget i Dr. Fuentes-skandalen i 2006 med to års utestengelse som konekvens.

Antidopingarbeidet har utviklet seg positivt og voldsomt de siste årene. I 1997 innførte UCI motstrebende regler som ikke tillot Hematocritt (HTC) over 50 %, dvs. andelen av røde blodlegemer skulle ikke overstige nevnte verdi. Den første som ble stoppet var Claudio Chiapucchi, under Romandiet Rundt i 1997. To klatretrøyer vant han i Tour’en og tre i Giro’en.

Tom Simpson var av de beste klatrerne i bransjen, han vant dog aldri noen klatretrøye. Men, står for det mest omtalte dopingsdødsfallet i sporten, da han kollapset 13. juli 1967 under toppen av Mont Ventoux. Sykkelikonet Fausto Coppi vant det meste, også to klatretrøyer i Tour de France. Han ble i et intervju i 1952 spurt om han tok amfetaminer. «Bare når det er nødvendig», var svaret. «Hvor ofte er det», ble det spurt. «Nesten bestandig», svarte mannen med ørnenesen.

Ekstra ille gikk det med tre store klatrere, nemlig Marco Pantani, Thierry Claveyrolat og Jose Maria Jiminez. Sistnevnte svogeren til Carlos Sastre. Jiminez vant fire klatrekonkurranser i Spania Rundt. Omfattende dopingmisbruk førte til tung depresjon, og han døde bare 32 år gammel sterkt svekket på en psykiatrisk institusjon. Pantani endte sine dager på et stusselig hotellrom i Rimini i februar 2004 etter en overdose kokain. Bare snaue seks år etter sin store sesong, der han vant både Tour de France og Giro d’Italia med seier også i klatrekonkurransen i Giro’en. Elegante Claveyrolat vant polka-dotten i 1990. Han var meget populær, og åpnet en liten restaurant etter endt karriere. Neonskiltet over inngangen viste den prikkede klatretrøya, det var ingen tvil om at dette var stedet til en Tour de France-helt. Men så stoppet det plutselig opp, og han skjøt seg selv.

Mye trist historie, spør du meg. Dopingmisbruket er selvfølgelig en konsekvens av troen på at ulovlige midler ville føre til at klatringene går lettere. De gjør jo det, hvilket systematiske arbeider om dopingens fordeler har påvist. Det er mye smerte og forsakelse som ligger bak en god klatrers prestasjoner. Som også sikkert preger deres personlighet. Når dopingkulturen var sterk, og kontrollene lemfeldige, ble det lett misbruk. Hvordan hadde listen over klatrevinnere sett ut hvis alle juksemakerne hadde blitt tatt?