Hvem blir vinneren?

Mange spør meg: hvem tror du vinner valget? Det er et enkelt spørsmål som det er mer komplisert å svare på, enn man først skulle tro.

Det mest opplagte er selvsagt at de spør om hvilken av de to blokkene som får flertall. Selv da er svaret ikke rett fram og enkelt. Enklest er det å svare om den rødgrønne regjeringen får flertall og fire nye år. Da er regjeringen den absolutte vinneren, og særlig Jens Stoltenberg. Å vinne for tredje gang vil være en politisk prestasjon av historiske dimensjoner. Det vil vekke oppsikt på europeisk nivå, hvor sosialdemokratene sliter tungt, og den ene venstreorienterte regjeringen etter den andre har fått stryk av velgerne.

I tillegg kommer det faktum at de borgerlige partiene har ledet, til dels stort, på meningsmålingene i mer enn ett år. De aller fleste har i lang tid tatt det for gitt at de borgerlige vil vinne, og at Erna Solberg blir statsminister. Skulle Jens Stoltenberg i spissen for det rødgrønne laget greide å vippe dem av pinnen nok en gang, slik han greide det i 2009 etter en lang periode med dårlige målinger for regjeringen, er det bare å ta av seg hatten og bøye seg i støvet. Jeg gjentar mine ord fra TV 2 Nyhetskanalen i går: det vil være en politisk sensasjon.

Skulle de borgerlige vinne valget, er det derimot flere svaralternativer på spørsmålet i overskriften. Det ene opplagte svaret er Erna Solberg, som da, etter alle politiske værtegn, blir statsminister. Nå har de lovet så mange ganger at et borgerlig flertall gir en borgerlig regjering, og at Høyre vil stille seg i spissen for denne, at det vil være umulig for Erna og Høyre å ikke lykkes. Blir det borgerlig flertall, er Erna dømt til å regjere.

Det er også alt vi vet om regjeringen Solberg. Vi vet ikke hvilke andre partier som blir med, og vi vet ikke hvilken politikk den vil føre på viktige områder. Det kan bli problematisk for Erna jo lenger ut i valgkampen vi kommer, ikke å kunne svarere klarere på konkrete saker og viktige enkeltheter. På den annen side kan det hende at de borgerlige partiene framstår som en «politisk buffet», der velgerne kan plukke fra menyen som de vil og stemme på det partiet de liker best, og stole på at Erna får orden på det hele etter valget.

Men så var det dette med å vinne valget, da. Er Frp en vinner dersom partiet for første gang kommer i regjering og Siv Jensen blir finansminister, med en oppslutning på 14 prosent, åtte-ni prosentpoeng dårligere oppslutning enn ved valget i 2009? Vil Krf og Venstre være vinnere dersom de faller under sperregrensen og kommer inn med et par mandater hver, men kommer på vippen, sikrer Erna regjeringsmakt og får forhandlet seg til viktige politiske garantier fra en ny regjering? Vil Arbeiderpartiet være en vinner hvis partiet gjør alle målinger til skamme, setter inn en sluttspurt og sikrer 35 prosent, men taper regjeringmakten fordi SV og Senterpartiet faller under sperregrensen eller blir for små?

Vi kan tygge på dette mens vi teppebombes med meningsmålinger. Det kan fort bli både slitsomt og forvirrende, for de kommer til å sprike. Mye. Og politikerne stakkar kommer til å bli konfrontert med marginale bevegelser opp eller ned som var det selve valgresultatet.

Om meningsmålingene er det dét å si at de både er viktige og ikke så viktige. De brukes og misbrukes uten forbehold, og uten en tanke på at de fleste svingningene er godt innenfor feilmarginene. Derfor har politikerne rett når de sier at de ikke legger vekt på enkeltmålinger. Det er det ingen grunn til. Det er utvikling over tid, og mange målinger lagt oppå hverandre, som teller. Og det som kommenteres og utlegges som klare bevegelser i den ene eller den andre retningen, kan være rene statistiske tilfeldigheter.

Men selvsagt er målinger viktige. De gir indikasjoner på hvor man ligger, og har man ligget langt nede, gir det selvsagt viktig inspirasjon når det kommer kraftige byks i riktig retning. Da glemmer man forbeholdene, og det er greit. Men over tid er det klokt å være edruelig og nøktern og ta enkeltmålinger med en klype salt.

Likevel er det lett å forstå Arbeiderpartiets glede over den siste målingen fra TNS Gallup/TV 2. Den indikerer at et flertall faktisk er innen rekkevidde. Den indikerer at valget ikke avgjort og at slaget ikke er tapt.

Nå gjenstår det å se om de øvrige målingene bekrefter denne tendensen, og om valgvinden har snudd. På den samme målingen var det fortsatt borgerlig flertall, med sju mandaters margin. Høyre og Frp holdt faktisk flertallet alene med 45,6 prosents oppslutning, fordi både Krf og Venstre var under sperregrensen og fordi utjevningsmandatene da fordelte seg på de to største borgerlige partiene.

For Erna Solberg er altså drøye 45 prosents oppslutning nok til å vinne valget, med Høyre som landets største parti. Hva må Jens Stoltenberg og de rødgrønne ha for å vinne? Etter alle solemerker må dette da skje: Ap må få over 35 prosent og være klart større enn Høyre, Sv og Senterpartiet må over sperregrensen. Sist vant de med knapp mandatmargin og nesten 48 prosents oppslutning. Det er fortsatt et stykke fram dit.