Klar for opposisjon

Gjennom hele valgkampen har Jens Stoltenberg fått god trening i å oppføre seg som opposisjonsleder. De borgerlige kan vente seg litt av et kjør.

Jens Stoltenberg sloss til siste slutt i den siste debatten før valget og har klart å holde engasjementet oppe hele veien. Men han må finne seg i at hans posisjon som ener i debattene er kraftig utfordret.

I dueller er Erna Solberg på høyde med ham. I større debatter, som partilederdebatten, er det ingen selvfølge lenger at Jens er den briljante retorikeren og statsmannen, en klasse over de andre.

En årsak er at Erna Solberg er blitt mer angrepsvillig i innspurten. En annen at regjeringspartiene er blitt mer presset til å svare for sine åtte år nå helt på tampen av valgkampen. Det har også gitt Venstres Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide mer spillerom. I tillegg har Siv Jensen hatt en god stigning i formkurven. Sånn sett har de borgerlige styrket seg i debattene.

Dessuten er det den åpenbare årsaken; de rødgrønne ser ut til å miste makten. Det skal godt gjøres for en statsminister på oppsigelse å holde gløden og spiriten på topp.

Nå må han forberede seg på en ny rolle, som opposisjonsleder. Debattmessig har han god trening i dette gjennom hele valgkampen. I store deler av valgkampen har Ap hamret løs på opposisjonen. De fire borgerlige partiene har i større grad måttet stå til rette for sin politikk enn regjeringspartiene. Rollene har vært snudd på hodet i forhold til det “normale”.

Partilederdebatten viste igjen at Jens er best i angrep, og svakere når han må forsvare regjeringens politikk. Det er et varsel om hva de nye regjeringspartiene har i vente.

Jens som ren angrepspolitiker i opposisjon kan bli enda tøffere enn dagens statsminister.