Hvem velger Erna?

Det synes sikkert at vår nye statsminister blir Erna Solberg. Men hvem tar hun med seg i regjering?

Skal vi ta partilederne i Kristelig Folkeparti og Venstre på ordet, er det lite sannsynlig at alle de fire opposisjonspartiene, Høyre, Frp, Venstre og KrF finner sammen om en firepartiregjering.

Hvem skal da inn og hvem skal stå utenfor?

Uten at alle fire er med, blir det ingen flertallsregjering. Erna Solberg må belage seg på å lede en mindretallsregjering. Det innebærer utfordringer hver eneste dag. Den rødgrønne regjeringen har, med flertall i ryggen, hatt et avklart og forholdsvis avslappet forhold til Stortinget. Slik blir det ikke for en mindretallsregjering.

Det eneste noen lunde sikre med en ny regjering er at Høyre skal inn. Erna Solbergs brede strategi, ønsket om å trekke alle de tre andre partiene inn i et samarbeid, innebærer at alle skal sette seg ned sammen etter valget for å diskutere ulike former for samarbeid.

Høyre eller sentrum?

Dersom ikke alle fire skal i regjering, må enten sentrumspartiene eller Frp velges bort. Eller de må selv velge å si nei til å gå inn i regjeringen. De politiske sakene og den politiske avstanden vil i prinsippet avgjøre hvem som havner innenfor og hvem som blir utenfor. Men strategiske hensyn vil også veie tungt. Skal Høyre lene seg til venstre eller til høyre? Hvem er best og verst å ha utenfor regjeringen?

Mange argumenter taler for at det er Frp som går med i regjering og at KrF og Venstre holder seg i Stortinget. Frp har aldri vært i regjering før. Dette valget er en historisk mulighet for Frp. Hvis Frp ikke er innenfor, vil partiet heller ikke forplikte seg til å støtte en ny regjering. Partiets iver og utålmodighet etter makt er mer synlig enn noen gang. Omkostningene for Høyre, dersom det peker på sentrum fremfor Frp som foretukket samarbeidspartner, vil garantert bli en farlig irritasjon i Frp. Dette er noen av argumentene som taler for at Høyre og Frp inntar regjeringskontorene sammen.

Frps erklæring om at det ikke vil støtte en regjering det ikke er medlem av, legger altså et stort press på Høyre for å trekke Frp inn i regjeringsvarmen.

Kan stå utenfor

KrF og Venstre har forpliktet seg til å støtte en borgerlig regjering dersom det blir borgerlig flertall, uten krav om å være med i regjeringen. Sånn sett er det mindre risikabelt at disse to ikke blir med i regjeringen. I alle fall på kort sikt. Risikoen for Høyre er at de etter hvert går tilbake til sin tradisjonelle sentrumsstrategi og samarbeider med hvem som helst, avhengig av politisk gevinst. Arbeiderpartiet i opposisjon vil dessuten garantert fri hemningsløst til KrF ved første anledning.

Dersom KrF og Venstre blir stående utenfor regjeringen blir det dermed en ekstra utfordring for Høyre å sørge for at de blir knyttet til regjeringen gjennom politisk gjennomslag.

Erna Solbergs viktigste oppgave blir å bygge solide allianser som holder i mer enn en valgperiode. De disposisjonen hun gjør nå må være gode nok til at hun kan gå til valg på dem om fire år.

Willoch-løsning?

Kanskje har hun allerede hentet lærdom fra Kåre Willochs første regjering, en mindretallsregjering basert på en “stortingskoalisjon”. Regjeringsforhandlingene med Senterpartiet og KrF havarerte på grunn av abortsaken. Høyre dannet regjering alene, men med støtte fra de to sentrumspartiene. Etter to år, da KrF hadde løst abortfloken, gikk sentrumspartiene inn i regjeringen.

Kanskje kan en lignende løsning tenkes nå, 30 år senere. Men denne gangen er det ikke abortloven, men forholdet til Frps politikk, som er årsaken til sentrumspartienes forbehold.