Den grønne kannibalen

Miljøpartiet De Grønne har feid inn i valgkampen som et friskt pust. Det forsurer miljøet blant de grønne partiene.

Det kan miljøpolitikken tape på. I alle fall hvis vi tenker tradisjonelt.

Hittil er De Grønne blitt mottatt med en positiv nysgjerrighet. Få politiske motstandere har så langt gått løs sider av partiets politikk som fremstår som urealistisk og som stiller partiet milevis unna det som finnes av politisk konsensus i Norge.

Radikal endring

De Grønne vil ha en så radikal miljøpolitikk at det utfordrer vårt levesett og, ikke minst, den levestandarden vi har vent oss til. Anti-vekstpolitikken, som ble skrotet en gang på 1980-tallet, er tilbake for fullt med Miljøpartiet De Grønne.

Siden gjennombruddet ved lokalvalgene for to år siden har De Grønne bygget seg opp videre. Nå er det seriøst i posisjon til å komme inn på Stortinget. Ulike meningsmålinger tyder på at det først og fremst går på bekostning av SV, som er i seriøst trøbbel. Men også Venstre frykter at velgere hopper over til De Grønne.

Tøffere tone

Derfor har de skjerpet tonen kraftig. De skjønner at det må bli slutt på fredningstiden for nykommeren. De Grønne skaper problemer både i miljøpolitikken og i retningsvalget for de etablerte partiene. MDG vil avvikle hele den norske oljeindustrien i løpet av tyve år, derfor er det også motstander av for eksempel CO2-lagring og kvotehandel, sentrale virkemidler i norsk klimapolitikk. Og det nekter å velge mellom borgerlig og rødgrønn blokk.

Situasjonen er så alvorlig for de andre partiene med grønn profil at de gjør felles front mot nykomlingen. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) oppfordrer egne velgere til heller å stemme Venstre enn MDG. Venstreleder Trine Skei Grande returnerer appellen og mener en stemme til SV er bedre enn en stemme til MDG.

To muligheter

Den grønne krangelen mellom småpartiene kan slå to veier. MDG mener det kan føre til at flere velgere får øynene opp for hvor viktig det er å gjøre noe radikalt i miljøpolitikken, og at vi dermed får flere miljøvelgere ved dette valget. Men det kan også føre til at miljøvelgerne splittes mellom tre partier og dermed drar SV eller Venstre, eventuelt begge, under sperregrensen. Og dessuten at miljøsaker får mindre plass i valgkampen fordi tre grønne partier slåss mot hverandre. I så fall får vi et storting med færre grønnprofilerte politikere enn i dag.