Er det panikk i Senterpartiet?

Nei, det er ikke panikk, men realisme som får Senterparti-politikere til å åpne for en plan B. Kanskje litt sentrumsnostalgi også.

Sps fylkesleder i Sør-Trøndelag er en av dem som tar til orde for å utforske muligheten for en «Bondevik 3» dersom det rødgrønne flertallet ryker.

Sp-topper vil droppe de rødgrønne

Vil forhandle om regjering med H, V og KrF

For sentrumspartiene fremstår Sentrumsregjeringen, under ledelse av Kjell Magne Bondevik, som et høydepunkt i historien. Bondeviks mindretallsregjering av Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ville aldri sett dagens lys uten Thorbjørn Jaglands krav om at Arbeiderpartiet måtte oppnå minst 36,9 prosent av stemmene for å regjere videre i 1997. Jaglands ultimatum til velgerne feilet, Ap kastet kortene, og sentrum tok dem.

Selv om regjeringen fikk makten på grunn av 36,9  er denne regjeringsperioden likevel en påminnelse om sentrumspartienes styrke – når de ikke er bundet til ett av de store partiene.

Dersom de rødgrønne taper valget er Senterpartiet igjen «fritt» og kan samarbeide med andre enn SV og Ap. Det er tilbake i sentrum. Ulempen er at Kristelig Folkeparti og Venstre beveger seg unna friheten i sentrum ved å velge borgerlig side. Spørsmålet er hvor lenge en slik borgerlig allianse vil leve.

Akkurat nå går veien til politisk makt for Venstre og KrF gjennom samarbeid med Høyre og Frp. Poenget er å bli kvitt de rødgrønne, som effektivt har blokkert innflytelsen til de små. I sitt hjerte står KrF nærmere Arbeiderpartiet enn Frp. Men med den rødgrønne flertallsalliansen har KrF null innflytelse gjennom Ap.

Hvis den ryker, åpner det seg et nytt landskap. Den rødgrønne lojaliteten vil med ett være borte.

Dersom en ny borgerlig regjering knytter de borgerlige partiene tett sammen, er sentrum like dødt som i dag. Men dersom det blir en mindretallsregjering og KrF og Venstre ikke deltar i den, kan det bli fristende for de to å finne tilbake til sin gamle sentrumsrolle. Der de forhandler og samarbeider både til høyre og venstre, alt etter hvor det er mest gjennomslag å hente.

Det er denne muligheten Senterpartiet ser. Og forbereder seg på å utnytte.

 

Den grønne kannibalen

Miljøpartiet De Grønne har feid inn i valgkampen som et friskt pust. Det forsurer miljøet blant de grønne partiene.

Det kan miljøpolitikken tape på. I alle fall hvis vi tenker tradisjonelt.

Hittil er De Grønne blitt mottatt med en positiv nysgjerrighet. Få politiske motstandere har så langt gått løs sider av partiets politikk som fremstår som urealistisk og som stiller partiet milevis unna det som finnes av politisk konsensus i Norge.

Radikal endring

De Grønne vil ha en så radikal miljøpolitikk at det utfordrer vårt levesett og, ikke minst, den levestandarden vi har vent oss til. Anti-vekstpolitikken, som ble skrotet en gang på 1980-tallet, er tilbake for fullt med Miljøpartiet De Grønne.

Siden gjennombruddet ved lokalvalgene for to år siden har De Grønne bygget seg opp videre. Nå er det seriøst i posisjon til å komme inn på Stortinget. Ulike meningsmålinger tyder på at det først og fremst går på bekostning av SV, som er i seriøst trøbbel. Men også Venstre frykter at velgere hopper over til De Grønne.

Tøffere tone

Derfor har de skjerpet tonen kraftig. De skjønner at det må bli slutt på fredningstiden for nykommeren. De Grønne skaper problemer både i miljøpolitikken og i retningsvalget for de etablerte partiene. MDG vil avvikle hele den norske oljeindustrien i løpet av tyve år, derfor er det også motstander av for eksempel CO2-lagring og kvotehandel, sentrale virkemidler i norsk klimapolitikk. Og det nekter å velge mellom borgerlig og rødgrønn blokk.

Situasjonen er så alvorlig for de andre partiene med grønn profil at de gjør felles front mot nykomlingen. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) oppfordrer egne velgere til heller å stemme Venstre enn MDG. Venstreleder Trine Skei Grande returnerer appellen og mener en stemme til SV er bedre enn en stemme til MDG.

To muligheter

Den grønne krangelen mellom småpartiene kan slå to veier. MDG mener det kan føre til at flere velgere får øynene opp for hvor viktig det er å gjøre noe radikalt i miljøpolitikken, og at vi dermed får flere miljøvelgere ved dette valget. Men det kan også føre til at miljøvelgerne splittes mellom tre partier og dermed drar SV eller Venstre, eventuelt begge, under sperregrensen. Og dessuten at miljøsaker får mindre plass i valgkampen fordi tre grønne partier slåss mot hverandre. I så fall får vi et storting med færre grønnprofilerte politikere enn i dag.

 

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.