Hakuna Matata

Hva betyr “Hakuna Matata”, mamma?” spør veslejenta. Og jeg mimrer plutselig tilbake til 90-tallets store tegnefilm; “Løvenes konge” som nå i ny versjon har fått plass i Disney-samlingen hennes. Men et er noe med de ordene; Ingen bekymringer.

Barn har i grunnen en bekymringsløs tilværelse. De bør i alle fall ha det. Men det er vel kanskje også sånn at vi voksne bekymrer oss litt vel mye innimellom. Jeg har for eksempel overvunnet min solariums fobi den siste uken. Hva gjør man vel ikke for litt brunfarge? Og når dette høstregnet og den grå, mørke, tunge himmelen har begynt å dominere dagene, så er det jo egentlig bare herlig å bli litt oppvarmet av noe som i alle fall minner om etterlengtede solstråler.

I natt våknet jeg klokken 03 og fikk ikke sove igjen. Om det var fordi jeg bekymret meg for at jeg hadde glemt trinnene igjen, vet jeg ikke, men jeg brukte i alle fall morgentimene på å gå gjennom trinnene igjen og igjen, litt bekymret for at jeg i hodet mitt har husket dem i feil rekkefølge. Men liten vits å bekymre seg for sånn egentlig.

Også var det denne evinnelige bekymre seg for å danse på parketten på lørdag fremfor å danse rundt i treningssalen… Den bekymringen sitter nok litt dypere. Men hvorfor er det egentlig sånn? Hvorfor kan ikke hode mitt bare koble inn Hakuna Matata? Det er i alle fall målet;)