Dagen derpå…

Puh, endelig over… Nerver i høyspenn, skrekkblandet fryd, mye gøy, men også litt frustrasjon. Men i dag våknet jeg med friskt mot og blanke ark! Jeg vet utmerket godt at jeg kan bedre enn det jeg presterte i går. Så var det bare dette med å gi jernet den neste uken. Og slappe av!!!

Det tok meg i grunnen noen år å bli trygg på talerstolen i politikken, men jeg har vært ute en vinternatt før, så jeg skal klare å bli trygg på parketten i løpet av en uke(!). I alle fall tryggere.. 😉 For fy som det var stressfaktor å stå der ute. For noen år tilbake måtte jeg ta meg sammen for å danse hjemme i stua til venner av meg, så her er det bratt læringskurve. Men den som intet våger, intet vinner;)

Det tok litt tid før jeg klarte å gi jernet på trening i dag. Jeg tror ikke jeg har hørt Lars Aleksander si så mange ganger “NEI” etter hverandre på en trening før… Noen trinn er bare litt håpløse å få inn i kroppen. Men avslutningen på treningen ble ganske bra, så jeg er ved friskt mot!