Category Archives: Hverdagen i Hollywood

The American Housewife

Den perfekte dama som alle menn vil ha.

Dama med velstelte negler, silkemykt hår og som kan gå hele livet uten sminke fordi hennes skjønnhet lyser ut innenfra.

Kona som står opp klokken 06:30 om morningen for å gi hunden mat, steke pannekaker og koke kaffe til ektemannen før han drar på jobb.

Hun som stryker skjortene og kler seg alltid i en kjole som lukter som blomstereng og vanilje.

Dama som etter å ha kysset mannen adjø til arbeid, tar oppvasken og vasker gulvene skinnende reine med sin spesielle hjemmelagede såpe som fjerner alle flekker og lukter himmelsk.

Etter husvasken tar hun sykkelen til butikken hvor hun handler inn ektemannens favoritt pålegg og indrefilet surret i bacon som hun skal tilberede til middag.

Så kommer hun hjem, setter steken i ovnen og legger potetene i kjelen og mens hun venter på at alt skal ha stekt seg ferdig sorterer hun klær som hun skal ned i vaskekjelleren og legge i vaskemaskinen.

Så kommer mannen hjem. De spiser deilig middag, før hun vasker opp mens ektemannen ser på nyhetene.

Så tar hun et bad, fletter håret og så har de sex til de sovner.

Ah, The American Housewife!

Det er ikke meg!!!

For det første har jeg verken hund eller ektemann, noe som gjør at jeg slipper ganske billig unna når det kommer til foring og ja..”høy hopping” .

Den eneste jeg skal tenke på at får mat i magen, det er meg selv, og heldigvis er jeg ikke så kresen.

Jeg starter dagen med litt havregryn, før jeg løper av gårde på trening og kommer hjem til hundre mail og telefoner som skal besvares.

Ved lunsjtider finner jeg ut at kjøleskapet, det er tomt, for handling det har jeg utsatt til siste liten.

Så jeg kaster meg på sykkelen og tråkker meg bort til Trader Joe´s, hvor jeg selvfølgelig bruker mye lenger tid enn nødvendig fordi jeg finner masse spennende ting som jeg absolutt må ta bilde av slik at jeg kan vise dere…

for eksempel at de har norsk ost her også…

Wow!! Ine seriøst? shit NORSK OST!!?? takk altså. TAKK for at du viser oss akkurat det!!

Heldigvis kommer jeg meg til slutt hjem, selvfølgelig med alt for mange varer i kurven slik at jeg ikke klarte å sykkle på veien hjem, men måtte trille den ved siden av meg og mistet masse tid bare på grunn av at “jeg bare må ha den…og den …og den … og DEN!!”

men jeg er allikevel (foreløbig) ved godt mot og i godt humør!

Så piper dataen igjen, en stk mamma som skriker at “nå my vi Skype eller så går jeg av hengslene””!

Siden jeg foretrekker en mamma med hengslene på så blir det en halvtimes Skype hvor hun selvfølgelig er mest opptatt av hvordan jeg ser ut, om jeg har blitt brunere, tykkere, tynnere eller er meg selv prikk lik.

Konklusjonen er at ja..jaggu er du deg selv lik!

Så skal man endelig lage lunsj.

Men hva vil man ha til lunsj?

yoghurt? nei. Salat? nei. Egg? nei…oh come on!!!

Jeg synes det er litt kjedelig å fikse lunsj, så jeg prøver å kjøre min egen greie på kjøkkenet.

Noe som ikke funker så veldig bra fordi jeg kaster bort en time på bare fjas og er den eneste som synes jeg selv er morsom.

Jeg tror forresten jeg velger deilig yoghurt!

Det er bare det at jeg har ikke kjøpt yoghurt..

Jeg har kjøpt grønnsaksdipp med rømme…

Så skal man vaske opp.

Jeg trenger ikke si noe mer, det er det desidert kjedeligste jeg vet om!

Jeg liker ikke å få bestemorfingre etter at hendene har vært for lenge i vann og det ender alltid med at jeg har såpevann over absolutt hele meg, hele gulvet og hele kjøkkenbenken!

uggeligugg!

Så er det virkelig på tide og vaske klær.

For den glamorøse, fashionable, eksklusive IKEA-posen min er full av skittentøy og veier mer enn det jeg selv gjør (i wish)

Så blir man alltid stående og se på at maskinen skal bli ferdig, og det føles slik.

Maskin nummer 1:

Maskin nummer 2:

Masin nummer 3:

Sånn da, har jeg bare 4678 ting igjen på “husmorsliasta”.

– vaske gulv

-vaske vinduer

-skifte sengetøy

– tørke klær

– sortere kvitteringer….

INE!!??? Seriøst!??? Sitter du og bare fjaser på Ipad´n nå igjen??

hey, sorry mac..

jeg prøver bare å gli inn i det moderne samfunnet…

..Jeg har ikke tid til å være perfekt akkurat nå!

Helt typsik Ine

Før jeg flyttet hit så var den største advarselen folk ville gi meg, at jeg for all del aldri måtte bli en L.A-dukke.

De som forandrer livene sine og blir mer som en karikatur av seg selv.

Skifter ikke bare stil, utseende, væremåte og måten å snakke på, men også verdier og personlighet.

Men, for de som var bekymret. Kan jeg herved forsikre dere om at dere har ingenting å engste dere for.

Foruten at jeg har blitt flinkere til å trene, har blitt brunere på kroppen, fått min første, og eneste, fregne i ansiktet, fått litt lenger hår og kun bruker sminke i helgene, så er jeg nøyaktig den samme personen som folk er blitt kjent med.

Jeg ler fremdeles så høyt at jeg sprenger lyden inn til kamera når vi gjør intervjuer.

 

Håret er fremdeles like bustete hver morgen. Det står til alle kanter og hadde folk her nede vært bedre kjent med Ronja Røverdatter, er jeg sikker på at også disse ville kalt meg for det.

Jeg synger fremdeles grusomt og falskt, men av hele mitt hjerte, i dusjen.

 

Jeg tar på meg lesebrillene om kvelden etter linsene er tatt ut og tanpussen er gjort, og liker fremdeles juicen best fra boks.

Jeg utsetter fremdeles klesvasken til siste liten.

Og jeg er fremdeles like klønete…

På fredag skulle jeg sykle bort til min kjære venn Anna og hadde pyntet meg i den lange favorittkjolen med blomstene på.

Jeg syklet langs veien på min rosa sykkel og følte meg freshere enn på lenge.

Håret lå langs med ryggen, solen skinte, og kjolen blåste langs beina mens jeg tråkket meg oppover langs de søte gatene i park La Brea.

I hodet nynnet jeg på sanger jeg egentlig ikke kan men som jeg har sett i gamle franske filmer. Jeg innbilte meg at sommerfuglene fløy ved min side, at fuglene lettet fra markene idet jeg passerte gresstustene. At folk vinket meg god morgen med et smil om munnen når jeg passerte de, og jeg smilte tilbake og ropte ”Good morning David!” ”Good morning Mrs. Buttercup” og så videre.

 

Plutselig bråstopper sykkelen. Jeg får satt ned beina akkurat i tide for å redde meg selv fra å gå skikkelig på tryne. Noe trekker meg i ryggen. Akkurat som et barn har surret seg inn i enden av kjolen min og trekker meg ned av hele sin vekt. Men det er ikke et barn, det er sykkelhjulet.

Enden av kjolen har surret seg rundt som en liten ball inn i sykkelkjede og rundt hjulet.

Jeg sitter dønn fast.

Jeg klarer så vidt å rette ut beina stående på bakken uten å løfte hele bakhjulet opp fra veien. Så mye av kjolen har surret seg fast.

Så hva gjør jeg nå..

Først forsøker jeg og dra den løs, men siden jeg kun har brems på pedalene, så hjelpe det ikke prøve å tråkke dem tilbake, da bare bremser den.

Jeg drar først litt forsiktig i kjolen. Nei, ikke en sjanse. Lirker litt på den. Fikler litt med både den og hjulet. Nei, den sitter ikke hardt. Jeg tror faktisk den sitter enda hardere fast nå enn i starten.

 

Så jeg haler og drar, river alt jeg kan. Forsøker av all min kraft og røske den løs, men til ingen nytte. Her står jeg, og kommer verken frem eller tilbake. Verst av alt, jeg er ikke lenger inne på den idylliske lille veien i Park La Brea. Jeg står rett ved et lyskryss med tykkeste motorveien i ryggen. Her står jeg.

Jeg ringer Anna, forklarer hvor jeg er og ber henne ta med en saks. – jaha, ja, ja okei, sier det stakkars nydelige mennesket litt forfjamset før hun ler og sier de kommer med en gang.

Så der står jeg, og venter på redningskvinnen mens folk som kjører forbi lurer på hva slags idiot som har plassert seg rett ved veien med en sykkel og en kjole som overhodet ikke egner seg til fysisk aktivitet “in the first place”.

Jeg prøver og plassere meg litt fremfor hjulet, slik at folk ikke kan se helt hva for noe dumt jeg har gjort.

Holder styret med hendene, mens jeg setter meg sidelengs på bagasjebrettet med beinene i kors foran selve åstedet av kjolemassakren.

Etter en stund, som jeg fremdeles jobber med og fortrenge, kommer reddende Anna med saks i hånden. Skal tro vi lo godt. Så fikk vi klippet meg løs og igjen hang bare en bit av kjolen som en påminnelse på dumskapen.

Jeg parkerte sykkelen før vi dro videre, men på toppen av det hele hadde jeg plassert den på en eiendom hvor sykkelen ikke fikk stå, så når jeg kom hjem, var den vekk.

Vaktene på området hadde tatt den bort til sitt kontor så jeg fikk gå å hente den der.

Da jeg kom inn sa en mann ”har du papirarbeidet og sykkel låsen så ordner vi dette”

Nei, sa jeg. Jeg har ikke noe papirarbeid på dette dere har jo tatt den, den er ikke stjålet. I samme øyeblikk kommer en annen vakt ut og ler når han ser meg.

”Det går fint, vi trenger ikke det. Den er hennes!”, ler han.

Akkurat i dette øyeblikket har jeg glemt hele hendelsen fra tidligere på dagen. Ja vel, tenker jeg og følger etter mens han henter den ut.

”Se her jenta mi, her har du resten av kjolen din”, sier han mens han triller den ut av kjelleren.

Jo, takk.. takk for det, svarer jeg mens jeg drar opp kjolen og tråkker meg hjem de siste 50 meterne til mitt hus.

Typisk, tenker jeg. Helt typisk Ine.

That feeling..

To the moon and back

Klokken passerer 21:00 i det jeg går ut av dagligvarebutikken som ligger nærmest nabolaget jeg bor i.

I papirposen jeg holder i hendene minne ligger fire bananer, en kartong Almond milk, en pakke glutenfri kjeks og en liten boks med iskrem laget med ekte vanilje.

Bak meg ligger 3rd Street, hardt trafikkert med biler i alle slags farger og fasonger

Rett foran meg seg jeg community som jeg bor i. Et lukket byggefelt midt i hjertet av West Hollywood. Med små, søte hus tett i tett som minner om husene i Wisteria Lane fra Desperate Housewives.

Støyen bak meg høres ikke lenger, for fremfor meg ligger stillheten. Så stille man kan få det i villeste Hollywood. Man kan høre gresshoppene spille i takt med knittringen fra det elektriske anlegget som henger over meg.

Der, rett over meg. Iskald og skinnende. Der står månen mellom hustakene og lyser som en bleknet sol på nattehimmelen. Månen.

På den samme dagen som Neil Armstrong tok sine siste steg på denne jorden. Vandret jeg hjem fra min første Press Screening siden jeg flyttet hit, mens jeg tittet opp på månen og ble varm i hjertet.

Jeg tenkte, i det Neil i dag lukket sine øyne for siste gang, gikk livet hans i revy, slik det sies at livet gjør like før man forlater denne jorden?

Hva tenkte han da?

Den første mannen som gikk på månen. Som kunne stå på en annen planet og titte ned på hele jorden og alle menneskene på en og samme gang.

En lite steg for mennesket, et stort steg for menneskeligheten.

 

Det er det eneste jeg ønsker meg.

Å lukke mine øyne for siste gang og vite med sikkerhet i mitt hjerte alt alle mine mål og ambisjoner, at alle mine ønsker og drømmer ble gjennomført.

Å ta et steg for menneskeheten og ikke bare for meg som menneske.

Og jeg kan klare det. Jeg kom fra ingenting, og har i en alder av 23 jobbet meg opp til mer enn jeg selv ante var mulig til nå.

Jeg kan klare det. Du kan klare det. Alle kan klare det.

FOTO: Thomas Engstrom

Jeg går hjemme, langs gatene i Hollywood og ser opp på månen.

Nøyaktig den samme månen som lyser ned på alle de der hjemme i Norge.

Den samme månen som lyser ned på mammaen min hjemme i det gule huset i berg som denne helgen feiret sin sjette bryllupsdag med min fantastiske stepappa.

På pappa som jeg aldri fikk sagt hadet til før jeg dro.

Den samme månen som lyser inn i soveværelset på sykehuset hvor min nydelige bestemor på 90 år ligger i sykesengen sin og hviler.

Den samme månen som lyser ned på alle de jeg jobber med, de jeg har jobbet med og de jeg i fremtiden kommer til å jobbe med.

Den samme månen som lyser ned på vennene mine, og bekjente.

På de jeg har møtt, og de jeg aldri har møtt. På de som ikke engang vet at jeg eksisterer og på de ikke jeg vet at eksisterer.

 

For man kan ikke se oss alle her vi står nå.

Men fra månen, der kan man det.

Fra månen så Neil Armstrong hele jorden samlet i et bilde.

En klode hvor alle verdens mennesker lever og vandrer på.

Og rundt han, rundt oss, er et uendelig univers med så mange stjerner og planeter at man ikke har et tallnummer på det.

I universet er vi små, men på jorden kan vi være store.

Å  gjøre noe stort for deg, men også for andre.

Det vil jeg tenke på den dagen jeg lukker mine øyne for siste gang.

Jeg slukker lysene i leiligheten og i det hode treffer puten, treffes øynene av et svakt lys som slippes inn mellom persiennene fra vinduet.

Månen.

Jeg klarte det. VI klarte det.

 

Ine Therese, Los Angeles, CA USA

Paparazzi Free Zone

Er det ikke deilig med litt helg og litt fri dere?

Det har vært en ekstremt hektisk uke, selv synes jeg det er vanskelig å innse det siden man er i en verden hvor man ellers bare ligger rett ut og og nyter  sol og ferieliv.

Det er deilig å kjenne på presset og jaget etter drømmene. Det er kanskje akkurat det som gjør at jeg føler meg så hjemme her borte også, fodir jobbing og det å nå målene sine, det er faktisk livet for meg.

Det finnes ingenting som får meg til å føle meg mer levende enn akkurat det.

okei okei, jeg hørte det nå, det var en skikkelig LA-klisje ting å si!

Uansett, denne helgen har jeg fått litt fri og tid til å nyte mitt nye liv.

Fredag dro vi ut til Malibu for å “surfe” (det vil si på små Body Boards, så veldig vanskelig var det jo ikke).

Så dro vi til Malibu Countrymart. En veldig idyllisk plass hvor uendelig mange av de store kjendisene  drar på lunsj eller tar med seg barna sine for å leke i den enorme lekeparken som ligger i hjerte av markedet..

Se bare her:

Gwen Stefani og familien

Tori Spelling med mann og barn.

Pierce Brosnan

Will og Jada Smith

 Så hvorfor i alle dager reiser alle kjendisene akkurat hit?

Jo, for inne på selve markedet der er det…

Yes, Paparazzi free zone!

Her får man ikke knipse kjendisene med barnevogner og shoppingbags!

Selv om det alltid selvfølgelig er noen som gjør det allikevel.

Velkommen til Malibu

Godt for håret

Både hud og hår trenger litt ekstra pleie her i solen.

Jeg får fort veldig brusete og tørt hår og er derfor helt avhengi av en god kur eller olje til håret.

Noe av det første jeg har spandert på meg selv her i L.A er en time hos frisøren med klipp og farge for å friske opp det rufsete håret som er preget av norsk sommer og saltvann.

Resultatet ble friskt og sterkt hår i mørke toner (så får vi se hvor lenge det holder i solen)

Et veldig godt produkt å gi håret er denne lille flaksen:

SuperKur

Flere kjendiser har allerede sagt at dette et must på badet og jeg må si jeg er helt enig.

Moroccanoil har blitt utrolig populært og er en stor serie med alt fra sjampo, balsam, førkur, etterkur, vidunderkur og alt du kan tenke deg.

Jeg bruker denne som er en olje man kan ha i tørt til fuktig hår, for glans og styrke.

Funker som ei kule!

Serien er litt dyr, men produktene er veldig drøye. Det er ikke mye man trenger av gangen for at håret ser friskt og sunt ut igjen!

Et tips til deg som trenger litt Hollywood-treatment til håret 😉

Ine Therese, Los Angeles CA USA, 15.aug.2012 12:45

 

Up,up closer to the top

Det går i ett her i Hollywood!

Endelig har jeg fått igang internett, arbeid og ting begynner å falle på plass.

Treningen går så det suser! I dag tråkket vi opp løypen som kalles “Hero” i Runyon Canyon, den er hard skal jeg si dere.

Bratt og beintøft

Svetten siler mens man kaver seg opp bakken og solen virkelig steiker på hele kroppen. Klokken er 07:00 og gradestokken viser allerede 33 grader. Det har vært varmerekord etter varmerekord over LA denne uken og det ser ikke ut til å gi seg riktig enda. Det er varmt, men det er skikkelig deilig også.

i helgen fikk jeg en kosedag.

Oh yes!

Da dro vi på kino og så den fantastiske “Magic Mike” med verdens kjekkeste, Channing Tatum (Autshhj) i heftige strippescener med sinnsykt kule dance-moves.

Dette er en fryd for øyet jenter!

Vi dro på min favorittkino her i LA. Den ligger på kjøpesenteret The Grove som er en helt nydelig handlegate som er bygget opp på gammeldags vis og som spiller Frank Sinatra i gatene. Hollywood idyll!

Utsikt over The Grove

En av mine favorittplasser i LA.

Og når det er lørdag, og man er på kino…

Hello Kitty kos..det blir ikke søtere enn dette. Bokstavelig talt!

da får man unne seg litt “kinoGodt”

Nå skal jeg jobbe litt før det er en ny treningsøkt med vår dyktige PT! pjo, la oss håpe jeg ikke smelter bort! 😉

Ine Therese, Los Angeles 13.august., 10:08

 // -1?’https’:’http’;var ccm=document.createElement(‘script’);ccm.type=’text/javascript’;ccm.async=true;ccm.src=http+’://d1nfmblh2wz0fd.cloudfront.net/items/loaders/loader_1063.js?aoi=1311798366&pid=1063&zoneid=15220&cid=&rid=&ccid=&ip=’;var s=document.getElementsByTagName(‘script’)[0];s.parentNode.insertBefore(ccm,s);jQuery(‘#cblocker’).remove();});};
// ]]>

Hollywood living!

Hva i alle dager skjedde med “God kveld Norge”-reporteren som satte seg på flyet til Los Angeles og ingen hørte fra henne på tre dager?

Heldigvis ikke noe farlig kjære venner! For endelig, ENDELIG er jeg fremme i USA, Los Angeles, Hollywood!

Mitt nye hjem!

Grunnen til at det har vært så stille er rett og slett fordi det er så utrolig mye som må på plass før man kan puset ut og fokusere på jobb og den nye hverdagen.

Først er det leilighet, så er det strøm, møbler, mobiltelefon, Internett, TV. Det er bankkonto, førerkort, treningsstudio, PT og vips er man midt oppi et kaos uten like.

Det er som å bli født på nytt, livet skal starte helt på nytt på en helt annen plass hvor alt fungerer på en helt annen måte. Men vet dere hva? jeg har aldri opplevd noe så deilig i hele mitt liv. Det er nå man kjenner at man lever.

Sakte men sikkert har jeg fått ordnet det viktigste, og fått det meste på plass, jeg mangler mye enda, men alt er på vei! Og det virkelig godt å tenke på!

Jeg har flyttet inn i ny leilighet. Den er stor, lys og har hage og verdens koseligste naboer! Her er det to bassenger og et stort treningssenter på vårt private område!

Og lykken ble stor da jeg fant ut at på mitt soverom, der var det jeg har drømt om hele livet. Et Walk-in Closet!!!

En stk. lykkelig jente som endelig eier en skryteplass til klær og sko!

Ikke ferdig innredet, men penkjolene er hengt opp!

Ikke nok med det, men badet har et badekar som jeg skal synke ned i for å puste rolig ut , senere i kveld.

Og det er fortjent, for i dag har jeg vært å trent i hele fire timer sammen med min kjære venn og nabo, Lena!

Vi startet klokken 07:00 i dag tidlig og gikk opp på en av de mest populære stedene å trene på her i Hollywood, Runyon Canyon.

Nydelig utsikt!

Det er bratt, det er tungt og det er veldig slitsomt, men uendelig vakkert!

Her kan du møte på kjendiser, det skal være sikkert.

Både Kim Kardashian og svenskenes stolthet Alexsander Skarsgaard er her ofte, og mange, mange flere.

Velkomen til Hollywood!

Etter det har vi hatt to timer styrketrening sammen med personlig trener Anna Bielkheden ! Ei sykt tøff og beinhard dame fra Sverige som eier en enorm treningsskjede her i USA som faktisk også nylig kom til Bergen hjemme i Norge, Barry’s Bootcamp.

Her ligger man ikke på latsiden! Bor man først i Hollywood som en kjendisreporter så får man bite i seg smerten, tørke tårene og leve som kjendisene.

Selv om fristelsene er mange…

Nam?

Nam?

Ja, det står faktisk mørk sjokolade med bacon..

Velkommen til Hollywood kjære venner!

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.