Category Archives: Hverdagen i Hollywood

Et lykkelitroll

God morgen!

Strekke, tøye tøye, strekke!

Ah, noe av det beste jeg vet er å kjøpe inn masse amerikanske magasiner, benke meg ned i sofaen og bla side opp og side ned i ro og mak.

Bladene i USA er tykke som bibler, stappfulle av omtrent bare reklame, men hyggestund, det skal man ha uansett.

Igår kjøpte jeg tre nye og storkoste meg i sofakroken.

en sparte jeg til i dag og har gledet meg nesten i hele natt til å titte igjennom det.

Så jeg slo meg ned etter dagens første treningsøkt, planta beina i sofaen, danderte putene i ryggen og trakk pusten.

“nei nå skal du kose deg ine!”, tenkte jeg..eller jeg  det sikkert høyt også, til meg selv.

men så..

Jaha…dette ble gresk for meg.

og det var det også..nesten i alle fall..

Her har jeg klart å trøkke ned et meksikansk blad i kurven, studert det opp og ned og ikke engang enset at det er et helt uforståelig språk for meg å lese.

Altså, de bruker spørsmålstegn som er opp ned. . .jiss

Men okei, jeg ska se positivt på det!

Det er tydelig at jeg bar fokuserer på bilene uansett, så jeg skal “lese” bildene i hele bladet!

Kosestund er kosestund!

Jeg har forresten alltid lurt på hvorfor folk kaller meg for et lykketroll.

Først så bare, “ååå så koselig! De synes jeg bringer lykke!

men så bare:

Akkurat…dere mener jeg LIKNER et lykketroll…

Jaggu.. Da like jeg i det minste lykkeLItroll! Lyder jo mye kulere 😉

Note To Self: Bad Idea

Noen uker i måneden har jeg arbeidsvakter som gjør at jeg blir sittende på jobb til rundt 00:30 på natten, og ettersom jeg står opp klokken 06 hver morgen, senvakt eller ikke, så må jeg innimellom putte i meg litt ekstra energi for å holde meg våken.

Nå, jeg liker kaffe, men er ikke så dyktig på å lage det, så derfor er jeg veldig glad i energidrikker.

lett og godt.

Så her om dagen fant jeg en nye drikk som heter “Rip it”, og tro meg det står ikke for “rest in peace.”

Tingen er, som jeg ikke hadde tenkt på, at her borte så har de ikke de samme begrensningene på koffein i energidrikkene som vi har i Norge.

Så jeg helte i meg en boks, gikk på høykant, og tenkte “mmmm, den var god”

Ti sekunder etterpå var hjertet på vei ut av kroppen og jeg kunne garantert ha løpt 40 runder rundt hele West Hollywood uten å merke noe som helst.

Så jeg tittet på boksen, først etter at jeg var i høyere tempo en den fuglen som sier “beep beep” i tegneseriene,

og bak på boksen ser jeg et bittelite kors etter antall mg koffein og de andre greiene.

“Hjælp! Nå dør jeg” tenkte jeg mens hjertet fortsatte å dure avgårde som en duracell kanin.

Så jeg holdt meg aktiv, vasket huset, skiftet sengetøy, brettet allerede brettede klær, før jeg prøvde å sette meg ned i sofaen og se litt litt på TV.

Men  jeg klare jo ikke sitte stille, så at jeg lå i en million forskjellige stillinger underveis, det tviler jeg ikke på.

Så er det jo det, at når kroppen får et adrenalinkick som det der, så går følelsene i helspenn og det ble jo et sirkus uten like.

Jeg lo, jeg gråt, jeg skvatt, jeg skrek, ja, vi var igjennom hele følelsesregisteret der altså.

Jeg så på The simpsons…ja..akkurat..

Men så får man smellen.

Etter å ha ligget i sengen med større øyne enn dukkene til Tim Burton i to timer…

sovnet jeg med et bang!

Rett ut, klærne på, ZzZzz

Når klokken ringte klokken 06:00 dagen etter..

Jeg har aldri følt meg så bakfull og elendig i hele mitt liv!

Og det bare på grunn av en energidrikk for å få litt ekstra energi på jobb..

Note to self:..just don’t do it!

 

here’s my number, so call me, maybe!

God morgen L.A!

Dette bildet tok jeg grytidlig i går.

Vi sto opp klokken 5 om morningen for å trene, det er virkelig galskap.

Og jeg som er så enormt grinete om morningen fra før av.

Uansett så måtte vi opp så tidlig for vi skulle en tur ned til Downtown, det er det dere kan skimte i bakgrunnen i morgentåken.

Men en tidlig morgen betyr en lengre dag, og da har til og med jeg tid til å lage meg skikkelig frokost.

Nam <3 Tomat, Melon, Spekeskinke og Bree <3

Men over til dagens “tema”:

På butikken her om dagen opplevde jeg det alle sier skjer i Hollywood.

Man blir sjekket opp av tilfeldige personer.

Jeg har alltid drømt om at det ville være både romantisk og flaterende.

At en høy, mørk mann med et blendende vakkert smil skal komme mot meg.

Du vet, litt som Zac <3:

Han skal løfte meg opp i armene sine og si,

“Endelig fant jeg deg. Jenta i mine drømmer”

Vel, slik var det overhodet ikke.

Midt i mellom ost og melk, kommer en eldre herre, jeg snakker mammas generasjon +, med slitt T-skjorte og joggesko bort til meg.

Du vet, litt mere slik:…

– Wow, damn you look amazing! Are you single?

NO! sa jeg…men yes..jeg er jo det.

Han ga seg ikke, “hvor lenge har du vært i et forhold” , “hvor er du fra”, “får jeg kidnappe deg?”

NO!!

Det var så lite romantisk at romeo og julie hadde tatt koppen med gift tre ganger med glede om de hadde opplevd det samme!

Da jeg sto ved kassen for å betale, var endelig blitt kvitt han, kom han søren klype bort til meg igjen og ga med denne:

” Sometimes in life you have to take a chanse and go for it. Keep in touch (tlf nummer) Richard”

Vel..

Jeg ga han trynet og gikk:

Neida, jeg gjorde ikke det.

Men jeg har ikke akkurat benyttet meg av tilbudet for å si det sånn!

Vi dro og kjøpte is isteden!

Yoghurtland in my heart <3

Her velger man alt fra hvilken smak man vil ha til topping og saus. Enten man vil ha frukt eller sjokolade, cookie eller karamell. Det er som en buffe med is og topping!

Is på to hjul!

Kjærleik!

Hjemme hos en ekte Bond-pike

Tenk at James Bond fyller 50 år!

Eller, ikke selve James da, men filmene!

And still going strong!

Nylig var vi hjemme hos ei fantastisk dame.

Og vet dere hvem det var? Det var selveste Maud Adams som var Bond-pike i filmene Mannen med den gyldne pistol og Octopussy.

Hun spilte sammen med Roger Moore og ser fantastisk ut den dag i dag.

Siden det er 50-årsjubileum nå har Maud mye og gjøre og var nylig i et av de største magasinene her i USA, InStyle.

Maud har trekt eg tilbake og bor i et helt utrolig nydelig, lite hus her i Los Angeles, sammen med sin ektemann og deres to små hunder.

Hun har til og med sin egen nydelige lille oase i hagen.

Flott, ikke sant?

Nå som vi feirer 50, har du en Bond-film favoritt?

Eller kanskje en Bond-pike favoritt?

En reddende engel

Los Angeles er virkelig en by i hundenes navn.

Jill <3

Her har man hundeparker, butikker bare for hunder, til og med hundehotell hvor menneskets beste venn  kan bo mens du er på reise et annet sted, eller bare opptatt i en periode.

Men dessverre er det ikke en eier til alle, og hver eneste dag fylles det opp i flere av byens Dog shelters, noe som betyr at veldig mange av de nydelige dyrene dessverre må legges til hvile.

Mange er syke, har vært veldig syke eller har uhelbredelige skader.

Det mest grusomme er de som bare dumper disse nydelige skapningene i ørkenen eller i søppeldunkene.

Heldigvis, finnes det adopsjonssenter som hente ut noen av hundene fra diverse Shelter, forer de, trener de, for så og finne en god eier til de.

Kirby <3

Her om dagen var vi innom et slikt adopsjonssenter, for jeg vurderer veldig å skaffe meg en liten baby nå som jeg har bosatt meg og slått meg til ro her.

Vi dro til en som heter Barkn´bitches.

Her fikk vi møte en hel liten gjeng med glade hunder som har blitt reddet, friske og raske og som nå bare venter på at noen skal ta de med seg hjem.

Dette er lille lisa og Zack.

De ble funnet sammen med sine to søsken i en sekk, dumpet i ørkenoen.

At noen kan gjøre noe slikt!

Se på disse nydelige små!

Problemet er at jeg ikke klarer å bestemme meg for hvem jeg vil ha. Jeg ble forelsket i de alle sammen <3

Zack <3

 (Alle hundene i dette innlegget er adoptivhunder fra Barkn’ Bitches og venter på en  ny eier )

The city of angels

Los Angeles, byen som bader i sol om dagen og glitrer om kapp med stjernene om natten.

Himmelen forandrer seg i takt med tiden og fargene. Lysene og stjernene kan slå meg helt ut til tider, bare fordi det er så uendelig vakkert.

Her har vi soloppgangen.

Det er fantastisk og hver morgen løpe opp de bratte bakkene i Runyon Canyon i lett morgendis og når du når toppen ser du hele L.A bade i morgenlyset.

Så kan man komme hjem og kjenne solen steke på ryggen ved bassenget. Det blir nesten en form for terapi.

I går var jeg om min kjære, svenske, PT Anna, ute og spiste middag med hennes ektemann Adam, hennes sønn Jordan og hennes venninne som er på besøk.

Vi satt oss på en plass som heter  The Counter som er kjent for sine enormt gode burgere.

Du får et skjema som du krysser ut hva du vil ha, alt fra hva slags kjøtt, hva det skal veie, ostetyper, topping, brød, sauser, salat, ja, stort sett alt hva du kan tenke deg, så får du din egen spesialburger.

Adam, som er lik sin kone og trener stort sett hver dag, er en muskuløs kar, for å si det mildt, så han bygget seg et tårn av en burger slik de store gutta ofte gjør!

Jeg må bare vise den til dere for den er virkelig enorm.

Denne kostet under 60 kroner!!! helt vilt!

Mens vi satt og spiste gikk solen ned, og ingenting er så vakkert som L.A når byen bader i lyset av solnedgangen og himmelen males blodrød og rosa.

Det varer ikke lenge før det blir mørkt, men det er helt facinerende å se på så lenge det varer.

På kvelden var jeg på besøk oppe i The Hills,  hos mine nye, helt utrolige, norske venner. Vi er en liten, men  bra gjeng med bare fine mennesker som alle jobber beinhardt og målrettet oppover karrierestigen.

Historiene deres er alltid en fryd å høre på.

Uansett, de har fått seg ny kåk, på toppen av verden, med et stort basseng ut mot en by som lyser mot nattehimmelen.

Det er umulig å ta et bilde av det som får frem skjønnheten av det hele desverre. Det er noe med den dybden av byen og alle lysene som forsvinner igjennom linsen.

Når jeg så det ble jeg målløs og sto og glante utover byen uten å få frem et eneste ord.

Jeg har virkelig aldri, i hele mitt liv, sett noe liknende.

Det er her at man føler seg størst i hele verden og samtidig bitte, bitte liten.

The Making Of..

Nelly Furtado – Parking Lot

Regissør: Reinert “Ray Kay” Olsen.

Denne uken var mitt innslag fra Los Angeles et stjernemøte med norske Ray Kay på settet til den nye musikkvideoen “Parking Lot” md Nelly Furtado.

Om du ikke fikk sett innslaget så skal jeg legge det ut på bloggen for dere litt senere i dag, å får dere sett det.

Videoene er spilt inn i Downtown L.A på en parkeringsplass midt i natten. Vi var på settet fra rundt klokken 23:00 på kvelden til klokken 01. Da hadde Ray, Nelly og alle de andre rundt, kameramenn, dansere, make-up, produsenter, assistenter, lys, lys osv osv vært det i flere timer allerede og hadde fremdeles flere timer igjen av arbeidsdagen.

Fra solnedgang til soloppgang.

Settet i seg selv var enormt. De hadde omlag 20 – 30 mini coopers på parkeringsplassen som alle var stylet spesielt for denne videoen.

En av dem var dekket i post-it lapper, en annen i rosa sebrastriper, en tredje dekket med små fargerike baller som var limt på for hånd.

Fantastisk å se hvordan alle disse hardarbeidene menneskene jobbet sammen en hel natt for å skape et produkt.

Det var også et utrolig hyggelig intervju med Reinert. Han er en fascinerende, ung mann som virkelig har kommet langt, jobbet med verdens største stjerner og fremdeles har både  tilstedeværelse og bakkekontakt.

Det er like inspirerende å møte slike mennesker hver gang, som har jobbet hardt, nådd sine mål, fremdeles sikter og har ambisjoner.

Er det en person vi garantert får se mere til fremover, så er det Ray Kay. Jeg gleder meg allerde til å se neste prosjekt 🙂

 

Foto: Thomas Engström

Fattig på penger, rik på kjærlighet

På toppen av verden..

“Det finnes ingen i hele verden som er akkurat som deg!

Du er umistelig og viktig!”

Nå tenker mange sikkert, “Det er en typisk Hollywood-klisjé å si”.

Og Ja, det er klart det er det. Har man det litt kjipt nå og leser denne teksten så virker det helt sikkert som at jeg svever på rosa skyer og spiser lykkepiller her nede i Los Angeles.

Men det er ikke slik. Jeg skal være helt ærlig med dere, og det synes jeg man virkelig skal være om man har en blogg. Om det er slik at dere vil bli kjent med meg og kommer inn på denne siden for å lese om mitt liv , da synes jeg det minste jeg kan gjøre for dere i takknemlighet er å være ærlig med dere.

Så vi får la det stå til, jeg skal fortelle dere en liten historie som jeg håper kanskje kan gi dere noe.

Jeg bor i det magiske landet. Plassen jeg har drømt om siden jeg var liten. Omringet av mine store idoler og forbilder. Plassen hvor alt jeg har jobbet for og kjempet for kan ha en mulighet til spire og gro å bli til noe større enn hva man hadde håpet.

Allikevel, så lå jeg her i sengen min, i Hollywood, for bare to dager siden og gråt. Gråt som et barn.

Og hvorfor, tenker man kanskje, hvorfor gråter man når man sitter med drømmejobben i Hollywood?

Svaret er nok kanskje ikke så overraskende.

Jeg er livredd for å miste det jeg har. For å ikke nå mine drømmer og mål. For ikke å være bra nok.

Men grunnen til at jeg er redd for det, er kanskje ikke helt som forventet.

Det er kanskje flere som sier nå, at det er en tabbe å levere slike ting.

Spesielt her i USA, i Los Angeles, i Hollywood!

Du skal ikke vise svakhet, du skal ikke vise frykt.

Men så tenker jeg, jeg er jo bare et menneske, og jeg syns at de menneskene rundt meg som tør å vise sine svakheter de er de sterkeste menneskene jeg kjenner.

I Norge er det tabu å være fattig.

Det vil si, folk sier at det ikke går an å være fattig i Norge. Det er ikke noe som heter å være fattig i Norge.

Men det er det, og det er når folk sier slike ting at det å være fattig i Norge blir ekstra vanskelig.

Jeg er redd for å miste det jeg har fordi denne drømmen jeg lever nå, dette målet jeg har kommet til og mine visjoner videre i livet er alt jeg har.

Alt jeg har jobbet for.

Så her kommer det…

Jeg vokste ikke opp på beste vestkant i Oslo. Jeg eide ikke designerklær, vokste ikke opp med fine biler og en mor og en far som levde sammen og tok oss meg på familieferie til Syden hver påske, sommer og høst.

Jeg vokste opp på bygda, en liten plass på landet med underkant av 1500 innbyggere.

Her bodde jeg alene med mamma, i et lite rødt hus som vi leide. mamma og jeg.

Et lite rødt hus som forøvrig hadde en gul vegg, en kjeller med mugg og et loft jeg aldri fikk se selv om vi bodde der i 16 år.

Et lite koselig rødt hus. Hvor taket en dag falt ned på soverommet mitt og vi måtte tape det opp igjen med gaffa.

Mamma jobbet tre jobber bare for å kunne betale husleia.

Jeg lærte meg å koke poteter når jeg var seks, slik at jeg hadde varm middag mens mamma var på jobb.

Klærne jeg hadde, de arvet jeg. Dukkene jeg eide, de arvet jeg. Skoene jeg brukte, de arvet jeg.

Når medelevene mine i klassen fortalte om Syden og Legoland i Danmark som de hadde vært på den sommeren, kunne jeg fortelle at jeg hadde sovet i telt i hagen.

Noen lørdager, fikk jeg kinakål og gulrøtter som lørdagsgodis, men det var mamma og min sin hemmelighet. Ingen trengte jo å vite det.

Vi byttet bil nesten hvert tredje år, og det var ikke fordi vi skulle kjøpe en nyere utgave. Det var fordi den gamle, brukte bilen vi hadde kjøpt, den stoppet og det ville koste mer for reparasjon enn og kjøpe en ny bruktbil.

Jeg og mamma, hadde vår første middag på restaurant sammen for fem år siden.

Nei, vi hadde ikke penger, ikke nye saker og ikke store flotte møbler.

Og de kalte mamma for en dårlig mor som aldri var hjemme.

Men det skal jeg si dere, og du skal få høre det en gang for alle mamma, du har vært den beste og mest fantastiske mammaen i hele verden.

Din mot, styrke og støtte har gjort meg til den jeg er i dag og er grunnen til at jeg står her hvor jeg er i dag.

Du er min største motivasjon og inspirasjon.

For det du har gitt meg, kan gjøre hvem som helst til den rikeste personen helt uten penger.

Jeg hadde ikke stort, men hadde verdens største fantasi og satt flere timer med kassettspilleren på rommet hver eneste dag og laget min egen versjon av “barnetimen” på P3.

Jeg lekte TV-reporter i hagen og skapte en hel verden av eventyr i skogen bak huset.

Og der sto min mamma, bak meg hele tiden. Lot meg være barn, lot meg skape, leke og lot meg drømme.

Veien har absolutt ikke vært lett. Den har vært lang, slitsom og tøff.

Men her er jeg, ikke i nærheten av fremme, men langt på vei.

Bare fordi jeg har fått drømme, leke og leve.

Så skal jeg gjøre det igjen. Jeg skal si det mest klisjé man kan si når man står her jeg er i dag.

Huset kan de ta, bilen, smykkene  og designerklærne, men drømmene dine, de kan ingen ta i fra deg.

Så, enten om du i dag står på toppen og ser alt du har fått til, eller på bunnen og ser opp mot dine mål.

Vær stolt av deg selv og de drømmene du har.

Ikke vær flau over å stå for dem og satse på dem.

For bare ved at nettopp du leste dette innlegget, så har du bevist at det er mulig.

Om jeg, lille Ine, har fått deg til å lese dette, da kan du også.

Åja, jeg kommer til å gråte flere netter i Hollywood. Selvfølgelig kommer jeg til å gjøre det. Men det viser bare at drømmen inne i meg fremdeles er i live og brenner.

Den tredje  og fjerde Hollywood-klisjeen skal du få av meg nå,

Se deg selv i speilet i dag og si “Du er faktisk helt unik”

Og lytt til den her:

Gå ut i verden i dag, og vis dem hvem du er!

Det er det faktisk bare en person i hele verden som kan gjøre.

Og den personen, det er deg.

Sunday morning, sun is shining

Jeg synes alltid det er noe litt spesielt med søndagsmorninger.

Helt siden jeg var liten har liksom søndagene vært dagen hvor man har lov til å bruke litt ekstra tid på morningen og ikke minst spise en god frokost.

Så i dag ga jeg meg selv en deilig frokost mens jeg så solen stå opp.

Det har vært en rolig, men deilig helg. Minus det faktum at sykkelen min har blitt stjålet! Det var veken deilig eller spesielt gøy.

Jeg saver deg allerede.. R.I.P Pink Bike

Men utover det har det bare vært kos.

På fredag feiret vi vår personlige trener Anna, som fylte hele tre null (jeg har fått beskjed om å skrive det slik for å ufarliggjøre tallet), men hun ser ikke ut som en dag over 23!

Snadder! Ekte amerikanske cupcakes!

I dag tidlig reiste vi ut til Manhattan Beach.

Vi gikk en tur langs stranden og det er så ekstremt gøy å se på alle husene der.

For alle er helt forskjellige!

Ingen er like! Og de ligger tett i tett i tett i tett.

Verken i farge, form, stil eller størrelse.

Og de fleste er også utrolig store og fine.

Selv e jeg glad jeg ikke bor her, for her er det mye oftere overskyet på grunn av havet og når folk går langs stranden på fortauet (hvilket de gjør hele tiden) så er man bare meter unna å gå rett inn i stuen.

Pluss at disse husene er ikke akkurat billige heller.

Men vakkert er det her!

På alle måter. Fantastisk utsikt og en delig bris på varme dager. Fine mennesker og så på også, ingen tvil om det! Spesielt de som spiller Vollyball.

Nå skal jeg snart sette meg ned for en aldri så liten arbeidsøkt. De to kommende ukene ha jeg kalenderen stappfull, så hvordan jeg skal få til alt blir spennende og se.

Om du gikk glipp av Turboneger intervjuet på God kveld Norge denne helgen, så skal jeg legge den opp på bloggen i løpet av kvelden (natten for dere), sammen med litt snadder fra kulissene 🙂

Ine Therese, Los Angeles CA, USA

Flere oppdateringer? Gå inn på Facebook og lik siden:  Ine i Los Angeles

Hett i Hollywood

Denne helgen har vært ekstremt svett og klam!

Gradestokken har nesten passert 40 grader og man vil helst bare bo inne i en bil med AC på full guffe!

HOT!

Men, kjære vene, man skal ikke klage. Mamma nevnte forleden dag at det nærmet seg minusgrader på nettene i Norge, så jeg skal absolutt ikke klage!

Selv om ikke jeg helt har klart å bli vant med denne varmen, så har jeg to fantastiske naboer som vet hva som skal til.

“Ine, har du husket vann?”, den får jeg høre ofte.

Og i dag hadde nydelige Lena disket opp med tidenes middag, for i denne varmen nytter det ikke engang å prøve og spise noe varmt.

Se på dette:

Ser godt ut sant?

Deilig Deilig

Spekemat med meloner, motzerella, salat og salte oliven!

Herlig

Helt nydelig.

Lena og Thomas er så søte. Se på serviset deres som de har merket og fått fra Kina:

Søtt sant?

I dag har vi tatt oss en liten kjøretur. Jeg synes gatekunsten i LA er så fascinerende.

De er så dyktige mange av de som dekorerer veggene her.

Dette er en plass i Hollywood hvor de har spilt inn flere episoder av serien “Entourage”.

Man kan ikke gjøre annet enn å elske det.

USA baby!

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.