The city of angels

Los Angeles, byen som bader i sol om dagen og glitrer om kapp med stjernene om natten.

Himmelen forandrer seg i takt med tiden og fargene. Lysene og stjernene kan slå meg helt ut til tider, bare fordi det er så uendelig vakkert.

Her har vi soloppgangen.

Det er fantastisk og hver morgen løpe opp de bratte bakkene i Runyon Canyon i lett morgendis og når du når toppen ser du hele L.A bade i morgenlyset.

Så kan man komme hjem og kjenne solen steke på ryggen ved bassenget. Det blir nesten en form for terapi.

I går var jeg om min kjære, svenske, PT Anna, ute og spiste middag med hennes ektemann Adam, hennes sønn Jordan og hennes venninne som er på besøk.

Vi satt oss på en plass som heter  The Counter som er kjent for sine enormt gode burgere.

Du får et skjema som du krysser ut hva du vil ha, alt fra hva slags kjøtt, hva det skal veie, ostetyper, topping, brød, sauser, salat, ja, stort sett alt hva du kan tenke deg, så får du din egen spesialburger.

Adam, som er lik sin kone og trener stort sett hver dag, er en muskuløs kar, for å si det mildt, så han bygget seg et tårn av en burger slik de store gutta ofte gjør!

Jeg må bare vise den til dere for den er virkelig enorm.

Denne kostet under 60 kroner!!! helt vilt!

Mens vi satt og spiste gikk solen ned, og ingenting er så vakkert som L.A når byen bader i lyset av solnedgangen og himmelen males blodrød og rosa.

Det varer ikke lenge før det blir mørkt, men det er helt facinerende å se på så lenge det varer.

På kvelden var jeg på besøk oppe i The Hills,  hos mine nye, helt utrolige, norske venner. Vi er en liten, men  bra gjeng med bare fine mennesker som alle jobber beinhardt og målrettet oppover karrierestigen.

Historiene deres er alltid en fryd å høre på.

Uansett, de har fått seg ny kåk, på toppen av verden, med et stort basseng ut mot en by som lyser mot nattehimmelen.

Det er umulig å ta et bilde av det som får frem skjønnheten av det hele desverre. Det er noe med den dybden av byen og alle lysene som forsvinner igjennom linsen.

Når jeg så det ble jeg målløs og sto og glante utover byen uten å få frem et eneste ord.

Jeg har virkelig aldri, i hele mitt liv, sett noe liknende.

Det er her at man føler seg størst i hele verden og samtidig bitte, bitte liten.