Ravi snakker ut. Alt om de vonde drømmene.

Idag skal jeg skrive litt om drømmer.

Jeg husker at jeg ofte hadde denne drømmen på ungdomsskolen: Jeg sto og ventet på bussen, og plutselig kikket jeg ned og oppdaget at jeg hadde glemt å ta på meg bukse! Vanvittig flaut for en fjorten år gammel, kvisete liten rødtass.

På begynnelsen av 2000-tallet gjorde jeg mange, mange konserter over det ganske land i år etter år. Da drømte jeg ofte at jeg gikk ut på scenen og ikke husket et eneste ord av teksten.

I fjor ledet jeg X Factor på TV2. Da hadde jeg lignende drømmer. Jeg husker for eksempel en drøm: Guri og jeg øvde, som vanlig, på teksten til fredagens TV-program. Det som var litt annerledes, var at vi hadde takket ja til et par roller i et teaterstykke av Shakespeare (jeg husker ikke hvilket) på lørdagen, dagen etter X Factor. Så det blei litt mye tekst å pugge på én gang, og jeg blei lettere stressa. I drømmen, altså.

I år har jeg ikke «glemt teksten»-drømmer. I år har jeg «komme for seint»-drømmer (forsåvidt med god grunn, observante seere fikk kanskje med seg at jeg kom litt seint inn på scena i andre semifinale.) Jeg kikker på klokka og konstaterer fornøyd at det er laaaaaang tid til sendinga begynner. Så treffer jeg noen gamle kjente, prater litt, fjaser litt, koser meg. Så kikker jeg på klokka igjen, og oppdager at jeg har litt dårlig tid, samtidig som jeg har feilberegna veien, at det er litt vel langt å gå til Idol-scena. Så begynner jeg å løpe, men oppdager at beina mine ikke vil. Beina nekter å bevege seg fortere enn i gå-tempo! En vantittig frustrerende drøm som jeg har omtrent hver eneste torsdag.

Idol er altså ikke bare en jobb fra åtte til ti på fredager. Hjernen min går rundt med skrekkblandet fryd, underbevisstheten er redd, Ravi går mer eller mindre bevisst rundt og samler opp energi frem mot direktesendingene.

Men her er det viktig å sette ting i perspektiv. Jeg er tross alt bare programleder. Jeg står ikke i fare for å bli stemt ut (da må jeg gjøre noe fryktelig galt!) Deltagerne våre har det nok langt verre. Jeg tør ikke tenke på hva de drømmer i løpet uka. Men det får de nesten fortelle om sjæl.

Ravi