Vi har ikke sett det beste ennå

Semifinalene i Idol nærmer seg slutten. På fredag synger de 8 siste guttene, og så sitter vi igjen med våre 10 finalister, som skal kjempe med nebb og klør hver eneste fredag frem mot jul.

Jeg har tidligere nevnt at nivået på semifinalistene er veldig høyt og unormalt høyt. Vi har allerede kunnet glede oss over noen framifrå direktesendte sangprestasjoner: Fredriks kraftinnsats med kontrabass. Biancas skjøre Katie Melua-tolkning. Isak sløye Chariot. Kirstis intenst vakre ballade siste fredag. For å nevne noe.

Likevel tør jeg spå at vi ikke har sett de beste sangprestasjonene ennå. Og det er ikke så rart: For de aller fleste deltagerne, har semifinalen vært den aller første direktesendte TV-opptredenen. Hvis noe går galt, så går det rett hjem til de tusen hjem. På scenen må de stakkars deltagerne forholde seg til ørten kameraer i tillegg til et hylende publikum. På direkten.

Tidligere år har semifinalene (fase 2) i Idol ikke blitt sendt direkte. Likevel har denne opptredenen fremstått som en solid og nærmest uoverkommelig utfordring for deltagerne. Det går rykter om besvimelser og krampeanfall i tidligere sesonger av norsk Idol.

Når vi kommer til finalerundene, skal de beste deltagerne pusse og slipe på sceneopptredenene sine. Sakte, men sikkert, kommer landets mest lovende popyndlinger til å bli noen drevne og djerve direkte-TV-monstre. Vi har ikke sett det beste ennå. Og jeg gleder meg til å se det!

Ravi