Ingen å miste

Jeg skreiv i forrige innlegg at det var et par ting med årets livesendinger som var bemerkelsesverdige. Det første var altså et helt rått, skrikende og jublende publikum. Jeg gleder meg allerede til fredag!

Men nå er det på tide å komme til den andre bemerkelsesverdige tingen: Selvfølgelig. Deltagerne! Vi har åtte semifinalister hver fredag. Og det som er ille, er at bare to av dem skal videre. Bare to! 6 stykker ryker ut! Hver eneste uke!!!

Kjære leser. Følg med nå. Dette er viktig. Årets semifinale er ikke lik noen annen Idol-semifinale i norgeshistorien. Kanskje ikke i verdenshistorien heller (he he). Vi har rett og slett førti semifinalister som er … vanvittig flinke! Nivået er skyhøyt. Så godt som samtlige semifinalister er flinke sangere … fullt utvikla artister … kunstnere!

Hvilke av disse førte flinke folka som skal gå videre mot den endelige seieren i Idol, det er rett og slett opp til deg å avgjøre. Og det er ikke slik som i høydehopp, at den som hopper lengst vinner. Alle våre førti flinke kan hoppe, kan hoppe like langt, kan faget sitt, er potensielle vinnere.

Hvem som vinner Idol, det har ikke med evner å gjøre, det er rett og slett smak og behag. Og det er DIN smak og DITT behag, kjære seer, kjære Idol-fan. DU må stemme på DITT Idol!

Den som vinner, det er den Norge liker best.

Og det er veldig bra, men litt synd. Jeg har mista seks supermusikere to uker på rad nå. Egentlig har jeg ingen å miste, egentlig skulle jeg ønske at alle førti vant. Heldigvis er det ikke jeg som har laga Idol-reglene, det hadde blitt en underlig konkurranse, he he.

Ravi