Hvordan ødelegge innvandrere

Dagbladet debatt 15. aug 09

Dersom det er sant at det er et godt liv å leve av trygd, hvorfor sier ikke Marte Michelet da opp jobben sin i Dagbladet og blir klient?

Svaret er enkelt. Hun betrakter arbeidet som et stort gode. Slik er det også med innvandrere. Alle mennesker ønsker å legge seg om kvelden med vissheten om at de har gjort et dugelig dags arbeid. Jobbet for føden. Det har med selvrespekt å gjøre. Den som er i jobb kan se fremover og skape seg et rikt liv. Den som er arbeidsløs, derimot, brytes ned i mismot. Ekstremister, både på høyre- og venstre side, tar feil, når de som Marte Michelet tror at innvandrere synes det er ok å leve av trygd.

Marte Michelet har i to artikler i Dagbladet kritisert meg for boken “Innvandrernes supermakt”. I boken skriver jeg at folk som har tatt seg frem rundt halve jordkloden er modige og driftige mennesker med ekstraordinære krefter. De er utmerket i stand til å ta vare på seg selv, bare de får muligheten. Se på USA. Det er en nasjon bygget av lutfattige innvandrere. De har ikke bare overlevd. Sammen har de reist en supermakt.

Michelet avfeier det amerikanske systemet som “brutalt” (Dagbladet 13. august). Hun hevder at jeg i boken vil at Norge skal kopiere USA ved at “nyankomne til landet blir overlatt til å klare seg selv”. Eller; “kastet ut på dypt vann med en gang”. For det første blir ikke flyktninger overlatt til seg selv i USA. Hadde Michelet lest boken som hun kritiserer, hadde hun sett at to kapitler handler om hvordan frivillige organisasjoner på oppdrag fra det offentlige, guider de nyankomne inn i det amerikanske samfunnet (s. 97 f.eks). De gode resultatene i USA tyder på at flyktninger gjennomgående blir bedre tatt vare på i USA enn i Norge. Ikke av kommunalt ansatte flyktningkonsulenter som går hjem klokken 16, som i Norge. Men av frivillige amerikanere som har forpliktet seg til å vise flyktningene vei. Den veien går via jobb.

Samme dag som Michelet forsvarte den norske velferdsstatens glimrende resultater, kom Arbeids- og inkluderingsdepartementet med en ny rapport om somaliere i Norge. Bare 35,7% er i arbeid (mot 71,6% i resten av befolkningen). Årsakene er komplekse, men rapporten viser at det ofte ikke lønner seg for somaliske foreldre med mange barn, å være i jobb. Trygdene og sosialhjelpen er til overmål ordnet slik at ektepar oppmuntres til å skille seg. Jo mer ødelagt familien blir, jo mer penger kommer det naturligvis inn. Systemet Michelet priser, er en felle. Det har den perverse effekten at somalierne nå er den gruppen i Norge som har den høyeste andelen alenemødre. Å være aleneforsørger er i lengden den sikreste veien til fattigdom.

Så hva kan vi gjøre? I USA har en innstramming og justering av trygdene ført til at mange har gått ut i jobb, og dermed steget i inntekt. Michelet påstår at jeg i boken tar til ordet for å gjøre det samme i Norge. Det er ikke sant. For å sitere boken (s 168) “Personlig liker jeg dårlig tanken på å kutte overføringer til barnefamilier, min favoritt er isteden å kappe radikalt i skattene for dem som tjener aller minst. Da kan det igjen bli lønnsomt å jobbe”, sitat slutt. Tilsvarende har jeg sagt til Aftenposten i sommer. Dette gjentar jeg hele tiden. Michelet klipper og lyver, rett og slett, når hun påstår at jeg skifter mening.

USA tar i mot et stort antall forkomne flyktninger som er så langt nede at ingen andre land slipper dem inn, heller ikke Norge (se for eksempel bantusomalierne). Det er i det hele tatt mye her i verden som er stikk motsatt av det Michelet tror. Selvfølgelig er det riktig at en analfabet med språkvansker ikke får de best betalte prestisjejobbene i USA. Heller ikke i USA er det lettvint å være flyktning. Det krever hard jobbing. I oppvasken på et hotell for eksempel, i en hamburgerrestaurant eller som landarbeider. Michelet kaller dette for “drittjobber med drittbetaling”. Det er dette nedlatende blikket som er problemet. Michelet viser forrakt for hederlige folks ærlige arbeid.