Fotballen er på vei tilbake. Uten supportere, hjemmebanefordel eller atmosfære vil den i en periode sannsynligvis bare minne svakt om det spillet vi har kjent og elsket i så mange år, men den vil i det minste være tilbake. 

På en eller annen måte vil vi endelig finne ut hvem som vinner ligaen, hvem som kvalifiserer seg for Europa, hvem som må ta den tunge turen ned og hvem som finner veien til det lovede land i den øverste divisjonen, det være seg i England eller Spania. 

Og mens 12. juni er den datoen man har sett seg ut som en mulig oppstartsdato for både Englands Premier League og Spanias La Liga slutter likhetene der. For mens man i Spania har en generell konsensus, med noen få bekymringer, om at man ønsker å bruke alle tilgjengelige virkemidler for at sesongen skal kunne spilles ferdig stålsetter Premier League seg for et mulig utbrudd av borgerkrig mellom klubbene.

Ting er litt enklere i La Liga, eller i det minste så enkelt som noe kan være i dette vanvittige bakvendtlandet vi alle prøver å finne ut av for øyeblikket. 

Privat er spillere og trenere usikre hovedsakelig fordi de føler de ikke har nok informasjon, men La Liga-president Javier Tebas har gjort alt han kan for å prøve å overtale alle om at i det store bildet vil fotballbaner være et av de tryggeste stedene i verden på grunn av den kontinuerlige testingen av alle i klubbene som vil bli gjennomført gjennom hele den gjenstående delen av sesongen.

Votering i LFP (som dekker de to øverste divisjonene) fungerer slik at hver klubb har én stemme. Det betyr i praksis at et lag som Alcorcón har like mye makt som for eksempel Real Madrid, og Tebas’ innsats for å skaffe TV-penger til lagene på nivå to gjør at de alle stiller seg bak ham. 

Økonomisk sett er det slik for alle klubber, spesielt de i den øverste divisjonen, at å begynne å spille igjen – når nå engang det blir – er en “nobrainer” fordi tv-pengenes er så viktige.

Et av de store hindrene er konsentrasjonen av klubber og intensiteten i kampene som vil måtte spilles i løpet av så kort tid.  

Spillere ønsker ikke å være borte fra familiene sine over lengre tid, og av den grunn ser man på mulighetene for å finne et kompromiss. Opprinnelige vurderte La Liga at spillerne skulle samles to uker før omstarten og så være sammen resten av sesongen. 

Nå vurderer de å kanskje kutte det til én uke – som man gjorde i Tyskland – og deretter ikke holde spillerne samlet hele tiden i sesongavslutningen, forutsatt at man kan stole på at spillerne opprettholder sosial distansering og isolasjon, og så lenge de testes regelmessig for å sikre at alt er greit.  

Tebas (som har en bror som faktisk jobber som spesialist innen smittsomme sykdommer på universitetssykehuset i Pennsylvania og for tiden er ansatt i det prosjektet Bill Gates sponser for å finne en vaksine) er også opptatt av å påpeke at WHO-statistikk har hevdet at med drøyt 22 spillere på banen vil den lengste perioden man befinner seg innen en meter fra en annen være 67 sekunder av gangen, og det vil ikke alltid være ansikt til ansikt. For at viruset skal overføres, sier de, må spillerne være så nær hverandre i mer enn femten minutter, og det kommer ikke til å skje. 

Mens Tebas fortsetter å være usikker på den eksakte oppstartsdatoen, har han bekreftet at kampene vil bli spredt utover med kamper hver dag i over en måned, mens spillerne vil bli testet 24 timer før hver kamp. 

Maskineriet er virkelig i gang for å få La Liga tilbake. 

Ting er ikke like klart når det gjelder Premier League. 

Hvis de skal starte opp igjen i England trenger de godkjennelse fra minimum 14 (70 %) av klubbene. Akkurat nå har de bare støtte fra 12 klubber. De seks klubbene som ligger på og rundt nedrykksplassene protesterer, det samme gjelder to andre klubber som mener tiden har kommet for å rett og slett slå en strek over sesongen. 

Aston Villa er, ikke overraskende, en av de mest høylytte dissidentene, med god grunn. Denne sesongen har de tatt omtrent to tredjedeler av sine 25 poeng på hjemmebane, og seks av de ti gjenstående kampene deres skulle ha blitt spilt på Villa Park. De vil ikke være fornøyde med å måtte spille kampene sine på nøytral grunn. 

Premier League er besatt av fair play og konkurransemessig integritet, og bare tanken på å skulle spille seriekamper på nøytrale baner svekker ligaens integritet. 

I mandagens møte fortalte Greg Clarke, lederen i FA, klubbene at de ikke kommer til sanksjonere at sesongen annulleres. Han foreslo også at klubbene planlegger hva som skal gjøres hvis sesongen ikke kan fullføres. Det kom også frem at det kan være så mange som tolv lag nå som ikke ønsker å spille på nøytral grunn.

Premier League har foreløpig ikke snakket med trenerne eller spillerne, og de er nødt til å svare på hundre spørsmål klubblegene krever svar på.

Alt fra detaljerte spørsmål om hvorvidt svetten fra keeperens hansker kan overføre viruset til mer avgjørende spørsmål: hvordan kan leger vurdere risikomodeller og godkjenne protokoller når det er en mulighet for dødsfall, og hvor ligger ansvaret hvis noe skulle gå galt? Hos legene eller Premier League?

Selvsagt er hovedmotivasjonen, selv om det på ingen måte er den eneste, for klubbene som håper på en tidlig avslutning av sesongen et scenario der en ufullstendig sesong betyr at ingen rykker ned. 

Å overleve på det øverste nivået bringer med seg rundt 100 millioner pund i TV-penger, sammenlignet med rundt 7.5 millioner pund i Championship, selv om det må sies at fallskjermpengene demper fallet og sikrer at lag som rykker ned alltid er ligaens nye rikinger. 

Men det er også en finansiell kalkyle som gjør at de ønsker å avslutte sesongen nå. Overgangsvinduet er essensielt for klubbene i Premier League, ikke bare for å gjøre endringer i troppen, men også for å få orden på finansene. Hvis de spiller nå er det veldig mange usikkerhetsmomenter knyttet til ting som skader, spesielt med tanke på at de kommer til å spille annenhver eller hver tredje dag og det kan fort påvirke spillerne de kanskje er interessert i å selge. Hvis det ikke spilles kamper vil klubbene ha helt til september på å få overgangsstrategien og økonomien på plass. 

Myndighetene godtar at profesjonell fotball kan starte opp igjen fra 1. juni hvis forholdene tilsier det, men de har insistert på at hvis Premier League skal få grønt lys er nøytrale baner en udiskutabel forutsetning for at de skal kunne fokusere bruken av nødvendig medisinske og sikkerhetsmessige behov på faste steder snarere enn rundt omkring i hele landet. 

Enkelt og greit er det slikt at selv med kamper med stengte tribuner på hjemmebanen til en av klubbene vil man ikke ha noen garanti for at fans ikke samler seg rundt stadion. 

Det er også spørsmål rundt kontrakter som fortsatt ikke har blitt løst. Klubber har spillere med kontrakter som avsluttes 30. juni. Kan klubbene regne med disse spillerne? Og selv om de kan det, hva med spillere som tilfeldigvis er på lån i andre klubber frem til den datoen? Vil de komme tilbake til klubben som eier dem eller forlenge låneoppholdet?

På torsdag skal spillerne gjennomføre de første Covid-testene. I teorien skal gruppetrening begynne 18. mai, og hvis vi snakker om å starte sesongen 12. juni tar vi da nesten hensyn til de fire eller fem ukene topptrenere anbefaler som et minimum av tid for å sikre seg at man kommer seg tilbake i form på en trygg måte. 

Siden Premier League ble stiftet i 1992 har den vært den rikeste, mest eksklusive og forente klubben i verdensfotballen.

Aldri i Premier Leagues glitrende historie har solidariteten blitt satt på en så hard prøve som den er i ferd med å bli nå. Dette er langt fra over, i det som virker som den viktigste uka i deres historie.