Fotballen er like uutgrunnelig som den er uforutsigbar. Dette gjelder i aller høyeste grad Diego Simeones Atlético Madrid – en klubb som har visst og gang på gang at det eneste vi kan forvente oss fra dem er det uventede. 

Da åttedelsfinalene ble trukket var jeg overbevist om at Liverpool ville ta seg enkelt videre, og det sa jeg også i et intervju med den spanske radiostasjonen Cope. Nå er jeg i tvil. 

Før det første oppgjøret henledet Simeone utvilsomt spillernes oppmerksomhet mot ekspertene – meg selv inkludert – som allerede hadde avskrevet dem lenge før det første sparket på ballen. 

Vi burde ha visst bedre. Dette er ikke noe nytt. Simeone har skapt en karriere på å hause opp “oss mot dem”-mentaliteten for å få det allet beste ut av troppene sine når de kjemper mot oddsen mens fiendene flokker seg rundt dem. 

Det ble en gang sagt at en uke er lang tid i politikken. I så fall kan 90 minutter pluss tilleggstid være en evighet som kan forandre en hel sesong i fotballens verden .

Vi eksperter som tok så feil om det første oppgjøret kan trøste oss med at grunnen til at vi elsker denne sporten så høyt er nettopp situasjoner som denne. I fotballen kan du aldri forutse hva som kommer til å skje, eller enda viktigere, når det kommer til å skje.

Mot Liverpool fant Atlético Madrid tilbake til seg selv, den fotballmessige raison d’être, og troen på den kampplanen som brakte dem titler og trofeer, og som gjorde at de var hjerteskjærende nære å vinne Europas gjeveste klubbtrofé. 

De dro også nytte av en kombinasjon av omstendigheter som sannsynligvis betyr at utfallet av dette oppgjøret nå er umulig å spå. 

En tidlig scoring ga dem en perfekt mulighet til å spille den typen kamp de elsker: Kjempe for hver eneste ball som om det sto om livet, og gjøre absolutt alt de kunne for å tvinge motstanderne ut av rytmen og ut av komfortsonen. 

Siden den kampen har de vunnet én kamp og spilt uavgjort i to kamper, men det viktigste er at du nå ser et lag som har fått tilbake troen og selvtilliten. 

Kanskje vinner Liverpool på Anfield, kanskje ikke. Uansett vil de garantert oppleve at de kjemper mot et lag som kommer til å slåss hele veien inn. Et revitalisert Simeone-lag er ikke i stand til å spille på noen annen måte. 

Jeg kjenner Anfield veldig godt, og kjenner utmerket godt den rollen publikum, stadion og den heksegryte-aktige atmosfæren kan spille som Liverpools “12. mann” i viktige kamper. 

Mange klubber har kommet til Anfield og gått i oppløsning under presset, men Atlético har ved alle anledninger inn mot returoppgjøret gjort det klinkende klart at de ikke har intensjoner om gjøre det. 

Den argentinske treneren har også merket seg at det Liverpool-laget de møtte på Wanda Metropolitano for fire uker siden begynner å vise tegn på slitasje etter en fantastisk sesong som gjør at de nå er millimeter unna sin første Premier League-tittel. 

Jeg ser også en bekymringsfull trend i Liverpool der spillere som Fabinho, Firmino og Robertson for øyeblikket ikke er i toppform. Videre ser vi nå et lag som virker som om de har sluttet å gjøre alle de tingene de gjorde for å vinne kamper. 

Atlético vet at de sannsynligvis trenger mål hvis de skal gå videre. Med tanke på Atléticos merittliste når det gjelder å forsvare en ledelse vil Liverpool i så fall stå overfor en svært vanskelig oppgave. Hvis Atlético klarer å score ett mål, sliter jeg med å se for meg at Liverpool, i nåværende form, scorer tre mål mot dem. 

Men det er lettere sagt enn gjort. Dette er ikke et Atlético-lag som scorer mye mål, og Morata som står med 11 mål denne sesongen er foreløpig usikker til kampen. Diego Costa kommer sannsynligvis til å spille, men han er ikke 100 %. Han har skiveprolaps i nakken og har faktisk fått råd om å ikke heade ballen. 

Simeone har en tendens til å bruke fire sentrale midtbanespillere. Det kan bety at Marcos Llorente blir en del av startelleveren, og han har blitt sterkere, har forenklet spillet sitt og gjør få feil. Fire av de siste målene til Atlético (Saúl Ñíguez (2), Ángel Correa og Koke) har kommet fra midtbanen. 

Dette har vært et år i endring for Atlético Madrid, og Simeone gjorde sannsynligvis en feil ved å  innrømme det tidlig i sesongen. 

Det å miste ledere og klubblegender som Juanfran, Godín og Filipe Luís betød at dette uunngåelig kom til å bli et annerledes Atlético Madrid. 

Et typisk Atlético-lag liker, nei er avhengig av, høyrøstede ledere; spillere du kan ty til i nødens stund når du kjemper i skyttergravene, de du stoler på når det virkelig røyner på. Koke er personifiseringen av det, og han har funnet formen igjen på det perfekte tidspunktet. Det samme gjelder Thomas Partey og Saúl, som også raskt nærmer seg det nivået vi alle vet han har inne. 

I Oblak har de – etter min mening – verdens beste keeper, mens Felipe og Savić som stopperpar viser seg å være en veldig solid kombinasjon. 

João Félix, klubbens rekordsignering, kommer selvsagt til å få mye oppmerksomhet. En spiller som endelig begynner å vise tegn til å kunne rettferdiggjøre den enorme summen Atlético betalte for ham.  

Alle forventer at han skal utvikle seg til en virkelig toppspiller, og han hadde sin beste kamp denne sesongen mot Sevilla. Inntil nylig ga Simeone ham lite hjelp ved å bruke ham på høyre side, når både han selv og folkene rundt ham presset på for at han skulle spille mer sentralt, der han sannsynligvis er mest effektiv. 

Men nå har Simeone innsett at han kanskje hadde rett hele tiden, og Félix er tilbake sentralt og presterer mer stabilt. 

João Félix er et stort talent som venter på å slå ut i full blomst, og en spiller for denne typen anledninger. Kan han bli Atléticos avgjørende trumfkort?

Atlético kommer ikke til å undervurdere Liverpools fryktinngytende angrepsrekke, men de vil også føle at dette ikke er det Liverpool-laget vi så tidligere i sesongen. De vet også bedre enn de fleste at når du mister momentum er det ikke alltid lett å gjenvinne det. Kanskje er dette det perfekte tidspunktet for å møte Europas regjerende mestere. 

Når det er sagt har historien lært oss at Europa-kvelder på Anfield kan skape alle typer magi. Liverpools siste kamp var en 2-1-seier hjemme mot Bournemouth i helgen. En reprise av det resultatet ville passet Diego Simeones Atlético Madrid perfekt.