Se Barcelona – Espanyol lørdag kl. 20.30 TV 2 Sport Premium 2 og TV 2 Play!
Barcelona, som alle andre toppklubber, har aldri vært kjent for sin ydmykhet når det kommer til å handle med det de oppfatter som de mindre ligaene i verden.
Men uansett standard, er arrogansen som ble vist i forhandlingene for å hente Xavi Hernández tilbake fra Qatar til Catalonia, helt uten like.
Uken før ansettelsen ble offisiell fikk Barcelona-mediene regelmessig smådrypp av informasjon fra klubben, ettersom alle involverte forsøkte å bygge opp forventningene rundt ankomsten til Xavi.
Tonen har gjennomgående vært at forhandlingene i praksis var lite mer enn en formalitet, da de annonserte ham som hovedtrener uten først å ha avsluttet avtalen.
For å gjøre avtalen enklere, bestemte Barcelona at klubbpresident Joan Laporta ikke skulle involvere seg i forhandlingene, og overlot dem til fotballdirektør Mateu Alemany og visepresident Rafael Yuste.
Begrunnelsen for denne tilbakeholdenheten var fordi Laporta hadde bestemt seg for at han ikke ville ha et bilde tatt av ham i Qatar. Tidligere hadde han kritisert avtalen som ble meglet mellom daværende president Sandro Rosell og det statseide Qatar Airways da de ble hovedsponsor for klubben i 2013.
Laporta har også nære forbindelser til Israel, og klubben vil peke på menneskerettighetserklæringen som er en del av deres grunnlov. Dette ville vært forståelig hvis det ikke var for det faktum at 14. desember vil Barcelona være i Saudi-Arabia for å møte Boca Juniors i en kamp organisert som en hyllest til Diego Maradona.
Qatar-klubben Al Saad var forståelig nok ikke imponert. De informerte raskt Barcelona om at selv om katalanerne hadde det travelt med å få avtalen over streken, hadde Al Saad absolutt ikke det, spesielt ettersom Xavi hadde fornyet kontrakten sin for ytterlige to år.
Direktørene for begge klubbene møttes til middag mens de prøvde å ordne avtalen. Xavi ankom senere etter sin siste kamp med klubben.
Til slutt ble partene enig og avtalen fullført, men som så mye som har pågått i Barcelona både på og utenfor banen, var det nok et selvforskyldt rot. Al Saad annonserte blant annet en avtale som ikke var ferdigstilt, og sa at Barcelona hadde gått med på å betale Xavis utkjøpsklausul, noe Barcelona benekter. Noen snakker om fem millioner euro ekstra for sesongens kostnader, mens andre i Qatar nevner ti millioner euro, et usannsynlig tall.
Uansett måtte Barcelona betale noe, helt sikkert mer enn de forventet å betale.
Xavi var en uskyldig deltaker i det hele. Han har mange journalistvenner som han alltid holder kontakt med, og er alltid meget høflig i deres selskap. Han er en oppriktig hyggelig og vennlig mann med en overstrømmende lidenskap for fotball, fremfor politikken som følger med jobben.
Xavis eneste trenererfaring kommer fra jobben i Qatar, og det er rimelig å si at dåpen hans inn til denne verden ikke har vært den mest krevende. Han har hatt fordel av å ha det som i bunn og grunn er Qatars VM-tropp i laget sitt, i tillegg til spanske Santi Cazorla.
Laporta var alltid på utkikk etter noen som var en tilhenger av Guardiolas filosofi, men så først til Tyskland i søken etter denne mannen. Navn som Hansi Flick, Julian Nagelsmann, Joachim Löw, Thomas Tuchel og til og med Jürgen Klopp ble alle foreslått, til tross for at hver enkelt av dem var helt uoppnåelige.
Nå kan Laporta i det minste trøste seg med at han befinner seg i en vinn-vinn-situasjon. Hvis Xavi gjør det bra kan han fortelle alle at det var hans idé å bringe ham tilbake til Barcelona; går det dårlig kan han minne alle på hans tidlige skepsis til ansettelsen.
Det alle er enige om er at Barcelona nå trenger mer enn noe annet et håp for fremtiden. Himmelen vet at de har særdeles lite annet for øyeblikket, og problemene de står overfor er kolossale.
Økonomisk sett har de ikke pengene til å hente inn spillerne de vil ha, ei heller råd til å betale de enorme lønningene de krever. De må være smarte på markedet, og i teknisk sekretær Ramon Planes har de i det minste mannen som signerte spillere som Pedri og Ronald Araújo, og en som kjenner markedet veldig godt.
Men kanskje mest bekymringsfullt er kulturen i klubben som anvender seg på banen; fysisk sett er dette et lag i veldig dårlig form.
Rapportene tilsier at dette er et Barcelona-lag som trener 45 timer mindre i sesongen enn de andre storklubbene. De har kvalifiserte trenere og fysioterapeuter på plass, og det er sant å si at med presset fra så mange kamper blir det lite tid for trening.
Det forklarer derimot ikke hvorfor Quiqe Setién ble møtt med enorm motstand fra spillere som rett og slett ikke var forberedt på å legge inn noe ekstra innsats da han prøvde å innføre doble treningsøkter i sesongoppkjøringen. Spillerne fokuserte i stedet på å fortelle alle at Setién ikke visste hva han drev med som trener.
Da Koeman ga spillerne fem dager fri under en landslagspause, mente mange av trenerne at det var for lenge og at fire dager burde være nok. Spillerne stilte seg naturligvis på Koeman sin side.
Selvledelse fungerer ikke, og etterlater et lag som er dårlig trent. Det stemmer at de løp mer enn Celta i 3-3-kampen før landslagspausen, men det var mest fordi de ikke klarte å beholde ballen. Som en konsekvens måtte både Eric García og Nico González byttes ut, ettersom kroppen deres ga opp. De var ikke skadet, men slitne.
Dette er brenneslen Xavi må ta tak i, og det vet han fordi han allerede har begynt å snakke om viktigheten av hardt arbeid.
Det tar oss tilbake til laget som ble arvet av Guardiola i 2008 og til hans første store prat i sesongoppkjøringen på St. Andrews i Skottland, da han la fram sine planer og understrekte totalt engasjement og fokus.
Det var et lag som manglet disiplin den gangen, og det samme gjør dagens lag. Hvordan Xavi håndterer det vil ha mye å si for å identifisere ferdighetene hans som en leder av menn så vel som en forbereder av et lag. Fra et stilsynspunkt vil han utvilsomt se veldig mye på Barcelona-måten, som er et posisjons- og ballbesittelsesbasert spill med presset høyt oppe på banen, med to kantspillere og midtbanemenn som blir med inn i feltet.
Xavis problem vil være at han må legge til en intensitet til Barcelona-spillet likt egenskapene til lagene som nå leder veien i Europa og Spania: hardtarbeidende, intense, raske, og taktisk fleksible.
Målet vil være topp fire, og for øyeblikket har Xavi mye på sin side. Som en tidligere spillerlegende vil han foreløpig ikke kunne gjøre noe galt. Og slik vil det være en stund, for selv om det ikke går som det skal for ham i starten, er det en hel rekke personer foran ham i klubben som kan ta skylden for rotet klubben befinner seg i.
Vil han lykkes? Han har absolutt energien og kunnskapen til å gjøre dette Barcelona-laget bedre. Men suksess i Barcelona måles i titler, og han vil trenge mye mer enn ren entusiasme for å oppnå det med dette laget.
Det vil definitivt bli interessant.
Oversatt av Mathias Mæland.