Spania er tilbake!

Spanias utrolige prestasjon mot Italia som sendte dem til søndagens Nations League-finale blir av mange sett på som starten på en ny sukessæra for fotballen i landet.

For Italia var det deres første hjemmetap i en tellende kamp siden 3-2-tapet for Danmark i september 1999 og slutten på en ubeseiret rekke på 37 strake kamper.

Det ble revansje for Spania etter deres tap i straffekonkurransen i EM-semifinalen i en thriller der Spania slo et italiensk lag som ikke hadde sluppet inn mer enn ett mål på sine siste 40 kamper.

Dette er Spanias overveldende bevis på at de som mener hvetebrødsdagene da spansk fotball styrte verden ikke er mer enn en fotnote i fotballhistorien, bommer helt.

Spania er tilbake på toppen av fotballeliten og mens hele verdens fotballpresse skrøt hemningsløst over den spanske prestasjonen, var den roligste personen av dem alle deres trener, Luis Enrique.

«Kampen utviklet seg praktfullt for oss, men det var en kamp mellom to rivaler som ga alt med sine beste kvaliteter. Mitt lag så farlig ut hele veien, vi presset dem bra og jeg er meget fornøyd. Vi forsvarte oss ved å presse høyt og være modige, og vi viste en briljant holdning.

Men viktigst av alt, sa han: «Dette er bare en seier for oss, ikke en generasjons-markerende seier.»

Selv om Luis Enrique ikke nødvendigvis har kontroll på reaksjonen fra fansen og media, er han klok i å prøve å holde spillernes bein godt plantet på jorda, spesielt med tanke på at de nå møter regjerende verdensmester Frankrike (ranket som nummer fire i verden).

Spania ble den 16. september ranket som nummer åtte, og uansett hva som skjer på søndag i Milano, er det rimelig å anta at dette sikkert vil endre seg i nær fremtid.

Det er rett å si at Luis Enrique ikke har vært alle sin kopp te, enten det er hos Spania-fansen eller i det spanske fotballforbundet. Avisen Diario AS oppsummerte stemningen i landet slik da de beskrev Enriques strategi; «Han gjorde det bra, med debutantene Gavi og Yeremy som skinte, med en gylden venstreving som Oyarzabal og en topp målscorer som Ferran Torres.»

Apropos eksamen til de spanske «Erasmus studentene», konkluderte de med at «vendettaen ble gjennomført».

Den anerkjente spanske journalisten Julio Pulido oppsummerte det ganske kortfattet: «Det første vi må gjøre i kveld er å be Luis Enrique om tilgivelse», sa ham.

For å illustrere at fotballen er «a game of two halves», viste Spania at de soleklart fortjente å vinne etter en mesterlig omgang før pause. Deres oppgave ble lettere etter at Lorenzo Insigne bommet på en stor sjanse i 1. omgang som kunne gitt utligning, samt at Bonucci ble utvist med sitt andre gule etter han albuet Sergio Busquets.

Før han fikk marsjordre økte Torres ledelsen med en vakker heading igjen fra et strålende innlegg fra Oyarzabal, som gjorde at Italia måtte bestige et fjell i 2. omgang for å komme tilbake.

Det ville ikke vært det Spania vi kjenner og elsker hvis ikke fansen måtte svette i slutten, selv om alt annet enn en spansk triumf ville vært urettferdig.

Luis Enrique har skapt sin egen lykke med en asturiansk miks av selvsikkerhet og ren stahet som har latt ham fortsette med sin vedvarende tro i det gamle uttrykket «er du god nok er du gammel nok».

Som 21-åring har Ferran Torres siden 1. september 2020 scoret elleve mål på 20 landskamper – mer enn dobbelt så mye som noen andre spanske spillere (Álvaro Morata har fem).

Det har blitt sagt at Ferran Torres egentlig ikke er en spiss selv om begge målene viser at dét kanskje ikke stemmer. Jeg har alltid trodd, siden han gikk fra Valencia til City, primært som ving, at det bare var et tidsspørsmål før han kom til å bli den kvalitetsspissen han er nå.

Hans prestasjon i Milano vil kanskje gjøre at Pep Guardiola kan måtte tenke to ganger før han henter en nødløsnings-spiss til Etihad.

Torres er en ordentlig veteran sammenlignet med Gavi, som bare 17 år og 62 dager gammel ble den yngste spilleren som har representert Spania noensinne. Han tok rekorden fra Ángel Zubieta (17 år og 284 dager gammel) som ble satt i 1936, for 85 år siden.

Gavi belønnet trenerens tillit med å levere en enorm prestasjon som så ut som han hadde spilt på midtbanen i mange år, og som fikk oss til å tenke på hvordan superstjerner som Iniesta spilte.

I forsvar har det utviklet seg et samarbeid mellom Pau Torres og Aymeric Laporte som kan sammenlignes med den legendariske duoen Carles Puyol og Gerard Piqué, mens Unai Simon nå ser ut til å bli Spanias førstekeeper i overskuelig fremtid.

Det forestående comebacket til Ansu Fati, også han bare 18 år gammel og spilleren mange tror er den naturlige etterfølgeren til Leo Messi i Barcelona, lover godt for fremtiden til spansk fotball.

Men det handler ikke bare om ungdom. Erfarne hoder som Azpilicueta og Marcos Alonso på flankene samt Koke på venstresiden av midtbanen bringer stabilitet, men den viktigste er evigunge Sergio Busquets, som med sine meritter muligens ikke vil bli så enkel å erstatte.

Søndagens kamp vil bli en ny, stor test for Luis Enriques unge håpefulle. Om det blir på samme nivå som på onsdag gjenstår å se. Uansett, fremtiden ser lys ut for spansk, internasjonal fotball.

Oversatt av Mathias Brandt