Barcelona har gravd sitt eget hull

Det tok Barcelona mer enn et århundre å etablere seg som laget mange mente var tidenes største klubb, og det har tatt dem mindre enn to og et halvt år å kaste vekk alt det arbeidet som er blitt lagt ned.

For la oss ikke moderere våre ord her; Barcelona er ødelagt. De hadde vært konkurs om de var et vanlig selskap. Mange mener at de ville vært konkurs om de ikke var det bankende hjertet i en region og en stor fotballinstitusjon.

Tallene er knusende.

Barcelona har en gjeld på 1,3 milliarder euro. Hvis man skriver det på denne måten, så virker det som at gjelden nesten er håndterbar. Så la meg skrive det annerledes; Barcelona har en gjeld på 1 300 000 000 euro. 700 millioner er kortsiktig gjeld som må betales nå eller i det nærmeste fremtid – med mindre den reforhandles.

Det er et totalt uforholdsmessig gjeldsnivå for en klubb som tidligere hadde en omsetning på rundt én milliard euro.

Barcelona har i tillegg til dette et aldrende stadion som må jobbes med, men det er ingen penger igjen til å gjøre det. Lånet de har tatt opp fra Goldman Sachs på 500 millioner euro er en midlertidlig løsning, men det dekker ikke alt.

Så hvordan kom vi til dette punktet?

Tilbake i 2015 vant Barcelona “The Treble” da de vant Champions League, LaLiga og Copa del Rey. Vi visste det ikke da, men den store triumfen til katalanerne skulle vise seg å bli starten på slutten for Barcelona.

MESTERLAG: Javier Mascherano, Lionel Messi, Neymar og Luis Suárez spilte på superlaget fra 2015. Foto: Lluis Gene/AFP

De hadde oppnådd sin suksess mye takket være fantastiske talenter, men alderen hadde begynt å innhente dem. Istedenfor å ta farvel og takke dem for innsatsen, ble de belønnet med nye og dyre kontrakter.

Situasjonen ville vært annerledes for de største økonomiske hjernene på planeten, men for inkompetente Josep Maria Bartomeu og hans ubrukelige styre var det et marerittscenario.

I august 2017 rystet Neymar Barcelona da han skrev under for Paris Saint-Germain i en overgang verdt 222 millioner euro. Med lommene fulle av qatarske kontanter, tok Barcelona fatt på en av de verste shoppingturene i historien.

Selv om oppkjøringen til ny sesong var i gang, brukte Barcelona 295 millioner euro på Dembélé og Coutinho. Det skulle vise seg at ingen av dem levde opp til forventningene – av flere ulike årsaker.

To år senere, mens alarmklokkene for alvor ringte, fortsatte Barcelona å grave sitt eget hull. Griezmann ble signert for 120 millioner euro, og da noen i klubben ikke kunne forstå dette, leide ledelsen inn ett selskap for store penger som hadde som mål å ødelegge ryktet til store spillere for å vinne kampen i sosiale medier.

Da- og nåværende spillere som Messi og Pique, og klubblegender som Xavi, Puyol og Guardiola, ble angrepet av sin egen klubb. Presidentkandidatene Font og Laporta mottok også trusler på klubbens regning.

Nå var slutten virkelig nær. 28 måneder etter at klubben vant sitt siste Champions League-trofé, gikk klubben inn i en selvdestruktiv drift som det ikke lenger var en vei ut fra.

Høsten 2017 ble også Messis kontrakt forlenget. 74 millioner euro netto per år, en bonus på 115 millioner euro for å skrive under og ytterligere 78 millioner euro for å fullføre kontrakten. Dette er tall som skapte store kontroverser da de ble avslørt i den spanske avisen “El Mundo”, men det er tall som er verdig verdens beste fotballspiller.

Det er nemlig en myte at det var kontrakten til Messi som fikk alt til å rakne. Han presterte alltid på et skyhøyt nivå på banen, samtidig som at Barcelona fikk inn store summer fra sine sponsorer – nettopp på grunn av Messi.

Barcelona tjente faktisk mer på Messi enn de betalte ham.

Alt smuldret opp rundt dem, det var en mangel på intern ansvarlighet, fullstendig feilbehandling av sesongkortinnehavernes penger og null evne til å håndtere motgang. Det daværende Barcelona-styret lukket sine øyner, tørket munnen, holdt seg for nesa og håpet på solfylte dager fremover.

Det de fikk var koronaviruset som var like lite velkommen som ankomsten av en sulten rev i et ulåst hønsehus.

Da en frustrert Messi så hva som var i ferd med å skje, prøvde han å bruke en klausul i kontrakten sin for å forlate klubben. Men Barcelona mente at fristen var ute, og at han enten måtte ta klubben til retten eller betale utkjøpsklausulen på 700 millioner euro for å få dra et annet sted.

Daværende president Bartomeu hadde lovet at Messi kunne dra om han ønsket det, men det skjedde ikke. Det som skjedde var at Barcelona forrådte den største spilleren som noensinne har spilt for dem.

Da han året senere forlot klubben, var det mot hans egen vilje. Den nye presidenten Laporta hadde lovet å beholde Messi i valgkampanjen, men det klarte han ikke. En kombinasjon av korona og økonomisk vanstyre gjorde at Barcelona brukte 110% av sine inntekter på spillerlønninger.

Så hvor er vi nå, og hva skjer i fremtiden?

Forrige overgangsvindu stod Barcelona overfor en krise da Pique ble den siste i rekken av mange forsvarsspillere som skadet seg. Eric Garcia skulle komme gratis etter sesongen, men Barcelona ønsket å hente ham i januar. Det var ingen problem for Manchester City, men da måtte Barcelona betale 3 millioner euro.

Det klarte ikke Barcelona. Katalanerne hadde ganske enkelt ikke nok penger til å gjøre det.

Akkurat nå drukner Barcelona i gjeld, overlever ved å hente spillere gratis og jobber iherdig med å kutte lønninger drastisk. Samtidig drømmer de om at en europeisk superliga skal fylle det dype hullet de har gravd.

Mange tror at frelse kan komme i form av å satse på ungdom. Spillere som Pedri og Ansu Fati (hvis han kommer tilbake fra skade) er et sterkt lys i en svak horisont. Barcelona kan få mye ut av å satse på sitt akademi, La Masia.

Noen tror at i blant kan en finanskrise og nødvendig trimming av lønnsstruktur fungere til fordel på lang sikt.

Andre hevder at selv om dette nesten helt sikkert er den verste krisen klubben noensinne har vært i, har Barcelona tidligere klart å overkomme kriser. Uansett hva som skjer, tror de at klubben aldri vil miste den enorme støtten.

Laporta har vært her før og klart å få ting til å bli bedre.

UTAKKNEMLIG JOBB: Ronald Koeman har fått det alt annet enn enkelt etter at han overtok Barcelona. Foto: Pau Barrena/AFP

For tiden er det Koeman som er Barcelonas trener. En klubblegende som fikk drømmejobben sin, men som raskt fant ut at det var et marerittoppdrag. Det er ingen hemmelighet at Laporta ikke så på Koeman som sitt førstevalg.

Å gi ham sparken ville vært enkelt, men veldig dyrt. Det vil også være problematisk å erstatte ham.

Istedenfor å gi ham en tillitserklæring da han ble president, sa Laporta til Koeman at han trengte 15 dager for å innlede forhandlinger med andre trenere, og at Koeman kunne fortsette en sesong til hvis en annen ikke ble ansatt.

Koemans agent, Rob Jansen, oppsummerte det perfekt:

– Tenk deg: Jeg vil gifte meg med deg, men jeg er i tvil. Gi meg to uker til å finne en bedre partner. Hvis jeg ikke finner den rette partneren, så kan vi to gifte oss.

Koeman ser ut til å ha overlevd det slaget i ansiktet, men ryktene skal ha det til at han har fått nok. Han er etter alt å dømme lei av å bli vist manglende respekt, ikke verdsatt nok for de gode tingene han har gjort og lei av å bli fortalt en ting av Laporta privat, for så å høre noe annet ute i offentligheten.

Nok er nok, er ordet som kommer fra Koeman-leiren.