En avgjørende El Clasico

Det har vært mange flotte El Clasico-kamper opp igjennom tidene. Disse to gigantene har møtt hverandre 245 ganger opp gjennom historien, men lørdagens kamp mellom Real Madrid og Barcelona kan fort vise seg å bli den viktigste noen gang.

Bare to ganger i løpet av de syv siste årene har lagene møtt hverandre i en så viktig periode av sesongen. Det handler om mye mer enn bare heder og ære – det er to lag som kommer til å kjempe med alt de har for å vinne.

Den som vinner denne kampen, kommer til å ta over tabelltoppen i LaLiga – i hvert fall midlertidig – for første gang siden 12. desember. Atlético Madrid har bare klart å plukke tolv av 24 mulige poeng på de åtte siste kampene. Barcelona og Real Madrid har tatt henholdsvis 22 og 20 poeng i samme periode. I løpet av de åtte siste årene har det bare vært to sesonger hvor de tre største lagene har kjempet seg imellom helt til siste slutt.

I 2013/14-sesongen vant Atlético Madrid tittelen i siste serierunde da de spilte 1-1 borte mot Barcelona. Den gang ble Real Madrid hektet av i nest siste serierunde da de tapte 0-2 mot Celta Vigo. Scenarioet ble derfor slik at oppgjøret på Camp Nou mellom Barcelona og Atlético Madrid ville bli avgjørende. Hvis Barcelona hadde vunnet den kampen, ville begge lag ha endt med 89 poeng, men katalanerne ville da vunnet på innbyrdes oppgjør. Men Diego Godins utlikning var nok til at Atlético Madrid ble mestere.

14. mai 2016 vant Barcelona LaLiga for andre gang på rad, og for 24. gang i deres klubbhistorie. Barcelona vant da siste serierunde 3-0 borte mot Granada, men det var bare på hengende håret at de vant tittelen. Real Madrid avsluttet bare poenget bak, etter å ha hatt en seiersrekke på tolv strake kamper. Atlético Madrid endte på tredjeplass, tre poeng bak Barcelona. “Los Colchoneros” tapte i nest siste serierunde mot Levante.

Denne sesongen har mye av de samme ingrediensene, og det er derfor lørdagens El Clasico kan vise seg å bli helt avgjørende for begge lag.

Det som gjør det hele ekstra spennende, er at begge lag går inn i kampen i fantastisk form. Barcelona er ubeseiret på de siste 19 kampene og har tatt 51 av 57 mulige poeng i samme periode, mens Real Madrid bare står med et tap på de siste 19 kampene. De har tatt 46 av 57 mulige poeng.

Men realiteten er at lagene har hatt ulike veier fram til dette punktet.

Real Madrid er i ferd med å gjenta det de gjorde de to siste månedene av forrige sesong. Los Blancos har bare sluppet inn fem mål på de siste ni kampene, og selv om de ikke akkurat bøtter inn scoringer, så kontrollerer og dominerer de kamper med den kvaliteten og erfaringen de har i laget.

Sannheten er at dette laget sliter med å bryte ned lag som ligger dypt, men erfaringen de har i laget gjør at de kan tilpasse seg mange ulike kampbilder. Så har Real Madrid også et trumfkort i form av Karim Benzema, som rett og slett aldri har vært så god som han er nå. Han har gjentatte ganger utrettet den store forskjellen for dette laget, og spissen står med ni mål på de siste syv kampene.

Zinedine Zidanes taktiske evner har ofte blitt kritisert av mange eksperter, selv om realiteten er at han, spesielt på dette stadiet av sesongen, er den perfekte treneren for Real Madrid. Etter et nederlag mot Levante i januar, tordnet Zidane overfor pressen: “Vis oss litt respekt, la oss forsvare tittelen vår”. Han fikk den responsen han ønsket seg av sine spillere, og etter den hendelsen vant Real Madrid syv kamper og spilte uavgjort i to.

Det har heller ikke vært en enkel reise for spilleren, som av Madrid-pressen regnes som lagets neste store superstjerne: Vinicius Jr.

Tilbake i august ble Vinicius Jr. utelatt fra en startellever, og i stedet for å varme opp sammen med sine lagkamerater, ble han tatt på fersken av Zidane for mobilbruk i garderoben. Han var åpenbart opprørt, og dette var hans måte å vise sinne og frustrasjon på. Han beklaget dette senere.

Hans selvtillit fikk seg også en knekk under en Champions League-kamp mot Gladbach. Mikrofonene i spillertunellen fanget opp en samtale på fransk mellom Karim Benzema og Ferland Mendy, hvor det ble sagt at Vinicius Jr. så ut til å spille på et annet lag og at de ikke bør gi ham ballen.

Ikke bra for en spiller som kom til Real Madrid da han var 18 år. Kantspilleren ble opprinnelig kjøpt for 60 millioner euro som 16-åring, men ble lånt tilbake til Flamengo for å utvikle seg videre. Noe av det første han gjorde da han flyttet til Madrid, var å kjøpe seg et hus i byen. Det var en indikasjon på at dette var et prosjekt for framtiden.

Men den siste tiden har han gradvis gjenoppbygd selvtilliten sin. Brassen ble banens beste i Champions League-kampen mot Liverpool med sine to scoringer. Han viste at han har gått fra å være en gutt til å bli en mann. Riktig timing er alt i fotball, og Vinicius Jr. kunne ikke ha timet dette bedre. For øvrig har han vært nest sist på fem av de ti siste Benzema-scoringene.

Barcelona har på sin side funnet løsninger gjennom det som har vært en traumatisk tid, både på og utenfor banen. Det er fortsatt et pågående arbeid i den katalanske hovedstaden, og akkurat nå er også Ronald Koeman den perfekte Barcelona-treneren. Men det betyr ikke at han er det i framtiden.

Rent institusjonelt er det vanskelig å skulle forestille seg at ting kunne ha vært vanskeligere for nederlenderen. Da ting ble vanskelig for ham, kjøpte han seg tid gjennom det han hadde gjort som spiller for klubben. Han fikk den tiden og tålmodigheten en som Quique Setien aldri fikk, selv om Koeman absolutt gjorde noen store feil helt i starten av sesongen.

Han begynte med en 4-2-3-1-formasjon og ønsket å ha to dype midtbanespillere. Ganske raskt ble det tydelig at et slikt ufleksibelt system ikke passet spillerne. De var ikke vant til å spille på den måten.

Så gikk han over til å spille 4-3-3, men det var ikke på eget initiativ. Det var spillerne som fortalte ham at de skulle spille med den formasjonen.

Og nå spiller Barcelona med tre bak. Mye på grunn av skader på flere nøkkelspillere og formen til vingbackene Serginho Dest og Jordi Alba. Men nok en gang var det først og fremst spillerne som tok denne avgjørelsen.

Det har gått bra så langt, men til tross for den imponerende formen til Barcelona, har ikke Koeman jobbet hardt nok med å utvikle stilen videre. Delvis fordi at kampprogrammet ikke tillater mye taktisk arbeid på feltet, men også fordi at det sannsynligvis ikke er hans måte å gjøre ting på.

Barcelona får resultater og spiller bra, men de ser ofte helt gjenommsnittlig ut mot de største lagene. Denne sesongen har de allerede tapt hjemme mot Real Madrid og borte mot Atlético Madrid, for ikke å glemme deres ydmykende nederlag på Camp Nou mot Paris Saint-Germain.

Barcelonas skjebne kan bli avgjort i kampene mot Real Madrid (lørdag kveld) og Atlético Madrid i serierunde 35, om en liten måned.

Det er ingenting Koeman vil mer enn å lede Barcelona også neste sesong, og han jobber med å få vennene sine i media til å tale hans sak. Der ser imidlertid ut som at president Joan Laporta foretrekker en yngre type med friske ideer, selv om ingenting vil bli bekreftet før sesongen er ferdig. Det blir umulig å kvitte seg med Koeman om han vinner cupen og ligaen.

Han har vært heldig med fremveksten av nye supertalenter fra akademiet, noe som har vært en enorm fordel for klubben, både sportslig og økonomisk. Pedri har vært helt enestående denne sesongen, og det samme var Ansu Fati før han ble skadet. Ronald Araujo og Ilaix Moriba har også vist at de er spillere som kan regnes med på Camp Nou.

Nok en gang, så er ikke dette bare Koemans fortjeneste. Klubbens tekniske direktør, Ramon Planes, fant disse unge talentene og overbeviste nederlenderen om å gi dem en plass på laget.

Med ni kamper igjen og 27 poeng på spill, gjenstår det å se hvem som til slutt stikker av med LaLiga-tittelen. Barcelona-leiren føler ikke at dette er en avgjørende kamp, da de tror at de to andre lagene kommer til å tape poeng i de neste kampene. Men foreløpig kan vi feire at det er kamp om tittelen i Spania, og at tre lag kommer til å kjempe helt til siste slutt.

Oversatt av Shayan Jalilian