Laportas enorme oppgave

Jeg får en déjà vu-følelse. Vi har vært her før. Det var forventet at Joan Laporta ville vinne presidentvalget i Barcelona, og det tar oss tilbake til starten av 2000-årene. Det høres ut som et gammelt valg.

Den gang – akkurat som nå – handlet det meste om lederens personlighet og ikke nødvendigvis prosjektet. Det var en motsetning mellom medlemmenes sentimentalitet og klubbens brutale økonomiske realitet. Det var bare en og annen som turte å påpeke at deler av klubben risikerte å bli solgt dersom prosjektet mislyktes og ting ikke gikk som man ønsket.

Det er imidlertid en stor forskjell: Den gang var krisen i klubben tung, men denne gangen er ting verre. Mye, mye verre.

Laporta har returnert til Barcelona, og valget vant han med god margin. Realiteten er at klubben er på et konstant søk etter å bli best av de beste, men økonomisk inkompetanse og påstått svindel har fått klubben til å befinne seg i et eneste stort rot.

Det er ikke Laportas feil, og han har ikke sagt noe som de to andre mislykkede kandidatene (Victor Font og Toni Freixa) ikke har gjort. Som kapteiner av Titanic, har de alle bedt bandet om å spille høyere for å skjule skrikene mens skipet stadig synker nærmere avgrunnen. Den eneste forskjellen er bare melodien de har bedt bandet om å spille.

Barcelonas dilemma er skremmende enkelt. Det har etter hvert blitt en lang liste over kreditorer, som enten ønsker å få pengene sine tilbake eller i det minste å få noe igjen for pengene. Samtidig må klubben leve opp til “mes que un club”, som på norsk kan oversettes til “mer enn en klubb”. Klubben kan ikke være leketøyet til rike menn, men må heller bli den dyrebare besittelsen til medlemmene.

Det er uansett sånn det fungerer i teorien, men virkeligheten er selvsagt en helt annen. Ingen av de tre kandidatene hadde faktisk noen reelle forslag til hvordan klubben kunne bevare sin identitet, eller å be kreditorene om å strekke seg litt lenger. Barcelona har fram til nå holdt hodet over vannet, men situasjonen er i ferd med å nå bristepunktet.

Dette må Laporta ta tak i.

Med mindre klubben ønsker å selge “familiens sølv” til de som ønsker en del av Barcelona, vil klubbens framtid avhenge av avgjørelsene til bankene og fondene som eier gjelden.

Tallene er oppsiktsvekkende. Barcelona har en gjeld på en milliard euro, noe som tilsvarer rundt elleve milliarder kroner. 750 millioner euro er den kortsiktige gjelden klubben må betale. Det haster.

Hva vil kravene deres være når det skal forhandles om gjelden? Det vil vi sannsynligvis aldri vite.

Den store skurken i dette stykket har hele tiden vært tidligere president Josep Maria Bartomeu. Han er heldigvis dumpet i søppelkassen, og han tar med seg påstått korrupsjon av enkeltpersoner, kreativ regnskapsføring og misbruk av midler. Han ansatte et selskap, I3Ventures, til å forbedre hans rykte på sosiale medier, samtidig som at hans motstandere ble svekket.

Da snakker vi om folk som Laporta, Victor Font, Lionel Messi, Gerard Pique og til og med kona til Messi…

Han gjorde dette ved å sørge for at alle frigitte betalinger ville være under 200 000 euro trygg, da han visste at alt under dette ikke ville bli underlagt en umiddelbar revisjon. Og da revisorene løftet øyenbrynene over det, ble alt effektivt slått ned og stilnet.

Påstandene er at han gjorde dette av en enkel grunn: Han kunne, og det var ikke hans egne penger, men klubbens. Bartomeu og noen av hans tidligere kolleger “hjelper politiet” nå med deres henvendelser. Følg med.

Men foreløpig vet Laporta at han står overfor en enorm oppgave. For at Barcelona skal overleve, må de ha en forretningsplan med de dyktigste menneskene i ulike roller. I realiteten må det være sånn at hvis klubben taper penger, må det være av ansattes egne lommer.

For øyeblikket må de tilby garantier på rundt 120 millioner euro. Hvis regnskapet ikke er riktig ved slutten av mandatet, er det likevel ikke deres personlige penger, men klubbens penger man snakker om.

Mateu Alemany vil etter all sannsynlighet bli klubbens nye administrerende direktør. Han er en av de beste i Spania, og har tidligere vært president i Mallorca og generaldirektør i Valencia.

Mye har blitt sagt om framtiden til nåværende trener Ronald Koeman. Den gode nyheten for nederlenderen er at Laporta liker ham, og det kan godt være at han velger å la Koeman fortsette. Den dårlige nyheten er at Laporta også har sansen for Julian Nagelsmann, og den tyske måten å se fotball på.

Så har vi Lionel Messi da. Han stemte for første gang, noe som må være godt nytt for de trofaste Barcelona-supporterne. Det viser hans engasjement for klubben i det som er en tøff tid.

Laporta, her fra signeringen av Thierry Henry i 2007.

Men det er langt fra det samme som at han har bestemt seg for å bli. Nå må hans team sette seg ned med Laporta for å lytte til prosjektet hans. Så får vi se om hans løfter om å gjøre klubben konkurransedyktig innen sesongslutt blir oppfylt.

Først da vil Messi ta en avgjørelse.

For to måneder siden så det ut som at hans tid på Camp Nou nærmet seg slutten. Det vi er i ferd med å se nå, er at Manchester City har forstått at Messi virker mer fornøyd i Barcelona og at Paris Saint-Germain gjør alt de kan for å beholde Neymar og Mbappé. Det vil nærmest utelukke sjansen for å hente Messi.

Kombinert med Laportas utnevnelse, kan dette gi Barcelona-supporterne et håp for framtiden, grunner til å være munter og få fram minnene om en fantastisk fortid. Det er håp om at det nye presidentteamet kan få Barcelona til å bade i glitter igjen.

Realistisk sett kommer det nok til å ta lang tid før Barcelona-organisasjonen er tilbake på øverste hylle. Spesielt når det gjelder å konkurrere med andre lag på overgangsmarkedet.

Det er planer om å selge franskmennene Griezmann, Dembélé, Lenglet og Umtiti. Klubben håper å få inn 200 millioner euro, som deretter kan brukes til å hente inn en rekke spillere til å spille sammen med alle de unge talentene som er der.

Så er spørsmålet om planene lykkes. I disse usikre tider er det ingen garantier for at klubber blar opp så store summer for spillere. Men hvis det skjer, vil det lette litt på lønnsutgiftene i klubben.

Fest setebeltene; dette blir en humpete reise.

Oversatt av Shayan Jalilian.