Det er avgjørende å avgi et godt førsteinntrykk.
Historien skal ha det til at Claudio Ranieri i sin første dag som Chelsea-trener ba Marcel Desailly om å oversette ordene hans til spillerne, fordi han ikke kunne prate engelsk.
Dårlig trekk!
Han ba Desailly fortelle dem at han var kommet for å endre dynamikken i laget, gi spillerne en hjelpende hånd og at hans dør alltid var åpen. Han hadde til og med tatt med seg et glass champagne for en god framtid.
Desailly smilte til de andre spillerne og ba dem om å virke interessert, smile og late som at det den nye treneren sa var betydningsfullt. Ranieri smilte fra øre til øre da treningen fortsatte, og trodde at han hadde nådd målet sitt.
Men sannheten var en annen. Han hadde klart å miste garderoben, før han knapt hadde rukket å sette sine føtter i den.
Mauricio Pochettino og hans betrodde team ser derimot ut til å ha landet med begge bein i Paris Saint-Germain. Alle som så matchvinner-feiringa til Neymar da han avgjorde Champions Trophy-finalen, kunne se at den var improvisert og uventet. Det var en sann glede som kom ut.
Pochettino har nok en gang klart å gjøre det han kan best. Han har gjort ting på en måte som han alltid gjør ved å utføre tre viktige handlinger:
1) Få kontroll og etablere en stamme i laget.
2) La alle vite at han er der for å hjelpe.
3) Ikke døm noe eller noen på forhånd, og ta avgjørelser basert på det han ser, og ikke basert på det han har hørt tidligere.
Det er selvsagt langt vanskeligere å gjøre enn det høres ut som. Spesielt når det kommer til å håndtere en så kompleks karakter som Neymar. Tidligere PSG-trener Unai Emery fortalte Neymar i en omfattende samtale at ingen kunne fortelle ham hva han kunne gjøre eller ikke. Thomas Tuchel valgte en annen tilnærming og fortalte Neymar at han måtte lytte.
Tuchel valgte å fokusere på kollektivet, og ikke nødvendigvis det individuelle. Pochettino har valgt en mer tilbaketrukken tilnærming, noe som ser ut til å ha blitt tatt imot med åpne armer av spillerne.
Det hjelper selvsagt å vinne. Når du lærer deg å sykle for første gang, så klarer du ikke å fatte at det var så vanskelig. Det samme gjelder den tittelen Pochettino omsider vant i sin karriere med PSG. Helt sikkert den første av mange, og en tittel som har fjernet en stor vekt fra hans skuldre.
Den neste tiden vil store tester komme for den franske giganten. Laget er for øyeblikket ett poeng bak serieleder i Ligue 1 Lille. 10. mars er det også duket for returoppgjøret mot Barcelona i Champions League.
Mange ting ligger til rette for at Pochettino skal kunne skape en riktig atmosfære i garderoben. Selv om det er bra nivå på det franske språket, er det spansk som blir mest brukt i garderoben. Innflytelsesrike spillere som Ángel di Maria, Ander Herrera, Sergio Rico, Juan Bernat og Pablo Sarabia snakker alle spansk og bidrar til et positivt miljø i garderoben.
Pochettino har også hatt den luksusen av å komme til et samlet lag. Forrige sesong tapte de første oppgjør i åttedelsfinalen mot Borussia Dortmund. Da valgte spillerne å samle seg for å ta en middag på Marco Verattis restaurant – ikke så langt unna Champs-Elysees. Det skapte en plattform som gjorde at de tok seg hele veien til en finale i turneringen.
Noen mørke skyer er det likevel. 17 spillere i troppen har testet positivt for korona, og det er ikke alle som er friske enda. Legg til ti skader, hvorav fem er på spillere som normalt ville startet, så vil du se noen problemer. Pochettinos hovedmål vil den neste tiden være å gi spillerne et godt fysisk grunnlag.
Det er mange som har forsøkt å analysere argentinerens metoder, men de fleste har kommet til kort. De må søke andre steder og grave dypere for å forstå hvordan hans lag presser mer, løper mer og er mer motiverte enn tidligere. Rom for forbedring er det også fortsatt.
Tidligere har Pochettino hatt mange samtaler – blant andre med den legendariske treneren Marcelo Bielsa – for å forstå spillernes utvikling. Han merket seg at i disse dager har samtlige spillere et større fokus på sine mobiltelefoner før en trening, enn på jobben de har foran seg. Når treningsøkten er ferdig, er ikke fokuset på prestasjonene på trening, men på å komme seg raskest mulig tilbake til mobiltelefonene.
Den eneste løsningen er å lære dem å forstå deres jobb på en annen måte. De må gjenoppdage noen av ingrediensene mange av dem har mistet på veien til stjernestatus.
I Tottenham-perioden var det en selvfølge for Pochettino å se kampene de yngre spillerne på akademiet spilte. Han kunne se at de spilte med den samme gleden og entusiasmen som den gutten som spilte for 40 år siden.
I dag er det mange som ofrer den gleden for berømmelse og penger. Den argentinske forfatteren Jose Narosky snakket ikke nødvendigvis om fotball, men sa at «den som bytter glede for penger, kan ikke bytte penger mot glede».
Pochettino kommer fra en tid der de eneste menneskene man lyttet til var foreldre og trenere. I dag er det mange som tilbyr råd, fristelser og andre ting til spillere som Mbappé og Neymar. De tilbys ting som er langt mer enn det majoriteten av andre mennesker kan drømme om.
Så i en verden hvor materialistiske verdier settes mest pris på, hvordan kan du innstille gode, gamle verdier i spillerne? Vel, kanskje ved å gi en klem – slik man kunne gjøre før Covid-tiden. Eller ved å lytte, stille spørsmål og sette seg inn i spillernes tanker og behov.
Hvis man den neste tiden får se et PSG-lag som konstant presser, spiller kamper med stor glede og gjør alt de kan for å hjelpe sine lagkamerater, vil vi se at Pochettino og PSG er på riktig spor.
Oversatt av Shayan Jalilian.