Hvis det er en ting du kan stole på når det gjelder dagens Real Madrid-lag, så er det at de ikke er til å stole på.
Noe du ofte ser i gode lag i dag er den manglende evnen til å prestere på det nivået man normalt sett forventer at de skal gjøre. I midtuken vant Real Madrid komfortabelt mot Inter i Champions League uten å svette engang. Nå venter Sevilla og Atlético Madrid i de to neste kampene i LaLiga, og spørsmålet er hvilken utgave av Real Madrid det er som møter opp.
Et annet spørsmål mange selvsagt stiller, er hvordan de kan vinne så enkelt mot Inter, men slite så tungt på hjemmebane mot lag som Cadiz og Alavés i LaLiga og Shakhtar Donetsk i Champions League.
Jeg var i Milano der Real Madrid fikk god hjelp takket være en tidlig scoring mot et Inter-lag som virket fullstendig uvitende. Inter burde ha hjulpet seg selv med å se video fra kampene der Shakhtar og Cadiz – og denne helgen Alavés – klarte å slå Real Madrid. Kanskje tenkte de at en klubb av deres størrelse ikke hadde noe å lære av disse lagene.
Stor tabbe. Det de ville ha sett var ganske enkelt. Steng av de sentrale kanalene og tving Real Madrid til å ha ballen mest mulig på kantene. Det ville ha sørget for mange innlegg imot, noe som enkelt kunne ha blitt håndtert med å ha mange og godt organiserte forsvarere bak ball. Inter klarte ikke å stenge av midtbanen og spesielt de sentrale områdene av banen. Fra det øyeblikket Real Madrid gikk opp i en tidlig ledelse, dominerte de spillet med å styre kampen i deres tempo. Det ble en komfortabel kveld på jobben i det som ble en rolig kamp der Toni Kroos og Luka Modric fikk diktere tempo i spillet.
Real Madrid har mange problemer, men folk forveksler mangelen på tilgjengelige løsninger med det de oppfatter som mangel på gode holdninger. Det stemmer ikke, fordi alle spillerne vet at dersom de ikke viser innsatsen som kreves, vil de ikke få spille. Dessverre har de en trener i Zinedine Zidane som ikke presser spillerne til et punkt der de føler seg så presset og stresset at de må levere på ukentlig basis. Et slikt press ville konstant minnet alle spillerne på hva deres grunnleggende plikter er. I enkelte kamper er det mangel på intensitet, og det er et for avslappet lag som havner i problemer. Det er ikke slik at spillerne ikke kjemper for treneren sin, men det er en gruppe bestående av fotballspillere som ikke ledes riktig.
Laget feiler når det gjelder å holde seg i nærheten av motstanderen, spesielt når de mister ballen. Den innstillingen som kreves defensivt for å kunne markere spillere er fraværende. Midtbanespillerne mangler også den evnen som kreves for å vri om fra en offensiv til en defensiv situasjon. Det er heller ingen hemmelighet at Real Madrid sliter med å skape sjanser i den siste tredelen av spillet mot etablert forsvar som ligger dypt. De mangler svar på hvordan man på synkronisert vis beveger seg som lag, og det er slike ting man normalt sett bør jobbe med under omfattende treningsøkter.
Det å få tid til å trene er selvsagt begrenset i disse trøblete tider, men det må likevel sies at Zidane aldri har vært den type trener som er villig til å dedikere mye tid og innsats til slike ting. Det skulle bare mangle at han en dag forsto at fotball går i en retning der organisert angrep og velstudert forsvar er moten.
Når han snakker om lagets prestasjoner har han oppsummert det hele veldig kortfattet: «Når de vil møte opp, så møter de opp. Når de virkelig vil spille en god kamp, så gjør de det». Og det er helt sant: det viste de mot Inter og mot Barcelona i forrige El Clasico. Det er vel og bra det, men det betyr samtidig at de er et lag som ikke klarer å prestere på lang sikt over en hel sesong. Forrige sesong vant de ligaen fordi de innså at det var elleve kamper igjen å spille for å vinne seriegullet etter at fotballen åpnet opp igjen. Det ble på en måte som en miniturnering. Det er akkurat det som er grunnen til at de normalt sett er så gode i turneringer som Champions League. Det er et lag som er skapt for store kamper, og det var til deres fordel at formatet i LaLiga ble som den ble etter koronapausen.
Dessverre viser de til stadighet tegn på at de ikke er godt nok forberedt eller nok fokusert til å gjøre den jobben som kreves. Laget har tapt tre av de fem siste hjemmekampene og tre av de seks siste kampene i LaLiga. Det er like mange kamper som de tapte hele forrige sesong. Det som er interessant, og som gir tyngde til mine argument, er at kampene de tapte forrige sesong var mot Mallorca som rykket ned, Levante som endte på 12. plass og Real Betis som kom på 15. De tapte ikke en eneste kamp mot lag som endte på øvre halvdel, og vant fire kamper og spilte uavgjort to ganger i kampene mot Barcelona, Atlético og Sevilla, som sammen med Real Madrid utgjorde de fire beste lagene i Spania forrige sesong.
Det er ingen kontinuitet i det de foretar seg. Denne sesongen har de sluppet inn tolv mål på ti kamper i LaLiga, noe som er det verste de har prestert på mer enn ett tiår. Dagens lag er en skygge av det laget som bare slapp inn seks mål på de siste elleve kampene som sikret dem LaLiga-tittelen forrige sesong. To av de seks målene ble til og med sluppet inn i kampen mot Leganés etter at gullet allerede var sikret.
Federico Valverdes skadefravær har vært et hardt slag å takle. Det samme kan man si om Ferland Mendy som kom inn de siste 20 minuttene mot Alavés, men som åpenbart ikke var i kampform. Dani Carvajals fart og intensitet er også sårt savnet.
I lørdagens kamp mot Alavés var det et fantasiløst Real Madrid-lag som prøvde å angripe et Alavés-lag som forsvarte seg dypt. I et nøtteskall er dagens Real Madrid det samme laget som det var da de satte sin lit til den store stjerna, Cristiano Ronaldo. Mange av de tegnene man ser i dag var også tilstede da portugiseren var i klubben. Den eneste forskjellen er at hans prestasjoner stadig vekk klarte å skjule problemene.
Denne gangen var det Eden Hazard som skulle bli den store stjerna. Ifølge de siste rapportene fra belgisk presse kostet han klubben rundt 160 millioner euro, og ikke 100 millioner euro som tidligere har blitt nevnt. Uansett prislapp, skulle han bli den nye stjerna på topp sammen med Marco Asensio og Karim Benzema. Det har ikke fungert.
For øyeblikket presterer ikke Asensio, og det er åpenbart at han enda ikke er der han skal være etter skaden han pådro seg. Det samme gjelder Hazard. Denne helgen pådro han seg enda en muskelskade. Legen som kjenner ham godt har pekt på at skadene kan være stressrelaterte, men sannheten er at han fikk en smell mot Alavés etter 17 minutter. Han bestemte seg for å spille videre, men etter en pasning til Marcelo innså han at noe var galt. Nå er han ute med skade i rundt tre uker.
Han har tidligere sagt at selvtillit og spilletid er det som kreves for at han skal være på sitt beste. Når du ser hans motvillighet til å utfordre motspillere, søke ball og det at han konstant spiller på det sikre, kan man føle at noe ikke stemmer. Dette er hans åttende skade etter at han kom til klubben. Siden han kom til Madrid i juni 2019 har han mistet 36 kamper. 35 av de har vært på grunn av skader, og en av de har vært på grunn av at han ble smittet av korona. I Chelsea-tiden mistet han totalt 20 kamper på syv sesonger.
Det siste å forvente i dagens klima er en spontan reaksjon av Real Madrid. Ikke forvent radikale endringer i nærmeste framtid, fordi hver eneste endring koster penger, noe Real Madrid og alle andre klubber i verden, ikke har nok av per dags dato.
Klubben er veldig bekymret over den finansielle situasjonen. Det tar på en måte litt av presset vekk fra Zidane. Målet de har for øyeblikket er å redusere kostnader. Det er derfor Real Madrid og Sergio Ramos konstant ennå er i samtaler om hans nye kontrakt. Det er to alternativer: en lengre kontrakt med redusert lønn, eller en kort avtale med den samme lønna han har i dag. Det som er uaktuelt er mere penger. Ryktene om at PSG er interesserte er falske, og brukes kun for å sette mer press på klubben. Det skal dog sies at det kom et bud tidligere fra Kina som til slutt ble avslått.
Tapet mot Alavés var Zidanes tiende tap etter at han kom tilbake til klubben. Den eneste spilleren som har vært på banen i samtlige tap er Marcelo. Backens defensive begrensninger har alltid blitt kamuflert av hans offensive styrker. Han er ikke den eneste som kan klandres.
Flere av Zidanes startellevere har vært merkelige. Luka Modric har spilt alle kampene i LaLiga og vært på banen fra start i åtte av ti kamper. To ganger har han kommet inn fra benken. Det gir ikke mening å foretrekke en 35-åring over en Martin Ødegaard som er 21 år. Modric er i en alder der han trenger hvile for å prestere optimalt, mens Ødegaard er den strake motsetning. Han trenger spilletid.
Det positive er at Real Madrids manglende kontinuitet, kombinert med usikkerheten i Barcelona, i det minste gir oss en mulighet til å nyte det som ser ut til å bli det mest åpne tittelracet på mange år. Det er bare så synd at fansen ikke får nyte det på stadion.
Oversatt av Shayan Jalilian