Opp gjennom historien har det vært mange El Clásicos som har vist verden det aller beste – og tidvis det verste – fra spansk fotball, og som har vist hvorfor El Clásico er en av verdens mest sette klubbkamper. Søndagens etterlengtede utgave var ikke en av dem.
I stedet fikk vi en kamp som fremhevet begge lagenes begrensninger snarere enn deres evner.
Ikke at Real Madrid kommer til å klage. 2-0-seieren sendte dem til toppen av tabellen, ett poeng foran sine gamle erkerivaler. Seieren betyr også at hvis de to lagene skulle ende opp med samme poengsum etter 38 kamper, vinner Real Madrid ligaen på innbyrdes oppgjør.
Det var en kamp som ble preget av en tam forestilling fra Barcelonas talisman, Leo Messi. En spiller vi nesten ser ut til å forvente noe helt spesielt fra, men som en stund har sett uopplagt ut, plaget av småskader som ikke er alvorlige nok til å holde ham på sidelinjen, men som svekker ham nok til at det påvirker prestasjonene hans totalt sett.
En Messi som er mer effektiv høyere opp i banen, men likevel falt dypere og dypere og nesten ble en del av midtbanen, noe som passet Real Madrid ypperlig.
Og selv om Real Madrid til slutt vant fortjent, var det Barcelona som kontrollerte de tidlige fasene av kampen. De skapte nok sjanser til at de kunne ha tatt ledelsen, spesielt en sjanse Griezmann brant over mål og et skudd fra Messi som Courtois håndterte uten store problemer.
Men sannheten er at dette bare ville ha tjent til å maskere problemene. Dette Barcelona-laget får det ikke helt til å stemme om dagen, verken på eller utenfor banen.
Det er ille nok at de hele tiden mangler spillere, men det som er enda verre er at dette er et Barcelona som ikke helt fungerer fordi de har spillere som ikke er helt fornøyd med posisjonene de må bekle.
Ernesto Valverde prøvde å gjøre så godt han kunne med det spillermaterialet han hadde, og hans etterfølger Quique Setién finner fort ut hvilke begrensninger han står overfor.
Frenkie de Jong og Arturo Vidal var plassert nært Griezmann, som ble brukt som nier.
Dessverre er de Jong på sitt beste når han har litt rom foran seg, fordi han trenger å føre ballen, trenger å være et nøkkelpunkt i angrepene, og akkurat nå skjer ikke det.
Vidal ble brukt som en offensiv midtbanespiller på venstre side, delvis for å kunne trekke innover og hjelpe Jordi Alba med å avansere ved hjelp av veggspill når backen gikk på offensive løp. Det er en rolle Vidal ikke er spesielt begeistret for, og selv om han gjorde sitt beste ble det tydelig.
Det samme gjelder Griezmann, som vet at som en nier er jobben hans å komme seg mellom backen og midtstopperen for å løpe inn bak dem. Dessverre vet han også at dette ikke er hans største styrke.
Bortsett fra Ansu Fati har ikke Setién raske nok spillere på topp. Med Luis Suárez ute har han bortsett fra Martin Braithwaite – mer om ham senere – heller ikke de spillerne som trives uten ballen og som kommer på løp i bakrom.
Da Real Madrid hadde ridd av stormen og tilpasset seg oppgaven de sto overfor, ble det åpenbart i andre omgang hvem som kom til å vinne kampen.
Madrids høye press ble bedre justert og Barcelona gikk fra å miste ballen på sin egen halvdel to ganger i første omgang til tolv ganger i andre omgang, enkelt og greit på grunn av det høye mannsorienterte presset fra Real Madrid kombinert med Barcelonas upresise pasninger.
I de tilfellene der de måtte forsvare seg i nærheten av sin egen sekstenmeter gjorde de noe jeg ikke har sett før, nemlig å bruke Valverde bredt ute på midtbanen og som back når Barcelona, og da spesielt Alba, angrep langs flankene.
Når det skjedde så vi Carvajal ligge nesten som en tredje midtstopper. På den andre flanken ble Marcelos defensive mangler kompensert ved å flytte ham nærmere Sergio Ramos, og trekke vingen Vinícius ned for å gjøre en jobb med å avverge angrepene fra Semedo på høyre side.
I praksis en seksmanns forsvarsbarrikade som Barcelona aldri egentlig så ut som de skulle klare å bryte seg gjennom i andre omgang.
Alle kamper har vendepunkt, og for Madrid – og spesielt supporterne deres – kom det sannsynligvis da Isco nesten fikk ballen i mål og Piqué måtte redde på streken. Du kunne føle at stemningen på Santiago Bernabéu steg, og at de begynte å tro at dette skulle bli deres kveld.
Arturo Vidal var slurvete i pasningsspillet og mistet ballen mange ganger, og hadde ikke sin beste dag på jobben. Likevel var det ikke Setiéns smarteste avgjørelse da han erstattet Vidal med Braithwaite.
Når det er sagt ga byttet Barcelona tre spisser, og innen et minutt etter at han ble byttet inn vant han ballen foran Marcelo og var nære på å score kampens første mål.
Ett minutt senere skulle konsekvensene av å fjerne en midtbanespiller mer fokusert på det defensive (Vidal) og erstatte ham med en spiss først og fremst interessert i å angripe (Braithwaite) koste Barcelona dyrt.
Rundt 450 millioner mennesker verden rundt så Toni Kroos peke ut hvor Vinícius skulle løpe, og akkurat hvor han kom til å gi ham ballen. Den ene personen som ikke så det var Braithwaite, som skulle ha dekket ham.
Han var på ingen måte den eneste spilleren som kan klandres. Arthur var ikke tett nok på Kroos, Benzema trakk Semedo unna og skapte en åpning. Vinícuis løp inn i det rommet, og Braithwaite var tilsynelatende uvitende om faren før det var for sent.
Det var langt fra noen perfekt avslutning, men gikk inn ved nærmeste stolpe via Piqué og forbi Ter Stegen.
Fra da av tok Madrid initiativet. De hadde mer ballbesittelse på midtbanen enkelt og greit fordi de hadde en mann ekstra på midtbanen. Først da Rakitic kom inn ble det litt mer balansert, men da var det allerede for sent.
Marianos mål i det 92. minutt sikret seieren kun ett minutt etter at han ble byttet inn, selv om utfallet på det tidspunktet allerede virket avgjort.
Etter kampen sa Barcelonas Gerard Piqué at i første omgang var dette det verste Real Madrid-laget han noensinne har sett. I realiteten var hans kommentarer ikke en nedvurdering av motstanderen, men snarere et stikk til hans egen klubb, mer rettet mot de som ikke er ute på banen enn de som er på banen.
Ingen av de to lagene er på sitt beste, og selv Messi har allerede sagt offentlig at laget slik det er nå ikke vil nå finalen i Champions League.
Men på den positive siden er dette gode nyheter for alle som er nøytrale. Som spanjolene sier: “Hay Liga”, som bokstavelig talt betyr “det er liga”, men i overført betydning betyr “tittelkampen lever”.
Begge disse lagene kommer til å avgi poeng før sesongen er over, og dette er en tittelkamp som kan leve hele veien inn. Ikke fordi lagene er så sterke, men snarere fordi de for øyeblikket er så svake.