Ting begynner å bli virkelig røft og stygt i Barcelona, og da snakker jeg ikke om de rekordhøye 30 frisparkene Getafe lagde da de tapte knepent på Camp Nou forrige lørdag.
Når det gjelder slag under beltestedet og usmakelig og samvittighetsløs taktikk er det som foregår ute på banen selve personifiseringen av selvbeherskelse og anstendighet sammenlignet med de machiavelliske intrigene som med jevne mellomrom dukker opp i Barcelona-styrets komplekse verden.
Radiostasjonen Cadena Ser påstår at styret gjennom et selskap kalt I3 Ventures betalte for at innflytelsesrike kontoer i sosiale medier skulle hjelpe dem med å bevare klubbens image og samtidig angripe andre personer tilknyttet klubben. Det er her viktig å påpeke at klubben har kommet med en uttalelse der de benekter disse anklagene på det aller sterkeste.
Blant de påstått utpekte målene finner vi Messi, kona hans, Xavi, Puyol, Guardiola og Victor Font, som for tiden er en av favorittene til å ta over som klubbpresident når det neste valget avholdes i 2021.
I en uttalelse der de truer med å gå rettens vei mot alle som er villige til å gjenta anklagene sier klubben:
“I3 Ventures, en tjenesteleverandør for klubben, har ikke noen forbindelse med de nevnte kontoene, og hvis noen form for forbindelse skulle komme frem, vil klubben umiddelbart avslutte de kontraktmessige avtalene og iverksette alle nødvendige rettslige tiltak for å forsvare sine interesser.”
Akkurat som såpeoperaen Barcelona FC vil denne historien selvsagt rulle videre, og er en påminnelse om at man innad i klubben har to distinkte fraksjoner som hele tiden kniver om makt og posisjoner.
I det ene hjørnet har man tilhengerne til klubbpresident Josep Maria Bartomeu og den tidligere presidenten Sandro Rosells åndsretning. Ikke glemt at Rosell var visepresidentkandidaten til ekspresident Joan Laporta, men så ble Laportas erkefiende etter at duoen nådde toppen i klubben. Senere tilbrakte han 20 måneder i det spanske fengselssystemet på grunn av anklager (senere motbevist) om hvitvasking av penger fra tv-rettigheter til Brasils fotballkamper og en sponsoravtale med Nike.
I det andre hjørnet finner du tilhengerne av Pep Guardiola/Johan Cruyff-filosofien (for eksempel Laporta), og det har florert rykter en stund nå om en påstått kampanje mot Guardiola iscenesatt av den andre siden.
Man pleide alltid å anta at slike ubehagelige situasjoner stammet fra Madrid. Hvis anklagene om at det hele faktisk ble iscenesatt fra innsiden av klubben selv stemmer – og jeg gjentar at klubben benekter det på det sterkeste – er det helt utrolig.
Det er en skandale som ikke kommer til å forsvinne med det første, og en ytterligere indikasjon på den manglende forutseenheten og visjonene hos klubbens nåværende styreleder og hans sportsdirektør, den tidligere spilleren Eric Abidal – den femte i hans periode.
Nylig klarte Abidal å irritere hele Barcelona-troppen ved å anklage “noen” av spillerne for å være ansvarlige for at Ernesto Valverde fikk sparken fordi de ikke jobbet hardt nok.
“Navngi de du mener eller hold munn og konsentrer deg om å gjøre din egen jobb”, var Leo Messis ikke unaturlige svar da han rimelig nok hevdet at hvis Abidal ikke ville si hvem han snakket om, ville alle spillerne bli svertet av det samme stigmaet.
Med tanke på at Messi har en klausul i kontrakten sin som sier at han kan forlate klubben etter sesongen hvis han ønsker det, var det sannsynligvis ikke den mest taktfulle inngripenen franskmannen har gjort. Det er heller ikke første gang Abidals innblanding bare har skapt problemer og dårlig stemning.
Forvirringen hersket da avgjørelsen ble tatt om at man skulle ta avskjed med Valverde, og det ble enda mer innviklet da det ble bestemt at de skulle besøke Xavi Hernandez i Qatar for det mange følte var en formalitet av et jobbintervju.
To møter fant sted mellom Xavi og Abidal, som også hadde med seg administrerende direktør Oscar Grau. På det første møtet fikk Xavi spørsmål om han kunne ta over klubben med umiddelbar virkning.
“Ro ned, hvorfor slikt hastverk?”, ser ut til å ha vært svaret fra Xavi, som tidligere hadde gjort det helt klart at han vil støtte Victor Font i det kommende presidentvalget i 2021. Font er motpolen til Baromeus linje, og en av de som ifølge påstandene skal ha vært et av målene for negative omtaler i sosiale medier.
På møte nummer to satte Xavi sammen en idé om hva han ønsket og hva hans langsiktige plan for den sportslige strukturen i klubben var. Det ble umiddelbart tydelig at de ikke kom til å bli enige.
Xavi så for seg et system som ligner på det de har i Bayern München, med tidligere spillere sterkere involvert i driften av klubben; et system som utnytter spillere som Puyol, og i fremtiden spillere som Piqué; spillere som forsto hvorfor Barcelona hadde hatt så stor suksess det siste tiåret.
Realiteten for øyeblikket er at klubben har utfordringer, økonomien er ikke alt det de hevder den er og det er problemer med å få visse signeringer på plass.
Etter at Dembélé pådro seg en langtidsskade fikk klubben på mandag beskjed om at de har fått dispensasjon til å signere en spiss. Navn som Leganes-spissen Martin Braithwaite, Getafes Ángel, Lucas Pérez i Alavés og Betis-spiss Loren har plutselig blitt en del av bildet. Alle er gode valg og alle er spillere som på kort sikt vil kunne bidra.
Men Barcelona har ikke gode meritter når det gjelder denne typen kjøp.
Kevin-Prince Boatengs låneopphold fra italienske Sassuolo viste seg å bli en fiasko. Det samme gjaldt overgangen til Jean-Clair Todibo, som gir enda mer grunn til bekymring fordi den vitner om mangelen på en bærekraftig plan i Barcelona når det gjelder å få tak i den typen unge kvalitetsspillere som senere kan utvikle seg til stjerner i klubben.
Real Madrid har vist vei ved å investere i spillere som Rodrygo og Vinicius som de håper og tror de kan videreutvikle i klubben og gjøre til stjerner verdt sin vekt i gull.
Samtidig har de også en rekke spillere fra øverste hylle ute på lån; spillere som Martin Ødegaard (Real Sociedad), Kubo (Mallorca), Hakimi (Borussia Dortmund) og Ceballos (Arsenal), spillere som blomstrer i andre klubber, men fortsatt er klubbens eiendel i lang tid fremover.
Bartomeus hovedmål nå ser ut til å være å få Neymar tilbake til klubben nå til sommeren. I så fall vil han kunne skryte av at han har forblitt trofast til mandatet sitt. Det bør sette hans foretrukne presidentkandidat – hvem nå en det blir – i en god posisjon før valget i 2021.
Dessverre kan den pågående skandalen bety at valget kanskje skjer tidligere, og det er foreløpig ingen som står klar til å overta stafettpinnen og føre prosjektet hans videre. I mellomtiden går det rykter om at Joan Laporta kanskje er på nippet til å gjøre comeback.
Det kan hende de lykkes med å signere Neymarm, men i så fall må noe annet nedprioriteres og de vil måtte redusere kostnadene andre steder i troppen. Slik ting er nå, på tross av at de er den rikeste klubben i verden, bruker de rundt 70 % av sine kolossale inntekter på lønn alene. Det er på et nivå som hindrer klubben i å vokse på den måten de ønsker.
Og midt i all politikken og forvirringen har Leo Messi en klausul i kontrakten sin som gir ham full kontroll over sin egen fremtid.
Jeg tror at han sannsynligvis blir i klubben i det minste til 2021, sannsynligvis frem til VM i 2022, som kan bli hans avskjedsbrev til fotballens verden. Hva som da skjer må gudene vite.