Allerede etter den første kampen er det mer enn nok som tyder på at Quique Setién, den nye mannen i uriasposten på Camp Nou, kommer til å tilføre Barcelona noe nytt mellom nå og sesongslutten.
Den generelle konsensusen var at Barcelonas 1-0-seier over Granada var vakrere enn de forestillingene man fikk servert under Ernesto Valverde. Og ikke overraskende, med tanke på at Setién helhjertet sverger til Cruyff og Guardiolas lærebok, var det en kamp som førte til prisverdige sammenligninger med det gamle Barcelona fra Pep-æraen.
Det visuelle inntrykket støttes opp av statistikken, som viste at Barcelona hadde drøyt 1000 pasninger og vanvittige 82 % ballbesittelse, som er det tredje høyeste man noengang har sett i Barcelona. Første- og andreplassen kom med lag som spilte under den krevende læremesteren Guardiola.
De gode nyhetene er at Quique ser ut til å ha fått en pangstart ved at han har etablert et umiddelbar bånd både med media og mange av supporterne som har krevd at man skulle vende tilbake til det de anser som den klassiske Barcelona-stilen.
Det er de gode nyhetene. Dessverre frykter jeg at de kommer til å bli veldig skuffet hvis de tror at man umiddelbart kan oppnå den samme suksessen som Peps Barcelona bare ved å ha den samme spillestilen.
Men hvis et av Setiéns hovedmål var å vise sine gode intensjoner, gjorde han definitivt det selv med byttene han foretok seg fra benken. Det å bytte inn den 20 år gamle akademispilleren og Barca B-stjernen Riqui Puig for Ivan Rakitic i det 71. minuttet var en kraftig intensjonserklæring fra den nye treneren, og det ble veldig godt mottatt av både pressen og publikum.
For mange i mediene var Valverdes motvilje mot å gi Puig sjansen en gyllen anledning til å kritisere ham. Sannheten er at Barcelonas tidligere trener ville hatt problemer med å bruke ham på sin midtbane, spesielt når han hadde spillere som Arturo Vidal, Rakitic og De Jong tilgjengelig.
Valverdes tilnærming hadde mer behov for midtbanespillere som var taktisk disiplinerte og i stand til å utnytte rom både med og uten ball, mens de så etter muligheter til å sette i gang raske overganger. Riqui Puigs styrker passer mye bedre til Setiéns ballbesittende fotball der kjappe og uavbrutte pasninger garanterer at man opprettholder rytmen og flyten i spillet.
Riqui Puig får utvilsomt en mer relevant rolle med Setién enn han noensinne ville fått med Valverde. Man kan trygt å anta at dette kan være starten på et nytt og produktivt kapittel i fotballivet til den unge offensive midtbanespilleren som vokste opp i Matadepera, en liten by rundt 40 kilometer nord for Barcelona.
Da Puig kom inn ble han med letthet en del av Barcelonas pasningsspill med pasninger på én og to touch. Det må likevel sies at selv om tegnene er gode, var dette langt fra en perfekt forestilling fra dem.
Ansu Fati imponerte på vingen i første omgang, men ble mer anonym i andre omgang da Granada gjorde det vanskelig for ham ved å ligge dypt og forsvare seg.
Messi spilte falsk nier, og vi fikk alle en følelse av deja vu mens vi var vitne til at Barcelona i Setiéns system vendte tilbake et Guardiola-lignende energisk og intensivt høyt press
En annen nyhet var en trebacks-linje når de angrep, der høyreback Sergi Roberto fikk ansvar defensivt sammen med de to midtstopperne, mens Jordi Alba tok sine løp opp og ned i banen fra sin plass på venstre back.
I praksis en 3-5-2-formasjon med mange spillere på midten, noe som betydde at det alltid var tilgjengelige spillere som kunne gå i press hver gang de mistet ballen, og også mange nok til å kunne skape overtall i områder der de kunne overmanne og overkjøre motstanderen.
Alt i alt så vi en mer dynamisk tilnærming, selv om det ble mer problematisk for dem da Granada ble tvunget til å forsvare seg fra kanten av sin egen 16-meter etter at de ble redusert til ti mann.
Vi har sett at mange klubber – inkludert Manchester City og Liverpool – ofte sliter når de plutselig må tilpasse seg til å spille mot et lag som plutselig er satt opp annerledes taktisk etter å ha fått en mann utvist. Barcelona var intet unntak.
I det siste har det ikke blitt lagt vekt på å skape forhold som gjør at man kan bryte ned denne spesifikke defensive formasjonen. Jeg har følelsen av at det nye regimet innen kort tid vil jobbe hardere på treningsøktene for å prøve å skape et system som kan plassere flere spillere i posisjoner der de kan slå de boksåpnerpasningene som til slutt kommer til å kjennetegne Setiéns Barcelona.
Som alltid vil du ha tvilerne, de som etter kampen hevdet at dette var det samme gamle Barcelona med mange pasninger, men lite dybde eller kreativitet, og med den samme avhengigheten av Messi.
Men etter kun én kamp må tvilen komme Quique Setién til gode. Jeg tror spillerne følte at tiden var inne for å ta avskjed med Valverde, og at de har ønsket Setién velkommen. En mann som ikke har nølt med å rose spillerne sine opp i skyene, men en mann som ikke desto mindre vil være den første til å kreve mye mer av dem alle sammen. Kun det beste er godt nok.