På stedet hvil

Den 27. mars 2010 kommenterte jeg en av Norges kvalifiseringskamper til VM i Tyskland. Kampen mot Makedonia gikk på AKA Arena i Hønefoss.

På vei til kommentatorboksen gikk jeg bak det ene målet hvor den makedonske målvakten varmet opp. Akkurat i det jeg kastet et blikk på keeperen skjedde det utrolige. I lett jogg sviktet plutselig kneet under henne. Hun falt til bakken som en potetsekk. I store smerter. Legen kunne senere fortelle at korsbåndet hadde røket tvers av.

Verre skulle det bli. Laget var fullt av utrente kvinner, og noen av innbytterne hadde knapt nok kondisjon til å spasere kveldstur med kjærestene.

Norge vant 14-0. Isabell Herlovsen scoret seks av målene. Kampen ble en ren parodi.

Vi møtte en nasjon helt i startgropen.

Under Norges storhetstid møtte vi veldig ofte slike nasjoner. Norge var ekstremt tidlig ute med å legge rette forholdene til rette for at kvinnefotballen kunne slå ut i full blomst. Vi produserte verdensstjerner som Heidi Støre, Lina Medalen og Hege Riise mens kvinner i andre land aldri hadde hørt om offsideregelen eller 4-4-2.

Da Bjarne Berntsen overtok treneransvaret var han tidlig ute med pekefingeren. Han så at vi ikke lenger var suverene når det kom til ferdigheter. Uten å ta tendensene på alvor hadde vi gradvis blitt tatt igjen av mange nasjoner.

Berntsen påpekte at nasjoner som England, Sverige, Tyskland, Kina og USA hadde spillere som overgikk de norske. Nasjonene var godt organiserte og spillerne var veltrente og atletiske. De trente oftere.

Et annet godt eksempel er en annen motstander i vår kvalifiseringsgruppe til VM. Det var ikke mange år siden vi feide Slovakia av banen. Vi knuste dem med mange mål. i 2010 slet vi kraftig for å hente poengene.

Tapet mot Australia og VM-exiten er er annet eksempel.

Jeg tror ikke Norge er blitt en svakere nasjon, men mange andre nasjoner har i lang tid drevet godt. Vi har stått på stedet hvil. Forskjellen er jevnet ut.

Det er på tide i løfte frem en debatt når det kommer til satsingen på kvinnefotball. De som bør starte debatten er Norges Fotballforbund. De sitter på kompetansen og pengene. I samarbeid med klubbene må vi søke videre utvikling.

Fortsetter vi som nå går det ikke lang tid før vi ikke klarer å kvalifisere oss til sluttspillene.

Det ønsker vi ikke å oppleve.

 

Gleder meg veldig til å se Håvard Nordtveit

Vi har lenge ventet på nye tilskudd på landslaget. I kveld tar Håvard Nordtveit steget opp fra U-21 laget, og får mest trolig sin debut for A-laget. For de som ikke tråler avisene og benker seg foran skjermen hver gang en ball ruller i TV ruta er Nordtveit fremdeles en ukjent spiller.

20-åringen fra Vats har ikke brukt den tradisjonelle stigen på sin vei oppover. Allerede som sekstenåring spilte han 16 kamper for FK Haugesund. På den tiden gjorde han så godt fra seg at Arsene Wenger tok turen til “sildabyen” for å kikke på talentet. Det endte i kontrakt, og kort tide senere var han på plass i blant Highburys kanoner.

Nordtveit klarte ikke spille seg til en fast plass på The Gunners. I stedenfor en anonym tilværelse på tribunen har den defensivt anlagte spilleren brøytet seg vei gjennom flere utlånsklubber.

Det startet mildt sagt elendig i spanske Segunda division og Salamanca. Der fikk Nordtveit kun tre kamper, og ble etter tre måneder hentet tilbake til Arsenal. Men Nordtveit ville mer. Han insiterte på å spille mest mulig fotball. Dermed fikset hans agent Jim Solbakken et nytt utlån. Denne gang til Tippeligaen og Lillestrøm. Der fikk han masse spilletid, og prestasjonene ble lagt merke til i Bundesliga.

Jeg hadde gleden av å besøke Håvard Nordtveit da han spilte for FC Nürnberg. Han fremsto som en gutt med indre ro og besluttsomhet. Både på og utenfor banen.

De 19 kampene han spilte i 2009/10 sesongen gjorde helt sikkert sitt til at Nordtveit for kort tid siden kunne skrive under en tre og ett halvt års kontrakt med Borussia Mönchengladbach. Den 15. januar 2011 debuterte han for sin nye klubb.

Fem måneder debuterer han trolig for Norges beste menn.

Etter tidenes interrail går drømmen i oppfyllelse. Nesten litt rørende for oss med svømmehud og saltvann i badekaret.

 

Barcelona viste oss fremtidens fotball

Det har trolig aldri vært større klasseforskjell i en Champions League finale. Barcelona gjorde akkurat som de ville mot seriemesteren fra Premier League. Jeg sier ikke det for å provosere, men forskjellen var større enn det jeg trodde den skulle være.

United skapte en målsjanse. Den endte med scoring. Selv om den burde vært annulert for hårfin offside, kunne målet gitt kampen den endringen de nøytrale tilskuerne håpet på.

Slik ble det ikke. Barcelona er rett og slett så gode at det virker umulig å slå dem når forutsetningene er like.

Med all respekt – United så ut som kuer på travbanen.

Akkurat det forteller mye. For når United spiller kamper pleier de å dominere store perioder.

I dag måtte de forsvare seg gjennom hele kampen – mot tidenes beste fotballag.

Når vi ser på spillertypene til Barcelona har vi kanskje formelen på hvordan den komplette fotspilleren vil se ut i fremtiden. Da tenker jeg på de anatomiske forutsetningene.

Iniesta, Xavi, Messi, Pedro, Alves, Villa. Seks sentrale spillere. Ingen av dem er over 170 cm. De har blenende nærteknikk og lavt tyngdepunkt.

Jeg tør påstå at ingen av dem løfter mer enn 70 kilo i benkpress. De er slanke, hurtige og lettbeinte.

Eksemplene på den type ferdigheter finnes det mange eksempler på. En av tidenes beste spillere heter Diego Maradona. Han er støpt i samme form. Eller de i hans.

Et fellestrekk er at det virker utrolig vanskelig å ta ballen fra dem ballen. De fører kula så nært til kroppen med så mange berøringer at de hele tiden er i stand til å gjøre retningsforandringer i en vanvittig hastighet. Alt ballinnehavet gjør dem særdeles fotballkloke.

De mister nesten aldri kontroll. De personlige valgene er stort sett optimale.

Jeg reagerte på at Nani ikke startet for United. Jeg synes han er et godt eksempel på en spiller som har de samme ekstraordinære offensive kvalitetene. Ganske så lik spillerne til Barcelona. Ferdigheter motstanderne må forholde seg til på en spesiell måte.

Ferguson gjorde ikke plass til Nani på finalelaget. For meg var det et tegn på at United trolig tenkte mer på å forsvare seg, kontra det å sette angrepsspillet i fokus.

Men det er umulig å forvare seg mot Barcelona. Det fikk vi et godt eksempel på i Champions League finalen. Den ble spilt helt uten nerve. Til det var kvalitetsforskjellen for stor.

Vi er stumme av beundring. Superlativene blir overflødige. Tidenes beste fotballag vant den gjeveste klubbturneringen med den største selvfølgelighet.

Det er bare å gratulere. Det gjorde også Ferguson.

Helt kokos

I dag satt jeg på med en taxisjåfør fra Bodø. Han var helt knust. Øyelokkene var tunge, og posene under øynene overgikk nesten de verste til Derrick. Han så knapt veibanen og kjørte på instinkt.

Den unge lærerstudenten hadde tydelig slitt med nattesøvnen. Jeg satt i baksetet som den positive Harry Klein, og gjorde mitt ytterste for å muntre ham opp.

– 0-3 tap for Hødd! Det er jo helt kokos, sukket han og kikket på meg med et tomt blikk i speilet.

Jeg skjønte umiddelbart at det ikke nyttet å bortforklare det pinlige tapet i Adeccoligaens første runde. At Hødd er nyopprykket nevnte jeg aldri. Da hadde vi havnet i grøften. Isteden penslet jeg samtalen elegant over på storhetstiden til Bodø-Glimt. 1993 med Tom Kåre Staurvik, Harald Bratbakk og Ivar Morten Nordmark.

– Husker du når publikum ropte “varsku her”hver gang Glimt fikk frispark utenfor 16- meteren, prøvde jeg.

Sjåføren reagerte. Fargen i ansiktet kom delvis tilbake og risikoen for utforkjøring minsket betraktelig. Da vi satt der tenkte jeg litt over det han hadde sagt. Kanskje er den norske fotballen helt kokos?

Stabæk taper 0-7 hjemme for LSK for så å reise til Trondheim for å slå seriefavoritten. Henning Bergs menn var nederlagsdømt.Ingen hadde forventninger. De svarte til gangs. Men 7-0 og fire mål av en facebook-tynget Anthony Ujah? Bare de to kampene er jo litt kokos alene.

Vi fikk et merkelig resultat da Rosenborg også tapte sin første kamp mot Brann i Bergen i første runde. Få utenom Herman Friele så den komme.

Andre serierunder kommer til å bli en av de mest målrike noensinne. Det er svært sjelden med så mange mål i starten av sesongen. Da pleier lagene å ta færre sjanser. Strukturen og vinnerinstiktet er på sitt beste. Målene uteblir. Publikum fryser.

Men ikke i vår kjære Tippeliga. Ikke i år. Den gav oss drivende underholdning fra første spark på ballen. Noen vil analysere seg frem til dårlig forsvarsspil og slepphendte keepere.Jeg velger å glede meg over at lagene fosser i angrep. At målene renner inn øker underholdningsverdien til et nivå vi liker.

Odd lager fire i Sogndal. Start triller inn fem mål bak Strømsgodset. Fire mål i molde. Seks mål i Haugesund.

Det er klart man må være objektiv for å glede seg over alle kokos-resultatene. Mange smiler – mens noen får poser under øynene. Jan Jönson og min taxisjåfør er blant dem.

Og det var slik jeg avsluttet taxituren.

Tenk på Jönson i Rosenborg, sa jeg. Sjåføren nikket, men klarte ikke dy seg. Hødd, utbrøt han. Helt kokos. Jeg håper neste passasjer klarer å få ham til å se fremover. For vi har masse i vente. 28 serierunder med mål og moro. Kan vi får det bedre?

Bugge Pettersen har den gule ledertrøyen

Trenerteamet til Norge fikk plutselig en uventet utfordring i hendene. Jon Knudsen har som kjent brukket et bein i hånden og er uaktuell for spill mot Danmark. Inn mot en av tidenes viktigste landskamper står vi uten et klart førstevalg.

Heldigvis består støtteapparatet til Drillo av to tidligere landslagskeepere. Vurderingene Ola By Rise og Frode Grodås nå gjør blir en nøkkelfaktor inn mot kampen.

For bak Jon Knudsen finner vi to målvakter som det er mulig å stille spørsmålstegn ved.

Det finnes ingen tvil om at Espen Bugge Pettersen blir en av to sisteskanser i troppen mot Danmark. Når det gjelder Molde-keeperen er det mangel på rutine i viktige kamper som må vurderes før Drillo velger sin mann. Er to landskamper nok mat i ryggsekken før et oppgjør med slik intensitet? Den vurderingen er den eneste som kan frata Bugge Pettersen trøye nummer en.

Rune Almenning Jarstein har av landslagsledelsen alltid blitt vurdert som en bedre keeper enn Bugge Pettersen. Spørsmålstegnet bak Jarstein er at han nylig har vært skadet i en lang periode. Etter akilles-operasjonen i november 2010 har Viking-keeperen kun trent for fullt i tre uker. Det meste han kan oppnå av kamptrening før danmarksoppgjøret er to privatkamper – pluss første seriekamp mot Vålerenga i Stavanger.

I forhold til Almenning Jarstein må Drillo og gjengen vurdere om treningsgrunnlaget er nok til å bli tatt ut i troppen? Er svaret ja kan de like godt sette Almenning Jarstein i mål om de fremdeles vurderer ham som den beste av de to.

Er svaret det motsatte blir trolig Kenneth Høie fra Start et naturlig andrevalg bak Bugge Pettersen. Jeg vet han var høyt oppe på rangeringslisten etter en god høst for makrellene på Sørlandet.

Hvis ikke noe uforutsett skulle skje tror jeg Drillo velger Rune Almenning Jarstein og Espen Bugge Pettersen i troppen. Det store spørsmålet blir likevel hvem han velger mellom stengene.

Med den bunnsolide kompetansen på keeperplassen i trenerteamet mener jeg de ikke trenger å forhaste en slik avgjørelse.

Hvorfor ikke gjøre et valg ut i fra hvem som viser best form på trening i treningsuken før kampen spilles?

Når i utgangspunktet to så jevne keepere skal konkurrere kan dagsformen og evnen til å takle press være avgjørende.

Akkurat nå fremstår Espen Bugge Pettersen som det mest naturlige valget, men Rune Almenning Jarstein har heller ikke glemt å sykle på grunn av et skadeopphold! Tidligere lå nettopp han først i løypene. Nå er det trolig Bugge Pettersen som har ledertrøyen.

Jeg ser ingen bak i feltet som reelt kan ta opp kampen.

PS! Det var leit for Norge, Stabæk og Jon Knudsen. God bedring.

Mysteriet på Sør Arena

Man trenger ikke lang erfaring fra fotballens indre verden for å skjønne at det høyst sannsynlig ligger flere årsaker til grunn for at IK Start ikke ønsker å forlenge kontrakten til hovedtrener Knut Tørum.

Pressemeldingen som ble servert på klubbens nettsider er for tynn for mennesker med litt innsikt i fotballklubbenes normer for personalbehandling.

Den er alt for vag til at Start-fansen lar seg stagge i søken etter sannheten. Hvorfor får ikke Tørum fortsette?

Da klubben i dag fortalte at de på nåværende tidspunkt ikke ønsker å tilby Tørum forlengelse av kontrakten – sa de samtidig at de på en eller annen måte ikke er fornøyde med jobben han har gjør. Punktum.

Verken spillerne eller ledelsen ønsket i dag å kommentere kunngjøringen spesielt grundig. Årsaken til det kan være at klubben ikke ønsker å offentliggjøre årsaken til beslutningen fordi den vil skade mer enn den gjør godt. Jeg sitter med en følelse av at siste ord ikke er sagt i denne saken. Detaljene kommer snikende etter hvert.

Ledelsen i IK Start hadde nok et håp om at det fotballinteresserte kystfolket skulle ta beskjeden for god fisk, men den manglende forklaringen skaper trolig uro både internt og hos tilhengerne.

Hvem som er misfornøyde, og hvilke innvendinger har Start-ledelsen mot Knut Tørum blir garantert diskutert i dagene som kommer.

Var det spillernes tilbakemelding etter forrige sesongs evaluering som gjorde det umulig for Start å tilby treneren forlengelse av kontrakten?

Finnes det andre personer i klubben som har sine grunner til at Tørum må bort, eller tror rett og slett ikke klubben at treneren evner å løfte laget ytterligere oppover?

Det ironiske er at avgjørelsen blir offentliggjort like før sesongstart – og like etter en av klubbens beste oppkjøringer på mange år. Sjelden har vi sett et mer spennende Start-lag. Gjennom en flott atmosfære og gode treningskamper er det mange som har spådd laget på øvre halvdel av tabellen i 2011. Folk i Kristiansand begynte så vidt å snakke om at en tredjeplass kunne være innen rekkevidde.

Så kom bomben.

IK Start informerer om at de er usikre på Tørums fremtid i klubben. Sørlendingene sitter i dag med flere spørsmål enn svar. Medaljepratet blir til visking om sladder på tribunene.

En ting jeg nesten kan garantere er at avgjørelsen i liten grad handler om økonomi. Trenerens avlønning er svært sjelden grunnlag for brudd i forhandlinger om begge partene er innstilt på løsning.

Dette dreier seg nok om flere faktorer.

For det vi vet har klubben kanskje allerede en ny hovedtrener klar? Jobben med å finne erstatter til Knut Tørum bør de starte med umiddelbart.

Sjansene for å se ham som Start-trener i 2012 er mikroskopiske.

Dessverre vil mange si, mens andre foreløpig trekker på skuldrene mens de undrer seg over hvorfor Tørum ikke fikk fortsette.

Tippeligaens nye menn

I 2011 har jeg sett mellom 30 – 40 treningskamper i fotball. I to perioder har jeg vært på La Manga og sett de norske lagene i aksjon. I tillegg har jeg vært en flittig bruker av TV 2 Sumo, som for oss fotballfrelste er et glitrende tilbud. I løpet av vinteren har jeg skaffet meg brukbar oversikt over spillermateriellet klubbene har til rådighet.

Toppfotballsjef Nils Johan Semb har tidligere i vinter uttalt at 2011 kommer til å bli ungdommens år. Den trange økonomien gjør at klubbene oftere tar i bruk yngre spillere fra egne rekker. Semb har trolig helt rett. I år vil vi også stifte bekjentskap med spillere de beste klubbene har hentet fra andre lokale lag.

På bakgrunn av vinterens erfaringer har jeg laget en liste over spennende spillere vi kan forvente oss å se mer til når serien starter. Noen av navnene er for mange helt ukjente. Andre drar vi kjensel på, men kanskje er dette sesongen hvor de slår til for fullt?

Jeg er klar over at det finnes masse talenter der ute som ikke er tatt med her. Dette er betraktninger jeg har gjort over spillere vi kan forvente å se allerede i år. Noen av dem kan fort dominere enkelte kamper.

Vålerenga

Nicolai Næss spilte nylig 80 minutt som midtstopper mot Lokomotiv Moskva. Kom godt fra oppgaven. Kan få innhopp allerede i år, men det er mest med tanke på fremtiden at han vil ta steget.

Adnan Haidar kan slå til som teknisk begavet midtbanespiller i 2011. Herlig offensivt driv. Født 1988.

Etzaz Hussein kom fra akademiet til Manchester United. Kanskje Norges beste spiller i 1993-kullet. Teknisk begavet midtbanespiller som kan nå langt med sine gode holdninger.

Aleksander Solli kom til klubben som Bosman. Talentfull, moderne forsvarsspiller som er født 1990.

Håvard Nielsen er en rask og målfarlig angrepsspiller. Debuterte allerede i 2009 som den yngste VIF-spilleren i Tippeligaen noensinne. Født 1993. Avslutter godt med begge bein.

Aalesund

Sten Grytebust er årets førstekeeper. Det høyreiste talentet er født 1989 og spås en strålende fremtid mellom stengene. Tar over for Anders Lindegaard som forsvant til Manchester United. Spørsmålet er stabiliteten.

Lars Fuhre spilte kun 90 min en gang i Tippeligaen 2010. I år ser det ut til at 21-åringen kan få sitt endelige gjennombrudd på venstrekanten.

Kjell Rune Sellin er allerede et kjent navn for mange. Kommer til å bekle høyresiden i angrepet for Aalesund. Kan vokse seg veldig god nå som han oftere vil få spilletid. Kan også spille midtspiss.

Edvard Skagested har kommet til klubben fra Follo. Midtstopper med svært god fysikk. Får han orden på plasseringsspillet kan han bli vanskelig å bryne seg på for spissene i den øverste divisjonen. Har også spilt for Ås Il.

Viking

Yann-Erik de Lanley har imponert kraftig på Vikings høyre side denne vinteren. Talentet som ble født 1992 spiller seg trolig til fast plass på Viking. Ble kåret til Rogalands beste 3. divisjonsspiller i 2010. Har tidligere spilt for Vaulen IL:

Valon Berisha kom til Viking fra Egersund og er i ferd med å etablere seg på laget. Åge Hareide har denne vinteren vært full av lovord om spilleren som ble født 1993. Fyller det lille hullet etter Alexander Ødegaard. Har lenge vært regnet som et av de største talentene i norsk fotball.

Stabæk

Tor Marius Gromstad kjemper mot noen av ligaens beste spillere for en plass på laget. Midtbanespilleren som ble født 1989 har snart ti kamper bak seg. Regnes som spennende for fremtiden.

Torstein Andersen Aase har vært en del rammet av skader. Men topp trimmet er han med sin fysikk spennende. Han er to år yngre enn Gromstad og født i 1991. Kan med tiden bli en solid frontspiss.

Jørgen Skjelvik debuterte for Stabæk i 2009. Folk i Bærum går bare og venter på det siste steget. Spennende med sin fart, og han dominerer på sitt nivå. Det kan hende at vi får se mer til ham blant de beste i 2011.

Tromsø

Magnus Andersen er ingen unggutt, men har imponert med gode innhopp i forsesongen. Viste han tok nivåforskjellen godt etter overgangen fra Alta under Copa Del Sol på La Manga. Født 1986.

Simen Samstø Møller er et annet relativt ukjent navn. Den storvokste spissen kom til Tromsø fra Kjelsås, og ble presentert for fansen helt på tampen av forrige sesong. Får garantert spilletid i 2011. Født i 1988.

Strømsgodset

Klubben er kjent for mange spillere med sen fødselsdato.

Lars Sætra har spilt en del allerede. I år kan den unge stopperen ta nye steg. Flink med ballen i føttene til å være så stor. Forsvarsspilleren ble født samme år som klubben vant et av sine cupmesterskap høsten 1991.

Stefan Johansen er kommet fra Bodø til Drammen. Kan bekle både indreløper og kant. Har sett bra ut i forsesongen. Kjemper reelt om en plass på laget. Født 91.

Abu Mohammed er på lån fra Manchester City. Allerede etablert på laget, men fortsetter han fremgangen kan han fort bli en av de beste i sin posisjon i vår liga. Abu er født i 1991 og spiller anker på midtbanen.

FK Haugesund

Klubben gjorde en kjempesesong i 2010. Joakim Våge Nilsen markerte seg som en god venstreback. Kan ta ytterligere steg i år. Kan om kort tid bli tatt ut til sin første A- landslagstropp.

I Haugesund finner vi også den lovende tekniske midtbanespilleren Eirik Mæland. Mange i klubben har store forventninger til ham. Har potensial til å bli en publikumsfavoritt på grunn av sin blendende teknikk på små områder. Har dessverre slitt en del med skader.

Odd Grenland

Under treningsleiren på La Manga fikk vi se en spennende kantspiller i Snorre Krogsgård. Kraftfull og uredd. Født i 1991. Bra driv og trøkk i spillet. Flink avslutter. Med Bentley i Bergen får han masse av tid til å vise frem ferdighetene.

Erik Midtgarden er et navn publikum i Skien garantert får se spille Tippeliga. Er tilbake i Odd etter en del sesonger i både Mjøndalen, Pors og Notodden. Tar godt for seg i fra sin indreløperrolle. Godt trøkk i spillet. Minuset må være manglende spisskompetanse.

André Hansen kjemper med Andreas Lie om førstekeeperplassen. Er bedre i feltarbeidet enn sin kollega, men ikke like god skuddstopper. Har erfaring fra Tippeligaen med LSK. Med rett kurve har 89-modellen gode muligheter til å bli en toppkeeper.

Molde

Mange har høye forventninger til Magnus Wollf Eikrem. Litt for høye, tror jeg. Stødig i pasningsspillet. Vil mye, men kan fort bli litt stasjonær. Får hard kamp om plassen, men Solskjær gir trolig Eikrem godt med spilletid. Stort potensial.

Pål Erik Ulvestad er et navn å merke seg. God kapasitet og dekker store flater på midten. En mann for fremtiden. Har tidligere spilt for Kristiansund.

Daniel Chima Chukwu er en tidligere Lyn-spiller. Spennende med offensive kvaliteter på høyt nivå. Blir spennende å se hvordan han blir brukt av Solskjær. Liker seg som spiss, men spiller gjerne på midten.

RBK

Simen Wangberg er i
ferd med å etablere seg skikkelig. Selv om han kun er cirka 20 år spiller han seg trolig inn på RBK-laget. Har tatt ytterligere steg og kan bli så god som han ønsker. Har allerede internasjonal erfaring med både RBK og Norges aldersbestemte landslag.

Gjermund Åsen er kommet fra Strindheim. Har vist frem godt driv og fin ro med ballen. Gir de etablerte god kamp om plassene på Rosenborgs midtbane.

Mushaga Bakenga kan virkelig slå til i spann med Rade Prica denne sesongen. Den lovende angrepsspilleren ble født i 1992. Får tøff kamp om plassen når Daniel Fredheim Holm blir frisk, men kan trolig glede seg til mye spilletid. Har skaffet seg rutinen som kan gi ham det siste løftet.

Sogndal

Mange lovende spillere i Sogndal. De som har størst sjanse for å vise igjen er to unge “ringrever”.

Even Hovland er et av Norges største stoppertalent. Var aktuell for Molde, men klubben klarte å beholde juvelen.

Per Egil Flo har en strøken venstrefot. Sidebacken er i likhet med Hovland født i 1989. De bør være bjelker i dette laget nå.

Start

Olufemi Oladapo har hatt en trang start på Sørlandet. I år virker han piggere enn noensinne og kan holde rutinerte spillere som Fredrik Strømstad ute av laget. Kanskje den Start-spilleren som har imponert mest i oppkjøringen. Ruvende og ballsikker opptreden så langt.

Ernest Asante fra Ghana løper like raskt som en sprinter. Hos hurtige spillere er det ikke alltid teknikken står i stil med farten, men Asante har god kontroll. Slår i løpet av kampene mange gode innlegg. Kan bli en hit.

Jonas Werner gjør garantert store bykst denne sesongen. Har mange gode midtbanespillere å lære av i hverdagen. Har ikke fysikken til Rambo, men spennende ferdigheter med ball. En fotballklok hospitant med muligheter for Tippeliga-spill. Født 1992.

Brann

Bjarte Haugsdal er hentet tilbake etter å ha vært på utlån til Løv-Ham. Spilleren født 1990 er en allround-spiller med klare offensive fibre. Passer best som spiss, men kan opptre i flere roller. Muligens ser vi han oftere i årets Brann-utgave.

Fredrik Haugen er også i årets Brann-tropp. Spilleren gjorde ni mål for Løv-Ham fra midtbaneposisjon. God teknikk og gode skudd. Kan ta steget inn som fast spiller i 2011.

Fredrikstad

Alexander Ruud Tveter laget ni seriemål for Follo forrige sesong. Nå er 19-åringen klar for tre sesonger i Fredrikstad. Trives godt på venstrekanten, men kan også spille spiss. Fysisk robust spiller med en flott venstrefot.

Khalifa Jabbie er kommet til klubben fra Sierra Leone. Med sine 193 cm er han en fysisk god spiller. Går trolig rett inn på midtbanen fra seriestart. Har imponert med god spilleforståelse og sikker teknikk. Født 1993.

Simen Rafn født 1992 kan fort danke en spiller som Alex Valencia ut av laget. Kant-/midtbanespilleren skrev A-kontrakt med FFK 2010 og blir et flott bekjentskap for Tippeliga-publikummet.

Cristian Gamboa fra Costa Rica utgjør klubbens klare valg på høyreback. Moderne forsvarsspiller som garantert tar nivået raskt i Tippeligaen.

Sarpsborg 08

Magnar Ødegaard spiller seg trolig til en plass i forsvaret. Anvendelig som både midtstopper og sideback. 1993-modellen debuterte i Adeccoligaen like etter han fylte 16 år. Har landskamper på aldersbestemt nivå. Det blir spennende å følge Ødegaard på det øverste nivået.

Michael Trulsen kjemper med mer rutinerte Øyvind Hoås og Martin Wiig om en plass i angrepet. Den tidligere Torp- og Fredrikstad-spilleren er flink foran mål. Kommer ofte i god posisjon etter smarte løp. En bra avslutter.

Lillestrøm

Mathis Bolly kan denne sesongen få mer spilletid av Henning Berg. Kom fra Holmlia til Lillestrøm som juniorspiller. Har enorm hurtighet på linje med Ernest Asante i Start og Luton Shelton i Vålerenga. Bolly begynner å ta form. Når han utvikler spilleforståelsen kan han bli et fryktet angrepsvåpen for LSK. Født 1990.

Se opp for Ruben Gabrielsen fra G-19 landslaget. Debuterte allerede i april 2009. Hans største problem er konkurransen og at Henning Berg sjelden bytter i de bakre rekker. Forsvarsspiller med flott fremtid foran seg. Den tidligere Gjøvik/Lyn-spilleren ble født 1992.

Offside-målet ingen gadd bry seg om

Norge tapte 0-1 for Polen. Scoringen burde vært annullert for offside. I det Robert Lewandowski sender i vei nådestøtet mot Jon Knudsen stå Ireneusz Jelen minst fem meter i offside. Den polske spilleren må faktisk hoppe unna for ikke å bli truffet av skuddet. Bildene fra Canal + sin live sending forteller mer enn tusen ord. Jelen var i høyeste grad delaktig i spillet.

Det rare er at ingen gadd bry seg. Verken kommentatorer, eksperter, spillere eller andre involverte nevnte et eneste ord om den offsideplasserte spilleren i etterkant. Ingen spillere tok seg bryet med å løpe ut til linjemannen for å fortelle at han umiddelbart trenger en hornhinneoperasjon. Vi så ikke et eneste bilde av fortvilte norske spillere. Den eneste reaksjonen er en krokbøyd arm i været fra Kjetil Wæhler.

Den viktigste årsaken til det manglende engasjement er at dette luktet treningskamp lang vei. På en bortgjemt bane i Portugal “uten” publikum ble det hele litt daft og kjedelig. En transportetappe på en internasjonal dato. Sånn virket det.

Det rare med treningskamper er at vi på forhånd kan forutsi hvordan reaksjonene blir etter kampene. Når laget vinner blir de geniforklart for gode prestasjoner. Stolte trenere forklarer viktigheten av den gode prestasjonen. Dette er noe å ta med seg videre, sier de.

Vi skal ikke lenger tilbake enn sist treningskamp mot Irland da Norge vant 2-1. Morten Gamst Pedersen ble skrytt opp i skyene for sin scoring og de flotte pasningene. Da Huseklepp dukket opp på bakerste stolpe i det 86. minutt sto vi på stolene og skrek i kor. Nå må Huseklepp bli proff! Vi har slått Irland på bortebane. For et lag. For en FIFA-ranking.

Ingen skrek i går. Tapet blir forklart med setningen alle på forhånd visste ville bli brukt etter et tap. Tilfeldighetene gjorde at den i går kom fra Drillo – Det som skjer mot Polen har ingenting å bety for Danmarks-kampen, sa han.

På mange måter har han helt rett. I Parken mot Danmark er selvfølgelig noe helt annet enn en treningskamp mot Polen i Portugal.

Håpet må være at den daffe prestasjonen i det minste synker inn som en liten vekker hos spillerne.

Det er kanskje min rettferdighetssans og glede over detaljene i spillet som gjør at jeg reagerer litt på den manglende reaksjonen i forbindelse med det polske målet. Det må da være lov å reagere litt når vårt viktigste fotballag blir dolket i ryggen av en blind assistentdommer. Selv om det kun dreier seg om en treningskamp. For hvis vi slutter å bry oss er det heller ingen vits i å spille.

Vi lyser fred over hans minne

I dag har presten i Kristiansand domkirke forkynnet disse ordene. Et kirkelig ritual med tydelig overførbar betydning. Vi legger bort eventuelle uoverensstemmelser og slutter fred med avdøde. Vi minnes den gode personligheten, og ber for hans sjelero i all ettertid. Vi lyser fred over Sveins minne.

Når det gjelder Svein Mathisen er handlingen overflødig. Fotball-Norge tar farvel med en av de aller største profilene Norge har hatt i moderne tid. En personlighet som ble beundret av alle.

Svein Mathisen var født med en gudegave. Han hadde evnen til å glede andre mennesker. Alle han møtte på veien fikk sin positive dose. Jeg visste at jeg kom til å le minst en gang i løpet av en samtale med Svein. Hans kommentarer og underfundige historier fikk oss til å riste av latter. Helt til siste dag strålte ansiktet av glede og forsoning.

Som aktiv var Svein en glitrende fotballspiller, men han hadde også andre sterke sider som gjorde ham til en person for historiebøkene. Svein Mathisen var fullstendig ujålete. Han endret aldri personlighet eller væremåte, uavhengig av stilling eller verv i fotballen. Han talte samme språk til ballgutten som til fotballpresidenten. En karakterfull mann er borte. Svein Mathisen fikk anerkjennelse og respekt for den han var og de synspunkt han hadde.

Som ung fotballkeeper fikk jeg gleden av å spille mot Svein Mathisen, men jeg husker ham kanskje best som journalist og fotballeder. Som Start-spiller gledet jeg meg alltid til å lese hans artikler og kommentarer.

Språket sto i stil til personligheten. Levende, lekende og fargerikt.

Det finnes et uttrykk som sier: Gråt ikke over hans bortgang, men gled dere over at han har levd.

I disse dager virker det umulig å tenke slik, men Svein har gjennom sin tilstedeværelse selv sørget for at både familien og andre kan hente frem drøssevis av gode minner når vi tenker på Svein i årene fremover.

Fredag 4. februar 2011 er dagen for å lyse fred over hans minne

Tankene går også til de etterlatte i en svært vanskelig tid.

Kan Solbakken glippe for Norge?

Ståle Solbakken har ført FC København til åttendedelsfinale i Champions League. Han har formet et lag med solid ryggrad. København ble ikke nummer to i sin gruppe som følge av et slumptreff. De fortjener plassen, og er kapable til å ryste flere av lagene de kan møte videre i turneringen

Det begynner å bli en stund siden Ståle Solbakken debuterte for Norges landslag. Jeg husker det fordi jeg satt på benken da Norge slo Wales 3-1 i Cardiff. Seieren ble toppet med herlig åpning i Ståles debutanttale. – Jeg må være den første som har debutert for Norge med måne, sa han og tok seg til den tynt besatte issen. Som spiller tok det en stund før han etablerte seg som spiller på det øverste nivået.

I trenerkarrieren har han tatt en langt raskere vei. Solbakken er langt fra rutinert, men FC København har forsterket sin posisjon i Danmark. Selv da Norges Fotballforbund skrev kontrakt med Solbakken var danskene aldri i tvil om at han ville opprettholde fokus, og mestre overgangen på en elegant måte. Sett i det lyset er denne sesongen et gedigent kvalitetsstempel i karakterboken. Han har lenge vært klar for ny arbeidsgiver, men likevel levert maksimalt av det en kan forvente. Meget imponerende.

Solbakken har levert så bra at klubber utenfor Skandinavia trolig har fått opp øynene for den fremgangsrike unge treneren. Flere fotballeksperter frykter at Ståle Solbakken kan glippe som ny trener for vårt A-landslag. Mange mener resultatene og profilen gjør ham hyperaktuell for større klubber enn København.

For at det skal skje må først og fremst interessen være reel. I tillegg har NFF og Solbakken sikkert laget en vanntett avtale. Solbakken spøker om temaet hver gang journalistene vil vite om det er praktisk mulig for Solbakken å vende ryggen til landslaget, med tanke på en interessant jobb i en større europeisk klubb. – Da må det være Barcelona eller favorittlaget Liverpool, har han tidligere sagt i en lattermild tone.

Solbakken var veldig ettertraktet da han fikk tilbud fra NFF. Det kan tenkes han fikk en slags gentlemans agreement, som gjør at det finnes en åpning hvis drømmejobben skulle dukke opp. NFF har tross alt en mulighet å forlenge med Drillo om Solbakken aldri setter landingshjulene på Gardermoen.

Hvis så er tilfellet er jeg redd NFF vil få kamp om Solbakken på oppløssiden. Nå er han garantert på manges lepper rundt omkring i fotballeuropa.

Burde forbundet uavhengig av en slik avtale slippe Solbakken til en annen klubb før kontrakten i det hele tatt har startet?

Jeg er usikker. Forbundet ser tydelig at interessen for landslaget er til de grader resultatavhengig. Med Drillos resultater er køene tilbake, og NFF tjener nok en gang store penger på sitt viktigste produkt. Jeg tror ikke NFF slipper Solbakken med mindre det finnes en gjensidig avtale som gjør det mulig.

Ståle Solbakken kjenner landslagskulturen og rutinene så godt at forutsetningene er optimale før overtakelsen. I år har han fått verdifull trening gjennom viktige kamper i Champions League. Erfaringen vil komme Norge til nytte når vi skal inn i kvalik og sluttspill med Solbakken som trener.

Men jeg må innrømme at følelsen av at treneren kan glippe murrer i bakhodet. La oss håpe jeg tar feil.