Så var det over. Eitt poeng. Eitt mål. 1,5 målsjanse. Krangling. Sutring. Rot. Rør. Les Bleus er på veg heim, og Raymond Domenechs altfor lange trenarkarriere er endelig over. Han vil bli djupt sakna. Har vi nokon gong hatt ein landslagstrenar som er astrolog, sexobjekt og dramatikar? Har vi nokon gong hatt ein meir massivt inkompetent og forvirra landslagstrenar? Nei, det har vi ikkje. Farvel, Raymond. Her er din song:
Somme blir født i kløvereng
Men det er dei utvalde få
Og kløveren er alltid grøn
For meg var det aldri nokon bøn
Eg var født til å vere blå
–
Då eg tok over Les Bleus
var mi verd lys og kvit
Og no? Jo, takk som spør!
Her er krangel og spelaropprør
Her er bannskap og all slags drit
No er verda mi bare blå
–
For når Skytten er ascendant med Tyren
Spelar franskmennene så som så
Og ingen i verda hører mitt såre hulk
Kvar natt drømmer eg om Le Sulk
Eg var født til å vere blå
–
Eg er heldig, vil nok folk flest si
Eg har trent Zidane og Ribery
Eg har spelt for Paris og for Bordeux
Men no lét heile verda seg more
Over den gråhåra sonen av ei hore
Eg var født til å vere blå
–
Vi rauk ut nesten utan å ha skåra
Sjå på dei franske froskelåra
Henry juksa oss hit, og så fikk vi svi
Vi såra til og med Nicolas Sarkozy
Eg er ein astrolog som ikkje kan spå
No er verda mi bare blå
–
Kva står det i tarotkorta
Om korleis dette skal gå?
Jo, 2011 blir eit år fullt av kyss og smil
Eg skal ta over for Dunga og trene Brasil
Ærlig talt, også Domenech har sine tvil
For eg er født til å vere blå