Au revoir, Raymond

Så var det over. Eitt poeng. Eitt mål. 1,5 målsjanse. Krangling. Sutring. Rot. Rør. Les Bleus er på veg heim, og Raymond Domenechs altfor lange trenarkarriere er endelig over. Han vil bli djupt sakna. Har vi nokon gong hatt ein landslagstrenar som er astrolog, sexobjekt og dramatikar? Har vi nokon gong hatt ein meir massivt inkompetent og forvirra landslagstrenar? Nei, det har vi ikkje. Farvel, Raymond. Her er din song:

Somme blir født i kløvereng

Men det er dei utvalde få

Og kløveren er alltid grøn

For meg var det aldri nokon bøn

Eg var født til å vere blå

Då eg tok over Les Bleus

var mi verd lys og kvit

Og no? Jo, takk som spør!

Her er krangel og spelaropprør

Her er bannskap og all slags drit

No er verda mi bare blå

For når Skytten er ascendant med Tyren

Spelar franskmennene så som så

Og ingen i verda hører mitt såre hulk

Kvar natt drømmer eg om Le Sulk

Eg var født til å vere blå

Eg er heldig, vil nok folk flest si

Eg har trent Zidane og Ribery

Eg har spelt for Paris og for Bordeux

Men no lét heile verda seg more

Over den gråhåra sonen av ei hore

Eg var født til å vere blå

Vi rauk ut nesten utan å ha skåra

Sjå på dei franske froskelåra

Henry juksa oss hit, og så fikk vi svi

Vi såra til og med Nicolas Sarkozy

Eg er ein astrolog som ikkje kan spå

No er verda mi bare blå

Kva står det i tarotkorta

Om korleis dette skal gå?

Jo, 2011 blir eit år fullt av kyss og smil

Eg skal ta over for Dunga og trene Brasil

Ærlig talt, også Domenech har sine tvil

For eg er født til å vere blå