Category Archives: Europa

Utenriksministerens bekjennelser

.142

Jonas Gahr Støre: Å gjøre en forskjell. Refleksjoner fra en norsk utenriksminister. Oslo: Cappelen Damm, 2008. 342 sider.

I mange land vi liker å strekke oss etter, er det vanlig at politikere på høyt nivå deler sine tanker med velgerne ved å skrive bøker – mens de fortsatt sitter i viktige posisjoner. I Norge er det større tradisjon for politikerne å skrive det hele ned når de er ferdige – når de ikke lenger påvirker eller utformer politikken. Memoarer kan være både hyggelige og interessante å lese, men det blir fort kjedelig. Derfor synes jeg Støres bok er både riktig og viktig. Jeg vil heller vite hva han tenker om norsk utenrikspolitikk mens han har hovedoppgaven med å utforme denne, enn om ti år – når han trolig ikke lenger har det ansvaret.

Støres bok levner liten tvil om hvilke områder han vil fortsette å prioritere som minister. Boken starter og slutter med nordområdene. Og det er nettopp nordområdene utenriksministeren har vist og sagt han vil prioritere. Han forklarer hvorfor våre nærområder og tenkte konflikter rundt grenser og ressurser i nord, bør være prioriterte oppgaver innen norsk utenrikspolitikk. I boka tar han også leseren med på en rekke reiser rundt i verden – til Afghanistan, Midtøsten og Afrika. Inntrykket av at Støre er en klok mann, forsterkes gjennom den kunnskapen han viser gjennom teksten. Det er en god bok hvor utenriksministeren deler av sine tanker, hvor han tar leseren med på en rekke reiser og innom en rekke temaer. Han stopper ikke så lenge opp ved hvert tema at det blir kjedelig. Men det betyr også at det til tider kan bli litt for overfladisk – iallefall for oss som vil ha mer.

En god og viktig bok. Anbefales!

ETA 50 år – terrorister eller frihetskjempere?

I dag, 31. juli, er det på dagen 50 år siden den baskiske separatistorganisasjonen ETA (Euskadi Ta Askatsuna – baskisk hjemland og frihet) ble grunnlagt. Siden har separatistene spredd frykt og terror. Spanske myndigheter gir ETA skylden for mellom 800 og 900 dødsfall de siste femti årene.

Organisasjonen har gjort det til sitt varemerke å rette angrep mot politi og militære, som da to Guardia Civil betjenter ble drept på Mallorca dagen før jubileet. Men en rekke angrep har også vært rettet mot sivile mål. De mest spektakulære og blodigste på 70- og 80-tallet. Flere bombeangrep har også vært gjennomført på kjente turistmål for å ramme Spanias svært viktige turistnæring. I desember 1973 drepte ETA Spanias statsminister og diktatoren Francisco Francos høyre hånd Luis Carrero Blanco i et bombeangrep i Madrid.

De ønsker sin egen stat, og er villige til å drepe uskyldige sivile for å nå frem med sine krav. Spanske myndigheter forsøkte å forhandle med den ulovlige separatistbevegelsen i 2006, men forhandlingsresultat uteble, ETAs ensidige våpenhvile ble brutt, og nye dødelige angrep gjennomført.

Støtten til ETA vokste frem under diktatoren og fascisten Francos styre. Franco-regimets undertrykkelse av baskerne bidro til at flere ønsket en egen baskisk stat.

I de baskiske områdene i Nord-Spania er det mange som ser på ETA-aktivistene som frihetskjempere som driver en legitim kamp for en selvstendig stat utenfor Spanias kontroll. I resten av Spania oppfattes ETA stort sett som en terrorgruppe som må bekjempes militært. EU og USA har stemplet ETA som en terroristorganisasjon.

Jakten på sannheten

BøKs 001

John Pilger: Hidden Agendas. London: Vintage, 1998. Engelsk, 687 sider.

Australske John Pilger er blant de aller ypperste korrespondenter. Han har skrevet for en rekke aviser, laget flere dokumentarfilmer og skrevet flere bøker. Pilger beskyldes ofte for å ta side i konflikter. Og det gjør han. Han stiller seg på den svakestes side, og forsøker å beskrive virkeligheten til de som utsettes for overgrep. Og han er ikke redd for rette sin kritikk mot noen. Enten det er statsledere, geriljaledere, redaktører eller egne kolleger. Pilger er en modig journalist som har satt seg som mål å fortelle om all verdens urettferdighet.

Hidden Agendas fra 1998 bør være elementær lesing for alle journaliststudenter, journalister og redaktører. I tillegg til å gi godt innblikk i en rekke konflikter og samfunnsområder, er det en lærebok i journalistikk. Her handler det om britiske fagforeninger og klassekamp, Indonesias overgrep mot befolkningen på Øst-Timor, Australias forferdelige behandling av sin egen urbefolkning. Om Vietnam, om terrorisme, om Burma og om USA. Og det handler om hvordan mediebaroner som Robert Murdoch ikke skyr noen midler for å tjene penger, og med det bidro til å ødelegge journalistikken.

Noe er råttent i landet Østerrike

(Amstetten/NiederÖsterreich/Østerrike) Jeg starter med en omskriving av en forlengst avdød engelsk forfatter. For det er noe råttent i landet Østerrike. Det stinker skikkelig. Hva slags folk er det som bor i et land som på kort tid opplever to av vår tids mest kjente bisarre pedofili- og bortføringssaker? Hvordan kan samfunnet rundt akseptere at noe vanvittig skjer, uten at de blander seg? Hvor er sladrekjerringa til Gro Harlem Brundtland? Her kunne hun virkelig gjort litt nytte for seg (sladrekjerringa).

For en gangs skyld er jeg skremt ut på jobb i Europa. Men det er en story groteskt på høyde med, eller verre enn, det jeg er vant til fra andre verdenshjørner. Folk kriger og barn blir drept. Sånn er vår brutale og hensynsløse verden. Men noen ganger – noen ganger er det virkelige hendelser som overgår alt man kan forestille seg, selv når man titter ned i det dypeste mørket av fantasien. Incest-tragedien som rulles opp her i Amstetten gir en slik følelese.

Imot dødsstraff eller ikke – hvem ønsker vel ikke å se Josef Fritzl vri seg i smerte mens han grilles sakte – levende. 73 åringen har holdt sin egen datter fanget som sex-slave i en kjeller i et kvart århundre. Sju barn har han fått med henne gjennom årene. Marerittet startet så vidt vi vet da Josef Fritzl på slutten av 70-tallet begynte å voldta sin egen datter. Da hun var 18, kankskje i frykt for at hun skulle klare å komme seg vekk og fortelle, lenket han henne fast i et fangehull i kjelleren. Ett av barna han både var far og bestefar til døde. Josef Fritzl skal ha forklart til politiet at han kastet babyen i ovnen. Tre av barna danderte han på trappa til familiens hus sammen med brev som angivelig skulle vært skrevet fra datteren alle trodde var fanget hos en religiøs sekt. Han adopterte de tre barna. De vokste opp og trodde Josef bare var dere biologiske bestefar og fosterfar. I virkeligheten var han også deres biologiske far. Tre andre barn lot han ligge og råtne i kjelleren i huset. Fysioterapeuter jobberamstetten nå med å trene opp ubrukte muskler. Disse barna har kun beveget seg på et svært begrenset område – de har aldri sett dagslys, før de i forrige uke omdiser ble funnet og satt fri.

Hvor mange liv har Josef Fritzl klart å ødelegge? Hva er tilstanden til kona Rosemari? Hun som enten er stokk dum eller faktisk har skjønt at noe var galt? Hvordan er tilstanden til de tre barna som ble født i, og vokste opp i en fangekjeller? Hvordan har de andre barna det? De tre som plutselig fikk vite at deres bestefar også var deres biologiske far. Hvordan har Elisabeth det? 42-åringen som ble holdt som sex-slave i 24 år, og voldtatt fra hun var 11. Og hvordan har Elisabeths seks søsken det? De som, kanskje uten å ane det, vokste opp med det som nå omtales som Østerrikes største monster siden Adolf Hitler. Hvordan har Josef Fritzl det nå? Nå som hele verden har fått vite hvilken jævel han var. Angrer han? Er han syk, sprut gal elller bare gjennomført ond?

På fasaden så alt greit ut (foto: Fredrik)

Jeg har snakket med flere av familiens naboer de siste dagene. Noen sier at Josef var en høflig mann. Alle skryter av de veloppdragne barna (og barnebarna). Få ser ut til å ha kjent kona til Josef. I blomsterbutikken over gata bekrefter de at Josef kjøpte blomster med hjem. Hvem fikk blomstene? Kona i første, eller fangene i kjeller’n? Noen sier at det var noe rart med familien, uten at de helt har klart å sette finger’n på hva.

amstetten
Men hvorfor reagert ikke naboene på det bunkerlignende betongutbygget? (foto: Fredrik)

Hvorfor var det ingen som oppdaget noe? Min innleide østerrikske frilansfotograf, Hannes, sier at i Østerrike legger man seg ikke bort i hva naboen driver med. Dvs nesten ikke. Man legger merke til om naboen får ny bil, ny hund eller ny kone. Forøvrig lar man han være i fred. Amstetten er en konservativ liten by (tjue tusen innb.) i NiederÖsterreich – nedre Østerrike. Og her nede lar man folk være i fred. Det er et patriarkalsk og strengt katolsk samfunn. Far bestemmer – gjerne på sin egen bestemte måte. Han oppdrar barna sine strengt (ørefiker har ikke gått av moten), og går til messe på søndag. Kona gjør det som forventes av henne – forøvrig gjør hun ikke for mye ut av seg.

Hvem skulle slått alarm?

SKOLEN? – Elisabeth Fritzl ble jevnlig voldtatt av sin far fra hun var 11 år gammel.
POLITIET? – Elisabeth Fritzl forsvant fra jordens overflate (bokstavelig talt) da hun var 18. Det var tredje gang hun ble meldt savnet. Politiet gjennomsøkte ikke familiens hus grundig nok. Hva får en ungjente til å rømme flere ganger? Josef Fritzl hadde søkt myndighetene om, og fått tillatelse til å bygge en atomsikker bunker i hagen. Politiets ble involvert alle de tre gangene et spedbarn dukket opp på trappa til familien med et brev om at barnas mor ikke kunne ta seg av dem.
FRU FRITZL? – At hun sviktet er det ingen tvil om.
SOSIALMYNDIGHETENE? – Som hadde ansvaret for oppfølging av de tre adoptivbarna. Som skal ha avlagt besøk hos familien over tjue ganger uten å oppdage at ikke alt var som det skulle.
eller NABOENE? – som ikke reagerte på stadige nye barn som ble dumpet utenfor huset. Som ikke reagerte på at det ble bygget en betongbunker i hagen.

Sannsynligvis skulle flere slått alarm. Albert Reiter er avdelingsleder ved akuttmottaket på sykehuset i Amstetten. Han slo alarm 19. april i år. Over tretti år etter at overgrepene startet, og marerittet kunne vært avverget. Da jeg intervjuet Reiter, fortalte han at han reagerte med en gang da 19 år gamle Elisabeth ble innlagfritzelamstettent og hennes bestefar troppet opp med et brev som skal ha fulgt med den dødssyke 19-åringen som var dumpet på trappa hans. Så trist at ingen reagerte før. Reiter skjønner ikke hvordan dette kan ha pågått upåaktet i flere tiår.

Østerrikerne sliter med traumene som Natasha Kampusch -saken påførte dem. Nå har de fått en ny sak – av helt andre dimensjoner. Østerrikerne blir nødt til å ta et oppgjør med sitt eget samfunn. De må forsøke å forstå hvordan de kan forhindre slike tragedier.

Her bodde monsteret i Amstetten (foto: Fredrik)

01.mai.2008 @ 10:53av Knut Labe
it

Østerrike kan vel ,som land,ikke balastes forbrytelsene som blir utført i landet.
Vi i Norge har vel gjennom tidene også nok av storforbrytere å ta av
uten at jeg har hørt at landet Norge som sådan blir benevnt harmdirrende.

01.mai.2008 @ 10:58av Kallemax

Meeget grovt å forsøke å stigmatisere ein heil nasjon på grunnlag av eit par ekstreme avvik. Forsøk litt prosentregning Græsvik (f.eks. 2 ekstremperverse per generasjon per 8 mill. befolkning). Dessverre kan du regne med at det finst bortimot same prevalens perversivitet også i den generelle befolkning – også i Norge. Journalistbommert, Græsvig.

01.mai.2008 @ 11:12av Lars

Fullstendig enig i alt du skriver. Stigmatisering eller ei, noe er tydeligvis fullstendig galt. Det er i mine øyne galt å IKKE stille spørsmålstegn når to saker av denne art dukker opp på kort tid i samme land. Hva blir det neste?

01.mai.2008 @ 12:10av Bergensmann

Det du skriver er helt på sin plass, og de to som påstår du har gjort en journalistisk bommert har ikkje skjønt mye. Dette er så absurd at alle regler og normer for kritisk journalistikk bør opphøre i denne saken.
Det som er det aller viktigste nå er å få igang en debatt om kastrering av pedofile, incestovergripere og voldtkektsmenn. Krisesentre i Norge kan melde om mange groteske saker også her til lands som aldri blir løst fordi lovverket er for slapt og dermed kan ikke politiet gjøre noe. Det er helt hinsides all fornuft at incest ikke blir straffet hardere i Norge.
Ta for eksempel lommemannen. Skal han få lov til å komme tilbake til samfunnet? Hadde han blitt kastrert kunne det fungert, men uten kastraksjon…glem det. Han vil gå rundt med ereksjon så snart en gutt nærmer seg på gaten. Er det en menneskerett å ha ereksjon på samme måte som det er en menneskerett å få mat og drikke? Nei!!! Når man ikke kan styre seg må folk fratas denne muligheten. Vi må starte folkeaksjonen for kastrering av sexforbrytere, pedofile og incestovergripere.

01.mai.2008 @ 17:50av Snart mor

Benjamin Krauss, jeg håper inderlig dette var ment som en provokasjon? Dersom familien hadde et godt liv hvorfor rømte da Elisabeth? Og om Fritzl var en god far, burde han ikke da ha skaffet henne hjelp i stedet for å sperre henne inne? Og hvorfor måtte han da holde dette hemmelig? Dersom han bare var en barmhjertig far som tok seg av en villstyrig datter?

Dessuten mener jeg at dersom Elisabeth virkelig skulla ha tatt initiativ til samleie med faren, er det hans oppgave som voksen å stoppe dette! Selv om jeg tviler på at dette var tilfelle.

Elisabeth har som andre mennesker rett til å ta sine egne valg. Og det er ingen som har rett til å “verne” andre mot omverdenen ved å sperre de inne i en kjeller.

Som pedagog synes jeg det er hårreisende at ingen merket noe før Elisabeth ble 18. Og at politiet ikke krevde å få se hva som befant seg nede i kjelleren. Dette er høyst kritkkverdig!

01.mai.2008 @ 19:07av esekiel

Gode Græsvik – det mest rystende i denne saken er at du ikke slo alarm i tide. Du står fram nå – men hvorfor stilte du ikke spørsmål om dette og brakte det fram i lyset for mange år siden. Dette må du stå til rette for – det lukter ille.

01.mai.2008 @ 19:24av Kjellermennesket

Bergensmann,

Vil gjærne gi deg støtte fra Trondhjæm. Kastrer dæm. Kastrer ALLE menn for sikkerhets skyld – det er vel slik menn egentlig ær. Det er ikke nok å kastrere alle menn i Østerike. Alle europeiske menn bør kastreres
– de lukter råttent og dette er å vær føre var.

01.mai.2008 @ 22:50av ft Afrika

Jeg leser ikke alt hva som rapporteres om denne saken.
Men leser alt hva du skriver og rapporterer om denne saken.
Din kunnskap og gjengivelses- og formidlingsevne er meget godt utviklet.
Den klare konkretiseringen i dine kritiske spørsmål må da vel de aller fleste kunne lese og forstå ! ?
Ingen faglig tvil om at du er meget dyktig hvorhen du er og beskriver faktiske situasjoner.

Historien er alltid viktig i nåtid og fremtid.
Jeg tenker på VKII og jeg tenker på 1984:
I 1984 var jeg turist et sted i Badgasteintal.
Der var en politimann i uniform tilskuer på stippebaren vi besøkte. Han var som oss andre gjestene – drakk og moret deg. I den samme uniform som den dag-i-dag brukes og som minner meget om VKII.
Neste dag observerte vi samme politimann i samme uniform i hovedgaten – hvor han utførte sin polititjeneste.

Jeg støtter dine spørsmål om HVORFOR –
jeg støtter ditt spørsmål omkring myndighetene i Østerrike.

02.mai.2008 @ 22:37av Torbjørn

Det finnes vel råtne sjeler i alle land,men maken til denne skal man vel heldigvis lete lenge etter.Politiet i Østerriket er vel ikke akkurat verdens “beste” når datteren til en tidligere voldtektsdømt far bare forsvinner sporløst og ikke etterforsker det grundigere,helt utrolig.Håper de finner ut om det er flere innvolverte i denne saken.
Det er klart at barna aldri kommer over denne tragedien,kanskje den yngste “glemmer” mye av det ettersom tiden går,det er jo å håpe på i hvert fall.
Men å kalle kona Rosmarie stokk dum er vel å gå for langt før man vet mer,hun kan vel ha vært så underkua at hun ikke har turt og gjort annet en han har sagt.

03.mai.2008 @ 08:03av Simen

Jeg er en som ikke deler din torturdrøm om å grille et menneske levende – sakte. Jeg tør også påstå at det er mange oppegående mennesker i Norge som heller ikke støtter din plutselige forkjærlighet for tortur av andre mennesker – uavhengig av det de har gjort – ikke ta oss til inntekt for ditt ønske om å steke andre mennesker. Er man mot tortur gjelder det også for de værste forbrytelser. Innerst inne – ønsker du Fredrik Græsvik – tortur for mennesker som begår svært grove forbrytelser.

Det er en posisjon jeg tviler på om du klarer å forsvare intellektuelt.

05.mai.2008 @ 12:36av Tonje

Og jeg spør: Hvor gal går det an å bli? www.venstre.no/blog/tonjelowergurholt

Biografi om statsminister Gordon Brown


Tom Bower: Gordon Brown
Tom Bower: Gordon Brown. Prime Minister.
London, HarperCollins Publishers, 2007 (ny utgave). Engelsk, 576 sider.

Dette er historien om en av Europas mektigste menn. Med unntak av litt for mye detaljer om britiske budsjetter under finansminister Brown, er det en spennende bok. Den handler om hvordan Brown i årevis posisjonerte seg med tanke på å bli leder for det britiske arbeiderpartiet, Labour, for så å bli slått av kollegaen og rivalen Tony Blair. Den handler om maktkampen finansminister Gordon Brown førte fra Downing Street 11 med naboen i Downing Street 10 i over ti år. Gjennom alle disse årene hevdet Brown at han og Blair hadde en avtale om at Blair skulle trekke seg til fordel for Brown, lenge før han gjorde. En avtale Blair aldri vedkjente seg.

Boken handler også om hvordan apparatet rundt Brown jobbet for å omskape politikernerden til familiemannen som skal lede Storbritannia de neste årene. En politikerbiografi som inneholder litt privatliv, men i hovedsak dreier seg om politisk maktkamp på toppnivå.

Gordon Brown fremstilles som en svært egenrådig politiker. En som hele tiden har hatt ambisjoner om å nå toppen, og som er istand til å knuse sine politiske motstandere. Men han blir også menneskeliggjort når han framstilles som en svært hardtarbeidende mann, som først og fremst jobber for nasjonens beste.

Blair ut av nummer 10

Det startet så bra for Tony Blair. For ti år siden var det en ung mann som overtok boligen i Downing Street nummer 10 etter forgjengeren John Major. En mann som hadde folket bak seg, som skulle modernisere Labour og Storbritannia. Mange mente han håndterte krisen som oppstod rundt monarkiet etter Dianas død på en beundringsverdig måte. Hans store utenrikspolitiske triumf kunne vært arbeidet for fred i Nord-Irland. Hadde det bare ikke vært for George W. Bush.

Tony Blair vil kanskje først og fremst bli husket for sin lojalitet overfor den amerikanske presidenten. For å ha støttet, bidratt til og deltatt i det amerikansk-ledede felttoget i Irak. For å ha sendt britiske soldater i krigen. Soldater som aldri kom hjem i live. For å ha latt seg forlede til å tro at Saddam Hussein satt på masseødeleggelsesvåpen og derfor måtte fjernes med makt. For å ha løyet om hvorfor det var viktig å invadere Irak, og sette livene til mange unge britiske menn på spill. Vennskapet med, og støtten til Bush har nok bidratt mye til hvordan Blair vil bli husket i et historisk perspektiv. Irak-krigen blir av stadig flere oppfattet som et mislykket felttog.

Statsminister Tony Blair gir seg denne uken. Han etterfølges av finansminister Gordon Brown. Brown lå an til å bli Labours statsministerkandidat da Blair til manges overraskelse ble valgt fordi deler av Labour ønsket en sterk fornyelse. Blair ble selve bildet på det unge og moderne. I ti år har rivalen Gordon Brown ventet på at Blair skulle gjøre seg ferdig på toppen av britisk politikk.

London/Parliament

Britisk politikk sett ovenfra: Parlamentet og Westminster. (Foto: Fredrik)

26.jun.2007 @ 19:04av Hans Kr.

Synes du gir en helt ok karakteristikk på Bushpushern lille engelske løpegutt.
Det er helt klart som du sier ikke andre ting som denne lille mannen, som faktisk ettr min mening behynte ganske bar, vil bli husket for.
Fra å være en statsminister med antydning til ryggrad, sank han ned til å bli en parodi, og en skygge av en gal, krigshissen texaner, med en politikk som på sitt beste beskrives med 0, både i stil og utførelse.
Den stor fordelen for Gordon Brown er jo at han ikke har så store spor han skal fylle.
Skulle ikke by på særlige problemer å bli husket for mer enn Tony Blair.

27.jun.2007 @ 00:10av Antisosialist

Ja, tenk at han støttet en politikk for å få vekk Taliban og Saddam, to av sosialistenes store helter. Ikke bra

27.jun.2007 @ 10:42av Hans Kr.

Han støttet et angrep på et land, basert på fullstendig feil opplysninger.
Hvorfor i all verden skal USA og Bushpusheren få lov til å fly rundt å leke Verdenspoliti?
Og hva er resultatet blitt i Irak etter den amerikanske invasjonen?
Tror ikke den jevne iraker synes at de har det sp veldig mye bedre etter at George ogTonys bevæpnede lekesoldater har vært å besøk.
Det er da vel ikke Bush og Blair som skal bestemme hvilke ledere et land skal ha.
Det bør vi faktisk overlate til et lands innbyggere.
Lurer op hvordan nordmenn hadde reagert, hvis Bushpusheren hadde bestemt seg for at den norske rødgrønne regjeringen er farlig for Nato, og må fjernes.
Kan vel hende at Ola Dunk hadde blitt litt grinetet de også.

27.jun.2007 @ 15:52av Antisosialist

Så vidt jeg husker var det veldig mange i Irak som jublet da Saddam falt.
At det har undervurdert kraften til europeiske sosialisteres allierte evne til å skape et veldig utrygt Irak er noe annet.
De som herjer mest i Irak er ikke den jevne iraker, men ekstremister som veldig ofte kommer fra andre muslimdominerte land.
Men greit
Skal vi følge tomsingenes tankegang så bør alle land bare overlates til seg selv, og da er dte heller ingen grunn til å ta imot flyktninger fra land der villdyr herjer

27.jun.2007 @ 21:04av Hans Kr.

Jeg takker for tituleringen tomsing.
Og hvis den titlen henspeiler på at jeg mener at det faktisk er et lands egne innbyggere som bør stå i første rekke, og ta ansvar for sitt land er jeg stolt av min nye tittel.
Forøvrig mener jeg at det faktisk finnes en del andre måter å løse konflikter på, enn å bombe ett land sønder og sammen slik George og Tonys underståtter gjorde i Irak.
Og riktignok var det mange som jublet over Saddams fall, men det de har kanskje funnet ut at den nue diktatoren, Bushpusheren ikke er så veldig mye bedre når det kommer til stykket.
Problemet i Irak i dag er vel at de blir håpløst å få det irakiske folk til selv å snakke sammen, siden den ene delen ikke ønsker å ha USA til stede i landet, og ser på de som en okkupasjonmakt.
Og har vi sette før at USA har gått inn med brask og bram som reddende engler og etter noe tiid måtte krype ut med halen mellom bena.
Er selv av den oppfatning at Saddam burde styrtes, men det skulle de gjort på egen hånd.
Ikke ved hjelp av en okkupasjonstyrke som ikke engang hadde et samtykke fra FN.
Minner om at det faktisk var tilnærmet samlet FN som sto bak den gang man kastettSaddam og hans soldater ut av Kuwait.
Nå er ikke FN-systemet feilfritt, men det finnes faktisk ikke noe alternativ.
Og dermed bør vi ettr min mening forholde oss til vedtak derfra, enten det går i den ene eller andre øsnklig retnong for oss med en vestlig bakgrunn.
Og ekstremister finnes det både på venstre og høyre side i politikken.
Vi har hatt noen flotte eksempler på dem i USA også.
Og som sine “kollegaer” fra annen kultur og trosrettning tar de med seg sine landsmenn i døden.
På lik linje med det som hevdes å komme fra muslimdominerte land.

Bok om Tony Blair

image18

Anthony Seldon: Blair. Free Press, London 2004. (Engelsk) 768 sider.

2. mai i år var det nøyaktig 10 år siden Tony Blair tok over som statsminister etter John Major. I juni går han av, og blir etterfulgt av Gordon Brown. Seldons biografi beskriver Blairs bakgrunn fra han som ung gutt fulgte sin far inn i politikken. Den forteller om maktkampen med rivalen Gordon Brown, og hans raske ferd til toppen av det britiske arbeiderpartiet, Labour. Blairs forhold til de amerikanske presidentene Clinton og Bush er gitt mye plass, det er også Blairs støtte til Bush-administrasjonens krig i Irak. Kapitlene er inndelt etter henholdsvis temaer og personer, noe som gjør det lett å velge vekk uinteressant stoff. Tony Blair har vært en av verdens mektigste ledere de siste ti årene. Derfor er dette en viktig bok.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.