Vi er i krig. Og vi taper.

Tidlig på ettermiddagen 11. september 2001, var utenriksavdelingen i TV2 i fred med å avslutte et møte. Et møte som var lagt til akkurat denne dagen fordi stortingsvalget dagen i forveien trolig ville blokkere de fleste utenrikssaker fra å komme på lufta – med mindre det skjedde noe helt eksepsjonelt. Idet jeg som utenrikssjef avsluttet møtet, ble jeg gjort oppmerksom på at et fly hadde fløyet rett inn i en skyskraper i New York.* Resten er historie.

Det har vært ti slitsomme og spennende år. Osama Bin Ladens angrep på USA har ført meg til land og steder jeg ellers ikke ville sett. Samme dag som Al Qaida brukte amerikanske borgere om bord i amerikanske fly som missiler mot amerikanske landemerker, forlot jeg Norge for en lang periode. Jeg reiste til Pakistan, for å komme meg i best mulig posisjon i forhold til Afghanistan. Senere fløy jeg ut til det amerikanske hangarskipet USS Carl Vinson for å treffe jagerpilotene som bombet Afghanistan. Og jeg har tilbrakt til måneder på reise i det landet norske styrker har kjempet i siden 2001.

10 norske soldater har mistet livet i kamp i Afghanistan. En norsk lege og en norsk journalist er drept i det krigsherjede landet. Mange er skadet, og enda flere vil bære med seg opplevelser de vil slite med resten av livet.

Konsekvensene av angrepet på USA har kostet Norge dyrt. Men først og fremst er det afghanerne som har lidd. Riktignok er Taliban fjernet fra makten i Kabul. Men i ti år har den amerikanskledede koalisjonen med norsk deltakelse bombet afghanske byer og landsbyer. Rundt 35 000 sivile afghanere har mistet livet som følge av krigen.

Planen er at norske styrker og våre allierte skal ut i løpet av de neste tre årene. At krigen skal avsluttes. “De aller mest sannsynlige scenariene nå peker mot at krigstilstanden vil intensiveres, og at dette går riktig dårlig etter 2014”. Slik beskriver Afghanistan-ekspert og direktør ved Fredsforskningsinstituttet Kristian Berg Harpviken situasjonen. Han får støtte av Jonas Gahr Støre som jeg intervjuet tidligere denne uken i forbindelse med ti-års-markeringen for angrepet 11. september. “Afghanistan kommer til å være et komplekst, motsetningsfylt og konfliktfylt land når vi avslutter vårt oppdrag,” innrømmer utenriksministeren.

Har så korstoget i Afghanistan vært mislykket? Ja. Om enn ikke på alle plan. Men det kan tenkes at hvis amerikanerne hadde fokusert på å eliminere Al Qaida, uten å angripe Taliban, så hadde oppdraget vært løst for lenge siden. Det er ingen garanti for at ikke islamistene sloss seg til makten i Kabul etter det internasjonale tilbaketoget i 2014.

Så kan det jo tenkes da, at norske og allierte styrker klarer å trene den afghanske hæren opp til et slikt nivå at afghanske myndigheter klarer å kontrollere Afghanistan. I alle fall delvis. Men det ser altså ikke veldig lovende ut. Og i mange afghaneres øyne er det vi som taper denne krigen. Fordi det nå er satt en dato for avvikling av det militære engasjementet i Afghanistan. Noe Taliban og andre opprørsgrupper vil utnytte til fulle.

*(fra forordet jeg skrev til den norske utgaven av Lawrence Wrights bok Al Qaida og veien til 11. september. Gyldendal, 2008)