I skyggen av nyhetene

(Okkupert Jerusalem) Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, utnytter katastrofen i Japan til fulle. Groteskt? Kanskje. I alle fall kynisk. Siden deler av Japan ble skylt på havet, har jeg oppholdt meg i Midtøsten. Som journalist er det interessant å se hvordan den israelske regjeringen til fulle utnytter at verdens øyne er rettet i en annen retning.

Tidligere denne uka, bestemte den israelske regjeringen seg for å utvide ulovlige bosettinger på den israelsk-okkuperte Vestbredden. (Ja jeg vet at Israel forsøker å skille mellom lovlige og ulovlige bosettinger. Men ihht internasjonale konvensjoner er alle de israelske bosettingene ulovlige). 400 nye hjem for jøder skal bygges på palestinsk jord. Uten at palestinerne som eier området får noen form for kompensasjon. De jages enkelt og greit vekk av denne konfliktens utvilsomt sterkeste part. Rått og brutalt.

Hadde det ikke vært for at en av verdens sterkeste økonomier bokstavelig talt er synkende, ville Verdenssamfunnets fordømmelse (USA unntatt) av Israel nådd førstesider verden over.

Vi vet nå at palestinerne etter alt å dømme vil gjennomføre en statsdannelse etter sommeren. Det kan sette fart i forhandlingene om endelige grenser mellom Israel og Palestina. Så, i tiden før det skjer, ønsker den sittende israelske regjeringen å tilrane seg mest mulig land. Land som jødiske fundamentalister mener å vite at de har fått av Gud. Intet mindre. At fundamentalistene har inntatt regjeringskontorene under Netanyahus regjeringstid, er ingen hemmelighet.

Denne uka har jeg hatt gleden av å sitte sammen med bosettere og okkuperte palestinere. Samtidig. Vi har spist og snakket sammen. Det er gledelig å melde at det finnes krefter på begge sider som mest av alt ønsker fred. Bosettere som er innstilt på å gi fra seg landet de har stjålet, eller rett og slett bli boende i en palestinsk stat. Palestinere som er så realistiske at de forstår at jødene ikke vil forsvinne fra de israelsk-okkuperte områdene og en fremtidig palestinsk stat. Det er håp, men Netanyahu gjør lite for å legge forholdene til rette for dialog. Heller ikke USA ivrer veldig. Obama og Clinton (Hillary) er forsiktige med hvilke tær de trår på.

Det har skjedd andre ting her denne uka. En jødisk familie på fem ble brutalt massakrert. Bosettere. Som alltid når slikt skjer, er vi mange som lurer på hvorfor bosetterne tar sjansen på å slå seg ned på stjålet mark. Vi vet ikke at palestinere står bak drapene, men det er ingen god grunn til å tro noe annet. Det yngste offeret var bare noen måneder gammelt. I Israel har sinnet vært merkbart. Massakren i bosettingen har gjort det enklere for Benjamin Netanyahu å gjennomføre politiske trekk som heller ikke faller i god smak hos den israelske opinionen. Trekk han er nødt til å foreta for å klare å holde sammen en særdeles skjør koalisjon. Nå skal det legges til at Netanyahu denne uka slo sin egen rekord – og er Israels mest upopulære statsminister gjennom tidene. Altså handler han ikke med velsignelse fra israelere flest. Jeg har nemlig en fornemmelse av at israelere flest vil ha fred. Men i mangel av ressurser nok, har jeg ikke belegg for dette. Det er altså bare noe jeg tror.

Idf1

Foto: IDF/Israelske forsvarsstyrker

Onsdag ble et skip lastet med våpen og ammunisjon oppbrakt av den israelske marinen. Ifølge myndighetene var raketter og granater på vei fra Iran, via Syria, til Gaza. Det kan godt stemme. Palestinerne på Gazastripen ønsker fortsetter sin kamp mot Israel. Og i likhet med sivilbefolkningen i israelske byer nær grensa til Gaza, blir Gazas sivilbefolkning jevnlig bombardert av sine fiender.

Idf2

Foto: IDF/Israelske forsvarsstyrker

Som du skjønner – verden er som før – også etter jordskjelvet som rammet Japan.