En gal manns tale til folket

(Manama, Bahrain) Gatene her i Bahrains hovedstad Manama er fylt opp av mennesker som krever forandring. Og det ser ut til at Kong Hamad Ibn Isa al-Khalifa kommer sitt folk i møte. I alle fall delvis. I dag løslot myndighetene politiske fanger. Hvis nå også Kongen kunne gjøre som Kongen av Norge, nemlig la folket bestemme hvem han skal utnevne til statsminister, så er kanskje mye gjort. Det er fortsatt en mulighet for at kongefamilien i Bahrain overlever folkeopprøret. Men da må Kongens fettere og svigersønner ut av regjeringskontorene så raskt som mulig.

Like lydhør for folkeviljen, kan knapt Libyas mektige Oberst sies å være. Muammar al-Gaddafi truer med borgerkrig og det som verre er – utlendinger av vestlig opphav som kommer til å tilrane seg Libyas rikdommer. Han forsøker å sette demonstrantene skikkelig på plass ved å omtale de protesterende massene som narkomane oppviglere.

Gårsdagens korte (24 sekunders) TV-oppvisning var en gal manns verk. Settingen var like absurd som den var håpløs. Han satt der med en lue som kunne vært rappet fra en breikjefta kar i Rallkattlia (du som er ung, får google navnet, og du vil bli ganske overrasket over hva vi alle lo av for tjue år siden). Obersten gikk ikke engang ut av bilen. Han reiste seg ikke opp. Satt bare der med en bjørnef…. på hodet og den svære hvite paraplyen. Alt han ville formidle var at han ikke hadde rømt til Venezuela. At han fortsatt var hjemme. Så slo han sammen paraplyen og TV-showet var slutt. En stund var jeg oppriktig bekymret for Gaddafis mentale helse og tilstedeværelse. Han så ut som en jaget mann.

Men det var i går. I dag var han mer til å kjenne igjen. Han talte til folket som om de ikke har et valg. Som om det kun er han som kan lede libyerne. Obersten som aldri ville bli general, men vet å smykke seg som en (tell medaljene neste gang du ser et bilde av ham i uniform).

Han virker om mulig enda mindre i kontakt med folkets ønsker enn sin langvarige diktatorkollega i nabolandet Egypt – x-president Hosni Mubarak. Han forteller dem det de ikke vil høre. Også han må ha fått med seg at deler av Libyas militære styrker har desertert, og sluttet seg til demonstrantene. Men det ser ut til å prelle av.

Jeg er revolusjonens leder, sa Gaddafi. En slik jobb slutter man ikke i. Man dør i den. Ingen håp om vilje til politiske reformer og demokrati der altså. Hvor lenge står generalene ved Oberstens side? Når vender de militære lederne sin revolusjonshelt ryggen? Også de er avhengige av folket når alt kommer til alt. Både demonstrantene og soldatene vet at øyeblikket er her nå. Jeg tror ikke de kommer til å slippe det. Det er bare et spørsmål om tid.

Når du angriper ditt eget folk med bomber og automatvåpen, svekker du ikke motstanden mot deg som leder. Det er åpenbart. Men ikke for alle. Vi har sett at soldatene vil vekk. Sikkerhetspolitiet er nå de som utgjør den største trusselen, slik sikkerhetspolitiet holdt på i nabolandet da det egyptiske regimet vaklet. De har alt å tape. De som på de aller mest brutale måter har gått diktatorens ærend.

Første gang jeg husker å ha fulgt en av Gaddafis taler, var da han talte til folket etter amerikanernes bombing av hovedstaden Tripoli og flere andre mål i Libya i 1986. Jeg var i regionen for første gang, og fulgte fasinert med. Amerikanerne hadde knust sine mål, som hevn for regimets støtte til et terrorangrep mot diskoteket La Belle i Berlin (frekventert av amerikanske soldater – to amerikanere og en tyrker ble drept – mellom 200 og 300 skadet). Etter de amerikanske angrepene talte Gaddafi som om han var den store seierherren. Som om Libya hadde vunnet et slag amerikanerne var helt overlegne i. Nå skal det sies at hevnen for dette angrepet mot Libya var mer enn brutal. Gaddafis folk stod bak bombingen av PanAm 103 over den skotske byen Lockerbie to år senere. 259 mennesker ble drept.*

Nå dreper han sine egne. Det vil koste ham dyrt.

*Dicobombingen var trolig fremprovosert av et sjøslag mellom den libyske og den amerikanske marinen i Middelhavet noen uker tidligere. Altså er det ikke udiskutabelt hvem den største drittsekken er.