Jeg har sett en revolusjon

(Kairo, Egypt) Portforbudet har allerede vart en stund da jeg går ut i kveldsmørket fra et hotell oppkalt etter Egypts store og avdøde sangstjerne, Umm Khulthum. Utenfor, i en svart bil, venter sjåføren min som avtalt. Jeg har avsluttet en satellittoverført direktesending hjem til Norge, og skal tilbake til mitt eget hotell midt i den egyptiske hovedstaden. Nok en lang arbeidsdag går mot slutten. Det har gått mer eller mindre i ett siden de første bidragene til Nyhetskanalen og TV 2s God Morgen Norge ved daggry.

Ahmed kjører gjennom de nærmest folketomme gatene. Flere steder drar han på i enveiskjørte gater – mot kjøreretningen. Målet er å unngå soldatenes kontrollposter. Noen steder sitter grupper med menn rundt bål fyrt opp på gatehjørner. De røyker og drikker te. Og forsøker å holde varmen i den kjølige Kairokvelden. De er bevæpnet med stokker, sverd og skytevåpen. De stanser oss, sjekker pass og ID, og vinker oss videre i mørket. De er nabolagets voktere. Borgervernet. De som rykket ut da politiet forsvant.

Rundt hotellet står en ring av soldater. Hæren har tatt kritikken om manglende sikkerhet for journalister på alvor. Nå viser de styrke. De slipper meg inn, til tross for portforbudet. Men ingen slipper ut.

Det er bare noen dager situasjonen var helt annerledes, og langt mer dramatisk. Det er bare noen dager siden en kollega ble skutt og drept, en annen påført dødelige knivstikk, og en rekke andre journalister ble skamslått i Kairos gater. Uten at myndighetene gjorde for mye for å stanse volden. Vi har alle opplevd å bli kraftig trakassert de siste par ukene. Det er mange som ikke vil ha oss her. Som helst hadde sett at vi dro. Det ble ikke lettere for myndighetene å stanse demonstrantene så lenge vi var vitner til det hele.

Egypts historie er lang. Jeg skal ikke påberope meg å ha vært tilstede ved en av landets viktigste begivenheter. Men, det moderne Egypt har vært gjennom en revolusjon. Det er vanskelig å se hvordan de politiske og demokratiske reformene Mubarak har lovet, kan stanses nå.

For noen dager siden så jeg folk som slåss med livet som innsats. Tusener gjøv løs på hverandre med steiner, slag- og stikkvåpen. Jeg så unge mennesker falle om. Noen døde. Noen ble hardt skadet. Jeg så hvordan soldatene åpnet ild med skarpt og skjøt med maskingevær inn i menneskemengden et par hundre meter unna. Sporlysene avslørte hvor geværene var. Den egyptiske hæren avviser det hele. TV kanalen Al Jazeera filmet det. Jeg så det.

Hosni Mubarak har ledet dette landet i over tretti år. For mange har det vært betryggende med en sterk mann i Kairo. En som har klart å holde landet sammen. En som har et godt forhold til Vesten, og som respekterer den inngåtte fredsavtalen med nabolandet Israel.

I løpet av det neste halvåret skal egypterne kastes ut på dypt vann. De skal få oppleve demokrati. Virkelig demokrati. Ikke et demokrati hemmet av over to tiår med unntakstilstand og forbud mot politiske partier. Det er i alle fall det som er planen. Det blir spennende for Egypt, og det blir spennende for Verden. Ikke minst nabolandene.