Med hodet over vannet – Down under

(Brisbane, Australia) I noen dager har jeg tråkket rundt i gjørmete gater i Australia. TV 2-fotograf Frode Hoff og jeg har etter fattig evne forsøkt å dokumentere hva en naturkatastrofe gjør med folk som ikke er vant til å takle den slags.

Vincent

Vincent Street i millionbyen Brisbane. Det er byens fattige som har bygd i de flomutsatte områdene. (Foto: Fredrik)

Vi har møtt folk som har mistet alt. Som har sett venner og familie seile av gårde i døden. Som bensinstasjonseieren Martin Warburton i landsbyen Grantham. I delstaten Queensland et par timers kjøring unna millionbyen Brisbane. Landsbyen ble rammet av en innlandstsunami. Vannmassene veltet nedover fjellskråninger. Infernoet måkte ut et gigantisk elveleie og rullet nådeløst mot sine ofre. 15 minutters varsel fikk innbyggerne i Grantham. Men ingen skjønte riktig hva det var som ville treffe dem. Martin var inne på bensinstasjonen da vannet kom fossende nedover gaten. Bygningen var full av vann i løpet av sekunder. Han trakk pusten, dukket under døråpningen og dro seg i sikkerhet opp på taket av bygningen. Der stod han tørt, men som et hjelpeløst vitne til hvordan kunder han kjente klamret seg til flytende biler, før de glapp taket og forsvant. I Grantham forsvant 27 av landsbyens 200 innbyggere. Ingenting vil noensinne bli som før i Grantham.

Mest inntrykk gjorde historien om Jordan Rice fra Toowoomba. Byen som ligger oppe i fjellet utenfor Brisbane, og er kjent over hele Australia for sine vakre hager. Det var lite vakkert ved byen den dagen vannmassene dundret gjennom hovedgatene og rev med seg folk og biler. 13 år gamle Jordan ble fanget sammen med moren og lillebroren på 10. Jordan klamret seg fast til et tre. Da hjelpen kom skjøv han lillebror foran seg. Det tok nok det siste av krefter gutten hadde å tære på, for sekunder senere forsvant han. Moren var hjelpeløs vitne til hvordan sønnen ble borte. De var i byen for å kjøpe ny skoleuniform til Jordan. Om et par uker skulle han begynne på High School. Lillebror ble reddet, men også Jordans mor måtte til slutt gi tapt for naturkreftene.

VincbåT

Fotballbanen på universitetet (Foto: Fredrik)

Ved universitetsområdet i St Cloud lå en båt på land. Et par hundre meter fra elvebredden. Slengt opp av de frådende vannmassene. Sammen med svenske Aftonbladet, leide vi et helikopter for å skaffe oss bedre oversikt over flomområdene. Vi fløy over Wivenhoe-dammen. Området nedenfor stod fortsatt under vann. Dammen var fylt til 200% av kapasiteten. I fjor var den på rundt 20%. Lukene var slått opp på vidt gap for å tømme ut mest mulig før neste nedbørsmengde kommer. Og i følge værmeldingene skjer det om et par dager.

Samtidig med at et område på størrelse med Frankrike og Tyskland ble satt under vann i Australia, ble andre land utsatt for kraftig nedbør. I Brasil er mange hundre drept av jordskred som følge av regnværet. I Sri Lanka har flommen tatt livet av mange ganger så mange mennesker som i Australia. Likevel fokuserer de fleste norske medier på Australia. Vi gir de andre katastrofene oppmerksomhet – men ikke like mye. Grunnen er blant annet likheten mellom vårt eget samfunn og det australske. Vi identifiserer oss lettere med en australsk rekkehusfamilie, enn en familie i en brasiliansk Favela. Eller en familie på landsbygda i Sri Lanka. Alle ofrene er like viktige. Men kanskje er det de som ligner mest på oss som får oss til å våkne. Som får oss til å forstå at klimaet er en utfordring vi alle har et ansvar for å ta på alvor.

Nedbøren flytter seg, og flommen sprer seg til andre steder i Australia. Lenger sørover langs østkysten. Det er ikke sikkert det er over ennå.