Tap i Afghanistan

Julaften 1979 landet sovjetiske okkupasjonssoldater på flyplassen i Kabul. Nesten ti år senere trakk Sovjet seg ut, etter et sviende militært nederlag. Afghanske og utenlandske motstandsgrupper – mujahedin – slo hardt fra seg. Mye takket være amerikanerne, som de siste årene foret motstandsgruppene med våpen. Afghanistan huset i løpet av 80-tallet en av de aller mest voldsomme frontene mellom Kald krig-fiendene USA og Sovjetunionen. Det var i Afghanistan Sovjet tapte den kalde krigen.

Vi kjenner rimelig godt til Afghanistans historie de siste par tusen årene – og vel så det. Helt fra Aleksander den stores hær invaderte mer enn tre hundre år før Kristus, har forskjellige krigsherrer og utenlandske okkupanter forsøkt å ta makten. Djengis Khan, England, India, Sovjet og USA – for å nevne noen. Det varer stort sett ikke lenge. (Aleksander er for øvrig et svært populært navn i Afghanistan).

USA gikk til krig mot Afghanistan sammen med blant andre Norge i 2001. Norske styrker kjempet i front etter at Natos artikkel 5 ble utløst som følge av Al Qaidas angrep på USA 11. september 2001. President George Bush ville i tillegg til å gå til krig mot Al Qaida, også fjerne Taliban fra makten. Den kvinnefiendtlige islamist-gruppen som da styrte Afghanistan skulle straffes for å ha gitt Al Qaida anledning til å bygge opp terrororganisasjonen. Motstanden mot dette prosjektet var nærmest fraværende i Vesten.

Det ble langt vanskeligere enn fryktet. USA og landets allierte (inkludert Norge) fikk aldri skikkelig kontroll over Afghanistan. Nå har de amerikanskledede internasjonale styrkene stått lenger i landet enn sine sovjetiske kolleger på slutten av forrige århundre. Fortsatt uten seier.

En ung britisk løytnant ved navn Winston Churchill var i kamp mot pashtunerne i grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan på tampen av 1800-tallet. Også han ga opp, og forsøkte senere i sine memoarer å advare andre mot å prøve å ta militær kontroll over området. Hans konklusjon var at det var en umulig oppgave. Det er mange gode grunner til ikke å følge alle den forfyllede britiske statsministerens råd. Men han var en smart mann. Hadde noen tatt seg tid til å studere Churchills tekster og Sovjets nederlag før man gikk til krig høsten 2001, kunne kanskje en katastrofe vært unngått.

Til neste år er det 10 år siden invasjonen av Afghanistan. 2011 blir et merkeår. Til sommeren er det ventet at den internasjonale tilbaketrekkingen av kampstyrker vil starte. Obamas mål er at dette skal være fullført innen 2014.

Taliban og andre opprørsgrupper er på offensiven. De aner en seier. Den afghanske sivilbefolkningen ser at de godt utstyrte internasjonale styrkene er i ferd med å starte en tilbaketrekking. De håper eller frykter at Taliban vil seire. Hvorfor skal de ikke gi sin støtte til de som ser ut til å være sterkest? Slik afghanerne har lang tradisjon for å gjøre.

Norge mistet 5 mann i Afghanistan i 2010. Det har vært det tøffeste året for norske soldater så langt. Jeg har hatt gleden av å følge noen av soldatene i kamp i året som gikk. Jeg har planlagt enda flere uker i kampsonen neste år. Målet er å ferdigstille en dokumentarfilm i løpet av året. Det er et spennende prosjekt, som jeg får mulighet til å gjennomføre i en svært spennende tid. Jeg gleder meg, men frykter at det er lite godt nytt det neste året vil bringe fra denne krigen.

Til dere som velger å bruke tid på denne bloggen – både dere som liker det dere leser, og dere som kjefter meg huden full: Jeg ønsker dere alle et riktig Godt Nytt År!