Krigernes brutale sjargong

De snakker om sex, kvinnelige kjønnsorganer og krig i samme åndedrag, soldatene Norge har sendt til Afghanistan. Jeg vet det. Jeg har lyttet til dem mens jeg har sittet presset sammen med de testosteronfylte krigerne i bunnen av en stridsvogn som blir beskutt av fienden. De snakker om #*¤X# og drap. Akkurat slik de amerikanske soldatene jeg reiste til Fallujah i Irak med. Eller de danske soldatene som tok meg med rundt i den afghanske Helmand-provinsen. Vi snakket om det samme vi også – jeg om mine medsoldater i Libanon tidlig på 90-tallet. Og det var for det meste de samme enkle temaene det gikk i på en brakke på Setermoen på midten av 80-tallet. Der stønningen fra en pornofilm aldri var langt unna, og der bladene med kvinner og menn i unevnelige stillinger lå pent stablet i vinduskarmen før sersjantens morgeninspeksjon. Lå pornobladene strødd uryddig utover, fikk en av oss ordre om å legge dem pent sammen. Veggene var dekorert med bilder av russiske stridsvogner og nakne kvinner. Den gang, under den kalde krigen, var dette blant det aller viktigste en soldat i Nord-Norge måtte kjenne igjen – mente vi da. Vi var unge og umodne.

Verden har gått fremover. Det har blitt bedre. I dag er det mange norske kvinner som tjenestegjør i Forsvaret. Det har også endret organisasjonen og kulturen. Filmene og bladene er der – men de grønnkledde kan velge dem bort. Norske soldater blir ikke lenger invadert av porno. Men, de har det til felles med tidligere tiders soldater at de stort sett er unge menn. Og unge menn har ofte begrensede interessesfærer. Det bør ikke overraske veldig. Man må gjerne ønske at soldatene som sendes til Afghanistan ikke skal være umodne, men da må man se litt på snittalderen på de som sendes ut.

Litt forsiktige er soldatene stort sett når de har fått i oppdrag å hale rundt på journalister som med kamera kan dokumentere alt som blir sagt. De vet at både bestemor og kjærester ser TV. De fleste legger bånd på seg. Men etter hvert som de blir vant til oss, og når kameraet er av, faller guarden. Jeg kunne selvfølgelig rapportert om det rølpete språket til de norske, britiske, amerikanske, danske og israelske soldatene, men jeg så vel ikke nyheten.

Mente virkelig soldaten som nå er sitert landet rundt at det er bedre å krige enn å ha sex? Og hvis han mente det, ville han virkelig sagt det? Det er i så fall en mer brutal utlevering av egne seksuelle erfaringer enn av soldatens forhold til krig.

Jokke

I januar ble en norsk 22-åring drept av en bombe i Afghanistan. Medsoldatene fikk trykket opp et eget minnesmerke med avdelingens uoffisielle, og etter forholdene usmakelige, emblem. Et dødninghode med teksten Jokke we will never forget under. Merket bærer med seg et løfte om at soldaten vil bli husket, og kanskje også om hevn. Tanken om at norske soldater ønsker å hevne sine falne kamerater er kanskje vanskelig å forstå langt unna krigen. Men den virker ikke så fjern når du er der sammen med soldatene. Jeg har de siste månedene formidlet bildet og teksten fra jakkemerket i en rekke reportasjer uten at det har opprørt. Det får meg til å tro at folk flest ikke lar seg ryste så veldig. Men, at dødningskallen er beordret fjernet, er en klok avgjørelse. Den burde ikke vært der i utgangspunktet. Symbolet tilhører pirater og banditter.

Telemark Bataljons (TMBN) offisielle avdelingsmerke er et vikingskip. Det bør Forsvaret ledelse huske på når generalene synes det er problematisk at avdelingen benytter andre vikingsymboler.

Likevel. Det som er viktigere enn hvordan norske soldater fremstår i norske medier, er hvordan de fremstår i Afghanistan. Det er viktig at den afghanske sivilbefolkningen har respekt for soldatene. Enda viktigere at de føler at de norske soldatene har respekt for dem – afghanerne. Det er kanskje på tide med et dannelseskurs for norske soldater som sendes ut på vegne av det norske folk. De får oppføre seg som folk – selv om de er soldater i krig.