Drømmekrigen

DrøMmekrigen 001

Anders Sømme Hammer: Drømmekrigen. Hjerter og sinn i Afghanistan og Norge. Oslo: Aschehoug, 2010. 338 sider.

Anders tok på seg den oppgaven NRK, TV 2, Aftenposten, Dagbladet og VG for lengst skulle tatt ansvar for. I 2007 flyttet han til Kabul for å rapportere fra krigen. Norge er i krig i Afghanistan, og ingen større redaksjoner har tatt på seg oppgaven med å opprette permanente korrespondentstillinger i landet. I tre år var Anders den eneste bofaste norske journalisten i det krigsherjede landet. For det fortjener han både heder og ære. Han har klart det vi som bare besøker landet av og til ikke klarer. Han har maktet å komme under huden på afghanerne. Han har rapportert fra den sivile siden av krigen, på en måte undertegnede og andre ikke klarer.

Drømmekrigen er en oppsummering av Anders sitt liv og virke de siste tre årene. Vi får være med ham på reportasjeturer rundt i landet, og vi får del i hans tanker om journalistikk. Han er svært kritisk til både sin egen og kollegers rolle i samarbeid med militære styrker i Afghanistan. Anders driver nærmest med selvpisking når han problematiserer journalisters embedding med soldatene. Han mener at soldater og offiserer i stor grad påvirker innhold og vinkling på oss journalister som reiser rundt med soldatene. Det får stå for hans regning. Selv er jeg aldri i tvil om at min lojalitet til det journalistiske produktet står over lojaliteten til soldatene jeg deler skyttergrav og middag med. For ordens skyld: Hammer navngir undertegnede som en av journalistene som har svært tette bånd til Forsvaret.

Anders er, som de fleste andre som følger utviklingen i Afghanistan tett, svært kritisk til krigen. Han beskriver hvordan situasjonen har forverret seg betydelig de årene han har hatt sin journalistiske base i Kabul. Drømmekrigen er en god bok. Og det er en viktig bok.