Den svartkledde kvinnen i Gaza

(Gaza) -Hamas og Fatah må samarbeide, hvis ikke blir det ikke fred, sier hun. Jeg treffer henne på et lite marked i Khan Younis midt på Gazastripen. En kvinne med heldekkende svart slør og en unge på armen. Den svarte kjolen rekker helt ned i bakken. Hun går med på å svare på noen spørsmål om hva hun synes om varslede fredssamtaler. Jeg ser bare øynene hennes, og må tippe alderen ut fra barnet hun bærer på i den grusomme heten. Kanskje 35 år? Vanskelig å anslå. Hun stiller opp til et TV-intervju under forutsetning at hun får være anonym. Ikke vil hun si hva hun heter, og ansiktssløret vil gjøre det umulig for Hamas å identifisere henne – om gruppen da i det hele tatt følger med på norsk TV. Og bra er det. For hun har tenkt til å ta bladet fra munnen og være kritisk til den islamistiske gruppen som fikk makten etter et demokratisk valg i 2006, og som tilranet seg makten etter en kort borgerkrig året etter.

Hvis det nå blir fredssamtaler, hvem skal snakke på vegne av palestinerne på Gazastripen? Kan de stole på at de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden vil ivareta deres interesser? De mellom halvannen og to millioner menneskene som bor i det som må betegnes som en eneste stor flyktningleir. De har jo på sett og vis smakt litt på frihet. De har sett jødiske bosettere bli kastet ut. De har hatt valg. Og de har sett alt kollapse.

Siden valget i 2006 har de hatt borgerkrig, og opplevd at med Hamas ved roret ble de skjøvet ut i kulden av nær sagt alle. Og de opplevde nok en blodig krig med ny invasjon for halvannet år siden. De lever fortsatt som ofre for en streng israelsk blokade. Over hundre raketter er skutt fra Gaza og inn i Israel i år. Og gjentatte ganger har israelske styrker bombet mål på Gazastripen. Blokaden er visst straff for rakettangrepene. Kollektiv avstraffelse. Det er da viktig å huske på at halvparten av befolkningen er under femten år. Nærmere en million barn straffes altså for rakettangrepene. Det må både de som skyter raketter og de som opprettholder blokaden bære ansvar for.

Blokaden er lettet etter sommerens flotiljebråk. Men det er ikke slik at grensene er åpne og varer flyter fritt. Blant annet nekter Israel å la palestinerne innføre gjødsel, fordi dette kan brukes til produksjon av bomber. Resultatet er at palestinerne ikke kan dyrke frukt og grønnsaker som før. Ifølge FN nektes Gaza-palestinerne adgang til 85% av Gazastripens farvann. Med de ødeleggende konsekvensene det får for fisket.

StøRekolonne

Utenriksminister Jonas Gahr Støres kortesje på vei gjennom grenseovergangen fra Israel og inn i Gaza for en ukes tid siden. Palestinerne er totalt avhengige av internasjonal bistand. Foto: Fredrik

Palestinerne på Gazastripen lever av bistand. De er totalt avhengige av at Norge og andre mer eller mindre like gavmilde nasjoner forsyner dem med livsnødvendige varer. Bistanden gjør det umulig for de som styrer å drive en skikkelig økonomi. Folk får det aller mest nødvendige som bistand. Og særlig mer enn de aller mest nødvendige varene omsettes ikke på Gazastripen for tiden.

Den svartkledde kvinnen på markedet er utålmodig, og vil av gårde før hun havner i trøbbel. Det er få kunder ute. Kombinasjonen hetebølge og Ramadan tvinger folk flest til å holde seg i ro, og da helst på en kjølig plass. Fasten overholdes strengt på Gazastripen. Det betyr at friske voksne heller ikke tar til seg væske gjennom dagen. Islamiseringen av Gaza under Hamas er mer enn tydelig for oss som har vært her noen ganger. Hun sier det som flere undersøkelser har vist at palestinerne på Gaza i stadig større grad mener. -Hamas må gi fra seg makten, sier hun. -Vi vil ha fred med Israel, fortsetter den modige kvinnen. -Vi vil bare leve i fred, gjentar hun før hun forsvinner mellom handelsbodene og blir borte.