Dømt til døden – igjen!

(Jerusalem) Fra avstand har jeg fulgt dagens domsavsigelse i Kongo. Fra avstand, men med interesse. Etter å ha fulgt saken tett det siste året, og tilbrakt forholdsvis mye tid i jungelbyen Kisangani på bredden av Kongo-floden, har jeg blitt kjent med både saken og de to dødsdømte nordmennene.

Det var ikke knyttet særlig stor spenning rundt hvorvidt Tjostolv Moland og Joshua French kom til å bli frikjent eller dømt. Riktignok har French de siste dagene sagt at han håpet på en frikjennelse, men han hadde neppe ventet det. At den kongolesiske presidenten kommer til å benåde de to slik at dommen med det konverteres til fengsel på livstid, hersker det liten tvil om.

Å bli dømt til døden i Kongo høres ikke ut som en særlig lystig nyhet. Men for Moland og French, bærer denne domsavsigelsen med seg godt nytt. Årsaken er at de denne gangen ikke ble dømt for å ha spionert for Norge og den norske kongen. Norge er heller ikke dømt til å betale erstatning. Det gjør forhandlinger mellom Norge og Kongo om en eventuell utlevering enklere. Nå er det ikke lenger snakk om at norske myndigheter må hoste opp absurde beløp som erstatning til den kongolesiske staten. Advokat Morten Furuholmen har tidligere sagt at han fryktet at de to kunne bli sittende i Kongo som gisler inntil Norge innfridde erstatningskravene fra Kongo.

Samtaler mellom norske og kongolesiske myndigheter om utlevering har pågått lenge – i mange måneder. Men reelle forhandlinger kan ikke komme i gang før en rettskraftig dom foreligger. Og rettskraftig er dommen i løpet av et par uker hvis ingen av partene anker. Anker Moland og French dommen fordi de føler seg uskyldig dømt, risikerer de måneder med nye utsettelser før en utleveringsavtale kan forhandles. Aksepterer både de to nordmennene og aktoratet dommen, kan utleveringsforhandlinger starte straks.

I prinsippet kan slike forhandlinger være over på kort tid – uker eller et par måneder. Og det er i utgangspunktet gode nyheter for de to norske fangene som nå risikerer å bli flyttet til et annet fengsel utenfor Kisangani.

Osio-fengselet ligger en kort padletur unna sentralfengselet. Inne i jungelen på den andre siden av floden. Forholdene der er langt tøffere enn det Moland og French har vendt seg til nå. Det siste året har de hatt en celle i et forholdsvis oversiktelig fengsel, med god plass. Et fengsel det har vært mulig å skaffe seg oversikt over, og et fengsel hvor de to norske fangene har fått en særstatus på grunn av stadige besøk og gaveutleveringer til de andre fangene. Med Joshua French i spissen, og ved hjelp av medisinsk utstyr utenifra, har de to drevet sin egen lille klinikk i fengselet. Dette har bidratt til å gi de to en status som igjen har ført til beskyttelse.

Fraktes de over floden, må de begynne på nytt. De må gjøre seg kjent i et hierarki, som skal være langt vanskeligere å lese enn det de møtte i fengselet inne i Kisangani. Osio-fengselet kan av flere grunner være livsfarlig for de to. Som de eneste hvite fangene vil de åpenbart få mye oppmerksomhet. Også uønsket oppmerksomhet. De sanitære forholdene i Osio-fengselet er langt dårligere enn inne i Kisangani. Det betyr at de to i langt større grad eksponeres for sykdommer som i verste fall kan være dødelige. Det Tjostolv Moland og Joshua French kan håpe på, er at kongolesiske myndigheter setter sin ære i å sørge for at de to overlever. Og at de derfor får bli værende i Kisangani til forhandlinger om utlevering er sluttført. At de ikke fraktes over elven og inn i jungelen.

Men så er spørsmålet om norske myndigheter vil ha de to herrene hjem om kort tid. For, uansett hva en eventuell utleveringsavtale måtte inneholde av lovnader overfor Kongo om at de to skal bli sittende i fengsel, må norske myndigheter ta hensyn til mangelen på rettssikkerhet de to er vist under denne prosessen. Vi kan ikke ha nordmenn sittende i fengsel i Norge i en årrekke basert på en rettssak som ikke er i nærheten av å holde minstemål. Hvis saken kan vurderes på nytt i Norge, kan det jo være at juristene ikke kommer frem til samme konklusjon som sine kongolesiske kolleger. Hva med folks rettsoppfatning her hjemme hvis Moland og French går fri? Dette er en vanskelig nøtt for Norge.

Den kongolesiske utenriksministeren antydet i fjor høst at det var viktig at de to sonet minst et par år i Kongo før de eventuelt ble utlevert. Slik at kongoleserne ikke følte at Moland og French slapp straff. Har de først sonet et par-tre år, vil det også være enklere for norske myndigheter å avgjøre at de skal slippes fri på grunn av de ekstreme soningsforholdene.

Men. Tjostolv Moland og Joshua French har sittet fengslet ett år i Kongo. Begge har vært alvorlig syke. Det er ikke sikkert de overlever enda et år eller to innesperret i Kongo.