Norge i krig

(Afghanistan) Det sitter langt inne hos politikerne å innrømme at Norge er i krig. De har sendt soldater halve kloden rundt. Først for å bistå våre allierte med et angrep, så for å bistå med en invasjon og okkupasjon. Men de har ikke vært villige til å innrømme at vi er i krig. Fordi vi rent juridisk ikke er det. Men spør du soldatene på bakken i Afghanistan, er de ikke i tvil. Det er heller ikke jeg etter å ha tilbrakt en del tid ved fronten sammen med soldatene. I min verden er det krig når væpnede styrker angriper og dreper hverandre.

Statsminister Jens Stoltenberg besøkte soldatene i Afghanistan på nasjonaldagen. Mange mener at det var på høy tid. Det er over fire år siden han var her sist. Og han har aldri før satt sin fot i det norske ansvarsområdet nord i Afghanistan. Men nå gjorde han det altså, og han fikk treffe soldatene. Det er sunt for demokratiet at de som sender soldater ut i krigen, også må stå til rette for sine avgjørelser. Det gjør de blant annet ved å snakke med de som daglig står overfor faren for å bli drept, eller mulighetene for at de selv må drepe.

Statsministeren er selvfølgelig godt oppdatert på situasjonen i Afghanistan. Det skulle da også bare mangle. Men ingenting kan fullt ut erstatte verdien av å treffe soldatene ansikt til ansikt. Da jeg spurte Jens Stoltenberg om det ikke var slik at Norge var i krig, gikk han da også lenger enn jeg har hørt han og noen av hans statsråder noen gang har gjort. “Vi deltar jo i krigshandlinger,” svarte Jens Stoltenberg. Norge deltar i krigshandlinger i en krig. Altså er vi i krig. Om ikke i juridisk forstand.

Å høylydt forsvare Norges handlinger i Afghanistan er selvfølgelig ikke uproblematisk for en statsminister som leder en koalisjon som inkluderer tydelige krigsmotstandere. Men så er det vel ingen som har sagt at det å være statsminister skal være så veldig uproblematisk.

“Vi er klar over både at oppdraget har endret karakter, og at det er forbundet med fare å delta i denne type militære operasjoner, og at det er et økende antall trefninger i nord der hvor norske styrker er stasjonert” sa statsministeren. Ja situasjonen har endret seg dramatisk. Det er ikke lenger slik at det er vesentlig tryggere å være soldat i nord enn i sør. Norge har mistet fem soldater i kamp i Afghanistan. Av de 29 soldatene som er skadd, er en håndfull skadet for livet. Soldater dreper, og unngår å bli drept daglig. Det er vanskelig å måle de menneskelige kostnadene på sikt, men kostnadene er der. Noen er lemlestet for livet. Andre vil aldri mer kunne sove en hel natts søvn uten å våkne opp til minner de helst vil bli kvitt. De fleste takler noen måneder i Afghanistan bra. Men ikke alle.

For et par uker siden snakket jeg med en av dem som ser ut til å takle sine tøffe arbeidsoppgaver på en svært god måte. 22 år gamle Morten fra Oslo er skytter på en stormpanservogn. Han har skutt og drept på jobb. Det er blant oppgavene han har. Jeg viste reportasjen om Morten til Jens Stoltenberg, og sørget for at de to traff hverandre før det var duket for pølser og is på 17. mai. Statsministeren understreket at det er en byrde å sende soldater ut i krigen, og at han vet at de gjør en god jobb. Stoltenberg er stolt av soldater som Morten. Soldater som er trent til å drepe, og gjør det når politikerne krever det av dem.