Taliban skal ingen steder – de har god tid

Sist helg satte internasjonale og afghanske styrker i gang den voldsomste offensiven mot Taliban siden 2001. Målet er å ta kontroll over Taliban-kontrollerte byer og landsbyer i Helmand-provinsen, sør i det krigsherjede landet. Det vil de sannsynligvis lykkes med, og de er godt på vei.

Det store spørsmålet er hva de har tenkt til å gjøre når nye områder er erobret. For det er ikke nok soldater i Afghanistan til å bli stående overalt. Når Operasjon Moshtarak (dari for samarbeid) er over, er det viktig at afghanske myndigheter med hjelp fra internasjonale styrker klarer å beholde kontrollen. Hvis ikke rykker Taliban raskt inn i sine gamle posisjoner.

Operasjonen var nøye forhåndsannonsert. Taliban visste at 15,000 soldater (i hovedsak amerikanske, britiske og afghanske styrker) ville iverksette en militær offensiv som har som overordnet mål å overta Talibankontrollerte områder. Forhåndsannonseringen ga sivilbefolkningen en mulighet til å komme seg vekk før kampene satte i gang. Og det ga Talibansoldatene en mulighet til å stikke seg vekk. Talibanledelsen hevder at den manglende motstanden mot offensiven, skyldes et ønske om å skåne sivilbefolkningen for harde kamper i tettbygde strøk.

Noe motstand har det vært, for det meste i form av utlagte veibomber. Amerikanske, britiske og afghanske soldater er drept. Men 15,000 velutstyrte soldater er en betydelig styrke. Derfor var det ingen grunn for Taliban å gå ut i et åpent slag. De har sannsynligvis bedre sjanser hvis de, som de nå har gjort, trekker seg tilbake, for så å sette i gang en egen offensiv når de internasjonale styrkene blir engasjert på annet hold. Og det vil skje. Afghanistan er et stort og mektig land. Det er ikke nok soldater til å holde hver lille kolle. Sentrale myndigheter og internasjonale styrker må ha sivilbefolkningen på sin side hvis de skal lykkes.

Allerede på offensivens andre dag, dundret en NATO-rakett inn i en bygning full av sivile i byen Marjah. 12 sivile ble drept. Det er vanskelig å krige, og uttrykket kirurgisk krigføring er for lengst avskaffet. Men når sivile blir drept og skadet, vinner du dem ikke over på din side. Det er åpenbart.

Dansksoldat

Danske soldater på patrulje i Helmand (foto: Fredrik).

Jeg har vært i Helmand. Jeg har kjørt rundt i det flate ørkenlandskapet i traktene mot Kandahar. Jeg har sett fjellmassivene i nord og den livgivende Helmand-floden som skjærer gjennom det gråbrune støvete landskapet. Og jeg har sett de vakre valmueåkrene, der opiumsvalmuene om et par måneders tid vil stå i full blomst. Taliban sørget i sin tid for å stanse opiumsproduksjonen i det meste av Afghanistan. I dag lever de av den. For opiumsbøndene og landsbyene som er avhengige av inntektene av heroinen som produseres, frykter med god grunn at sentrale afghanske myndigheter vil stanse produksjonen hvis de får kontroll over Helmand. Derfor er det mange av bøndene i provinsen som foretrekker at Taliban står sterkt, og holder både sentrale myndigheter og internasjonale styrker på avstand.

Store afghanske politistyrker er også involvert i operasjon Moshtarak. De skal bidra til organisering og sikring av samfunnet når operasjonen er over, og soldatene trekker seg tilbake. Men er et korrupt afghansk politi virkelig i stand til å løse de ekstremt krevende oppgavene de står overfor i Helmand?

Det er mange grunner til å frykte at Taliban snart er tilbake i Marjah og de andre byene og landsbyene de nå har trukket seg ut av. Mislykkes Operasjon Moshtarak, er det en katastrofe for de internasjonale styrkene i Afghanistan. Dette er selve prøven på om det er mulig å fjerne Taliban fra makten, og beholde kontrollen.

USAs president leker med tanken om snart å starte uttrekkingen av styrker fra det krigsherjede landet. Det er det Taliban venter på. De vet at amerikanerne og landets allierte har hastverk med å komme seg vekk fra den hengemyra av en krig Afghanistan har blitt. Taliban har god tid. De skal ingen andre steder.