Drapet i Kongo

(Den demokratiske republikken Kongo) For noen måneder siden ble en mann skutt og drept her i Kongo. På tiltalebenken sitter to norske menn i 20-åra, som hevder de er uskyldige. Vitneutsagn og bevis som legges frem av aktoratet bidrar til å svekke Tjostolv Moland og Joshua French’ forsvar.

Jeg er i Kongo for å dekke saken mot de to nordmennene for TV2. På plass i et land der hvite europeeres sikkerhet ikke akkurat er høy. Belgiske, amerikanske og britiske kolleger, som er fastboende i dette krigsherjede landet, forteller at de knapt kan bevege seg til fots utendørs på grunn av faren for å bli ranet. En kollega fra BBC fortalte meg hvordan han ble ranet av en væpnet politimann i hovedstaden Kinshasa – i fullt dagslys, og i en gate full av vitner. Mine hvite kolleger snakker om rasisme, en rasisme som rammer hvite.

Europeernes blodige herjinger i Kongo har satt sine spor. Gjennom årevis med kolonistyre og kriger falt kongolesere i kampen mot eller for de hvite. Derfor står vi ikke høyt i kurs. Kongoleserne har sett seg lei på hvite europeere som kommer hit, og slipper unna hvis de gjør noe galt. Derfor er det viktig for myndighetene å sette et eksempel. Derfor krever folk at det de antar er to norske drapsmenn, dømmes med lovens strengeste straff.

Finner domstolen French og Moland skyldige i drap, spionasje (og nå også forakt for retten), kan de to vente seg strenge reaksjoner. Det vet de. Deres håp er selvfølgelig at de klarer å overbevise retten om at de ikke drepte sjåføren eller spionerte for Norge, Uganda eller andre makter. Klarer de ikke det, kan de i beste fall håpe på svært lange fengselsstraffer under svært kummerlige forhold.

Hadde de to tenkt seg godt nok om, hadde de kanskje ikke reist til Kongo. Uansett hva deres egentlige motiv for å reise inn til dette landet var, visste de at de kunne havne i trøbbel. Såpass bør de ha skjønt når de beveger seg inn i en krigssone med våpen og ID-kort fra Forsvaret dinglende rundt halsen. De visste at de kunne havne i trøbbel, og de visste at om de ble arrestert ville soningsforholdene sannsynligvis være direkte jævlige. Likevel var det noe som lokket. Penger? Kanskje. Eventyrlyst? Helt sikkert (det siste må jeg innrømme at jeg kan identifisere meg med).

Enten de er uskyldige eller ikke, er det åpenbart at French og Moland i høyeste grad har havnet i trøbbel – selvforskyldt. Likevel er norske myndigheter på plass i Kisangani. Først og fremst for å se til at de to norske statsborgerne får den behandlingen de har krav på. Men det er trolig lite norske myndigheter vil eller kan foreta seg hvis de to blir dømt, foruten å be om nåde ved en eventuell dødsstraff og eventuelt tilby soning i Norge. Får de to nordmennene livstid i Kongo, må de kanskje belage seg på å bli sittende her resten av livet.